Gå videre til innhold

Siste nytt

  • ​​Hun frøs – og bidro til å endre norsk voldtektslov

    Frysreaksjonen er en biologisk overlevelsesmekanisme der urhjernen aktiveres ved opplevd livsfare, og kroppen reagerer ved å fryse for å øke sjansen for å overleve. Gjennom sin åpenhet på Instagram-kontoen @saarbarhetslegen har hun bidratt til økt kunnskap om frysreaksjon, og vært en tydelig stemme i arbeidet med samtykkeloven. I januar 2026 mottok hun DIXI-prisen for sitt engasjement

  • TikTok-kanalen «Spør om sex»: Mange søker omsorg, trygghet og oppfølging

    At tematikken aftercare nylig toppet seertallene med nær 130.000 visninger, tror sexologisk rådgiver og sosiolog Live Mehlum skyldes et stort behov for emosjonell oppfølging etter sex – særlig blant jenter. – Etter å ha snakket med mange som har vært utsatt, har jeg forstått hvor mye det betyr å føle seg ivaretatt. For flere handler det ikke bare om sex i seg selv, men om trygghet i etterkant.

  • Seksuelle krenkelser på julebord: Ukultur kan skape aksept for overgrep

    Seksuelle krenkelser på julebord: Ukultur kan skape aksept for overgrep Line K. Rødseth, generalsekretær i LMSO, minner om at det er en hårfin balanse mellom seksuelle krenkelser og overgrep – og at manglende bevisstgjøring og ukultur på arbeidsplassen kan være med på å skape aksept for nettopp overgrep. – Alkohol skal ikke brukes som unnskyldning for krenkende atferd.

  • Volden mot kvinner øker: – Vi har et kollektivt ansvar

    Én av fem kvinner i Norge har vært utsatt for voldtekt, og forskning viser en økning i alvorlig vold i nære relasjoner. På den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner minner LMSO om at kampen mot vold er et felles ansvar. Line K. Rødseth i LMSO er ikke overrasket over utviklingen. – Vi har et kollektivt ansvar for å avdekke vold og overgrep – som ofte forekommer samtidig.

  • Vold og overgrep mot barn: Et alvorlig folkehelseproblem

    I dag, 18. november, markeres verdensdagen for forebygging av vold, overgrep og seksuell utnyttelse av barn. Generalsekretær i LMSO, Line K. Rødseth, minner om hvor avgjørende trygge voksne er for at barn skal bli sett og hørt. – For å oppdage tegn på at noe ikke er som det skal, hviler et stort ansvar på de voksne i barnets nærmiljø – som ansatte i barnehage og skole, sier hun.

  • Etterlyser et mer traumesensitivt og samordnet hjelpeapparat

    Nylig gjennomførte LMSO i samarbeid med Preventio og Korus, fagseminaret «Rus og seksuelle overgrep – mellom risiko og mestring». Heidi Hansen er ansatt som erfaringskonsulent ved Prindsen mottakssenter. Hun beskriver et hjelpeapparat som ofte ser mennesker i «biter». – Enten blir du sett som rusbruker, eller som overgrepsoffer – men sjelden som begge deler.

  • «Spør om sex» på TikTok: Skal redusere usikkerhet og tabuer

    «Spør om sex» på TikTok: Skal redusere usikkerhet og tabuer TikTok-kanalen Spør om sex skal bidra til å redusere usikkerhet, misforståelser og tabuer knyttet til temaer som er viktige for ungdom. Her blir tematikker som ofte ikke blir tatt opp i seksualitetsundervisningen eller hjemme løftet fram.

Sosiale medier

Begrepet er ikke juridisk, og vi mener det er både misvisende og problematisk. LMSO støtter stortingsrepresentant Seher Aydar i oppfordringen om å slutte å bruke begrepet “sovevoldtekt”. Når ordet setter fokus på at den utsatte sov, flyttes oppmerksomheten bort fra det som faktisk har skjedd: et seksuelt overgrep uten samtykke. Som @seheraydar skriver: “Det er aldri offerets ansvar å våkne. Det er overgriperens ansvar å ikke begå overgrep.” — I norsk strafferett brukes mer presise formuleringer. Straffeloven § 291 c beskriver dette som voldtekt av en person som er ute av stand til å motsette seg handlingen – for eksempel på grunn av søvn eller rus. Likevel brukes begrepet “sovevoldtekt” hyppig i media, blant annet i dekningen av Høiby-saken. Vi vet også at begrepet har vært brukt i lovarbeid, blant annet av Justis- og beredskapsdepartementet Det bør vi stille spørsmål ved. — Begrepet oppsto i norske medier i 2004, og har siden fått stor utbredelse – Og ifølge Store norske leksikon er begrepet særegent for norsk, og finnes ikke på de fleste andre språk Hvorfor er begrepet "sovevoldtekt" problematisk? • Det kan bagatellisere alvorligheten • Det flytter fokus fra handling til tilstand • I loven brukes formuleringen "ute av stand til å motsette seg handlingen" • Det kan bidra til fordommer Språk påvirker hvordan vi forstår voldtekt – også i rettssystemet. Det kan føre til spørsmål som: “Man skulle tro at man oppfatter et overgrep når det skjer?” Slike forestillinger svekker troverdigheten til utsatte. — Noen redaksjoner har begynt å ta ansvar. NRK har besluttet at de ikke bruker begrepet i Høiby-saken, fordi det ikke er juridisk presist. Vi mener tiden er inne for at resten av media og myndigheter følger etter. — Hva bør vi si i stedet? ✔️ Voldtekt av person ute av stand til å motsette seg handlingen ✔️ Voldtekt av bevisstløs person ✔️ Seksuell omgang uten samtykke ✔️ Voldtekt — Dette handler om retten til å bestemme over egen kropp. Språket vårt former virkeligheten. Derfor bør vi slutte å si «sovevoldtekt». #språkermakt #samtykke #rettssikkerhet #voldtekt #uteavstand

Hvordan kan vi bli bedre til å forstå reaksjoner hos barn og unge som kan ha opplevd overgrep? Gjennom visning av den prisbelønte kortfilmen AKT og en faglig workshop, fikk ansatte ved helsestasjonen og skolehelsetjenesten i Malvik kommune ny kunnskap om dissosiasjon, traumer og hvordan man kan møte barn og unge som trenger hjelp. Seminaret ble ledet av psykoterapeut og LMSOs frivillige John-Tore Eid og helsesykepleier Gudrun Eid Fremstad, og samlet fagpersoner som møter barn og unge fra før fødsel til de går ut av videregående skole. Kortfilmen AKT gir stemme til erfaringer som ofte er vanskelige å sette ord på. Gjennom LMSOs Ressursbank tilbys filmen som del av et helhetlig formidlingsopplegg som brukes mange steder i landet – som utgangspunkt for undervisning og refleksjon om seksuelle overgrep og beskyttelsesreaksjoner som dissosiasjon. 👉 Les mer om seminaret og kortfilmen på LMSO.no, hvor du også kan ta kontakt for booking eller samarbeid.

Har idrettslaget ditt gode rutiner for å beskytte barn? Mange har fått med seg Lyngdal-saken, der en tidligere lagtrener er tiltalt for produksjon og oppbevaring av over 6000 ulovlige filer som fremstiller barn seksuelt. Det er 39 identifiserte ofre i saken, og mannen er tiltalt for fysiske overgrep mot fire av dem. Flere av barna kom i kontakt med ham gjennom idretten. Saker som dette skaper naturlig nok stor bekymring. Mange barn i Norge deltar i organisert idrett, og trygghet i idrettsmiljøer er avgjørende. I dag finnes det flere tiltak som skal bidra til å forebygge overgrep i idretten. For ett år siden lanserte Norges idrettsforbund (NIF) en digital politiattesttjeneste i samarbeid med Politiet og Digipost. Den gjør det vanskeligere å forfalske attester og forenkler arbeidet i klubbene. Samtidig jobber NIF for en lovendring som kan gjøre at idrettslag automatisk varsles dersom en tidligere ren politiattest senere får merknader. Sommeren 2025 kom en ny lov som gir idretten bedre mulighet til å innhente og bruke nødvendige personopplysninger – blant annet om straffedommer og lovbrudd – samt registrere og følge opp bekymringer. Tidligere var mange klubber usikre på hva de hadde lov til etter personvernreglene. Nå er det lovfestet at nødvendig informasjon kan deles internt i idrettsorganisasjonen, med taushetsplikt, for å hindre at overgripere flytter seg mellom klubber. Når mulighetene for bedre bakgrunnssjekk nå er på plass, kan vi alle bidra til at de faktisk brukes i våre lokale idrettslag. Foreldre kan stille disse spørsmålene til idrettslaget sitt: ◻️ Krever klubben politiattest fra alle trenere, ledere og frivillige, bruker de den digitale politiattesttjenesten fra NIF og Politiet – og har klubben en politiattestansvarlig? ◻️ Har alle trenere gjennomført Trenerattesten om barns rettigheter og trygg idrett? ◻️ Vet barn og foreldre hvem de kan kontakte dersom noe føles utrygt, og har klubben rutiner for å håndtere varsler? ◻️ Har klubben tydelige regler for kontakt mellom trenere og barn, f.eks. ved reiser, meldinger og bruk av garderober?

8. mars markerer vi kvinners rettigheter. Samtidig viser ny forskning alvorlige utviklingstrekk i voldtektssaker mot unge jenter i Norge. En ny rapport viser at flere kvinner i Norge rapporterer voldtekt, alvorlig fysisk vold og partnervold enn for ti år siden. Rapporten beskriver også hvordan voldtektssaker mot unge jenter har endret karakter de siste ti årene, blant annet gjennom: • filming av overgrep • bruk av halsgrep • seksuell utpressing på nett Dette er faktorer som kan få store psykiske konsekvenser. Der halsgrep hadde blitt brukt hadde mange opplevd reel dødsangst, sterke smerter, øresus og besvimelse under overgrepet. Ved filming trekkes særlig ydmykelsen og skammen frem. Ansatte ved et overgrepsmottak i Oslo forteller at for mange utsatte kan filmingen av voldtekten – og frykten for at den skal deles videre – oppleves som en større belastning enn den fysiske voldtekten. VG-kommentator Shazia Majid beskriver dette slik: «Før skjedde overgrep i et rom. Nå skjer det på nytt – hver gang filmen deles. Overgrep er ikke lenger bare fysisk. Det er sosialt og digitalt.» Voldtekt kan få alvorlige konsekvenser, blant annet angst, søvnproblemer, posttraumatisk stresslidelse (PTSD), økt bruk av smertestillende og frafall fra skolen. Det er også påvist en sammenheng mellom voldtekt, selvskading og selvmordsforsøk blant unge jenter. Dette er et samfunnsproblem vi må ta på alvor! Seksuelle overgrep bryter grunnleggende menneskerettigheter, og myndighetene har et ansvar for å beskytte borgerne og sikre at utsatte får sine rettigheter oppfylt. Derfor fremmer LMSO tre konkrete krav til myndighetene: 🔹 Forpliktende handlingsplaner i alle kommuner for å forebygge, avdekke og følge opp seksuelle overgrep. 🔹 Støttekoordinering for alle utsatte for seksuelle overgrep, slik at ingen må navigere hjelpeapparatet alene. 🔹 Obligatorisk bruk av sakkyndige med kompetanse på traumer og seksuelle overgrep i alle overgrepssaker som føres for retten. Kilder: Folkehelseinstituttet (2026) – Sammenhengen mellom voldtekt, selvskading og selvmordsforsøk blant unge jenter NKVTS (2025) – Dale mfl., Changes in the prevalence of forcible rape…

Midt i mange alvorlige saker finnes det også noen viktige fremskritt. Her er to utviklinger fra denne uken i arbeidet mot seksuelle overgrep: 🔎 Politiets IT-enhet har i samarbeid med Kripos utviklet etterforskningsverktøyet Ansiktssøk, som nå er tilgjengelig for alle politidistrikt. Verktøyet gjør det mulig å søke etter ansikter opp mot Pass- og ID-kortregisteret og politiets fotoregister, og brukes i arbeidet med å forebygge og etterforske seksuallovbrudd mot barn. Ifølge Kripos har verktøyet allerede bidratt til å identifisere flere barn i alvorlige overgrepssaker. Tidligere hadde bare to etterforskere tilgang til verktøyet, men nå har over 100 etterforskere fra hele landet tilgang. 👉🏼 Dette understøtter LMSOs krav om økt innsats mot digitale seksuelle overgrep, blant annet gjennom styrking av politiets ressurser til etterforskning. ⚖️ Stortinget ber nå regjeringen utrede et lovforslag som skal forby å generere og spre ulovlig innhold, blant annet seksualiserte deepfake-bilder. Deepfakes er manipulerte bilder eller videoer der kunstig intelligens brukes til å få det til å se ut som om en person gjør eller deltar i noe de aldri har gjort. Når dette brukes til å lage seksualisert innhold, kan det være svært krenkende og skadelig. Stortinget ber også regjeringen gjennomgå regelverket for å sikre bedre håndheving, blant annet ved å vurdere bøtelegging av teknologiselskaper som sprer slikt innhold. 👉🏼 Dette støtter LMSOs krav om sterkere innsats mot digitale seksuelle overgrep og spredning av overgrepsmateriale, og bedre beskyttelse av barn og unge på digitale plattformer. (Foto: Glenn Carstens-Peters)

Nylig møtte vi forsker Lea Elias Isen, som nå søker deltakere til en studie om PTSD. Lea er doktorgradsstipendiat ved Københavns Universitet og er denne våren i Oslo for å samle inn data til forskningsprosjektet Language in PTSD (LIP). Vi er glade for å kunne bidra til å spre informasjon om studien. Studien handler om språket hos mennesker som lever med posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Mange som har opplevd overgrep, lever med PTSD og flashbacks. Derfor er det viktig at også personer med overgrepserfaring deltar i forskning, slik at deres erfaringer og perspektiver blir representert. Ved å delta kan du bidra til mer kunnskap om PTSD og hvordan mennesker opplever og beskriver det de går gjennom. Du kan delta dersom du: • har en PTSD-diagnose • opplever flashbacks minst én gang i måneden • opplever flashbacks som varer i minst 30 sekunder (alltid eller noen ganger) • har norsk som morsmål • er over 18 år 📩 Vil du høre mer om studien? Du kan helt uforpliktende kontakte Lea Elias Isen på e-post: lip@ku.dk

Altfor mange kvinner utsettes for vold fra noen de kjenner. Fysisk vold. Psykisk vold. Trusler. Digitale krenkelser. Seksuelle overgrep. Økonomisk utnyttelse. I dag var LMSO med på å dele ut røde knapper med @alliansenrodknapp for å vise støtte til arbeidet mot vold mot kvinner. De fire hullene i knappen representerer områder der innsatsen må styrkes: • rettigheter • hjelpetilbud • forebygging • forskning 🔴 Den røde knappen er et symbol på kampen mot vold mot kvinner. Rødt er kjærlighetens farge - men også et tydelig stopp. LMSO er en av de tilsluttede organisasjonene som støtter Alliansen Rød Knapps politiske krav for å styrke innsatsen mot vold mot kvinner. Vi står sammen mot vold mot kvinner! #stoppvoldmotkvinner #rødknapp #likestilling #menneskerettigheter #forebygging #LMSO

1 av 5 kvinner er blitt voldtatt 3% av menn oppgir å ha blitt voldtatt Vi kan anta at mørketallene er høye Å forebygge overgrep handler om å opprettholde menneskeverdet i samfunnet vårt Samtidig er det god samfunnsøkonomi: det er bedre å forebygge overgrep enn å håndtere konsekvensene i etterkant LMSO krever: 1. En nasjonal strategi for forebygging av seksuelle overgrep 2. Forpliktende handlingsplaner mot seksuelle overgrep i alle kommuner med konkrete tiltak for forebygging, avdekking og oppfølging 3. Obligatorisk opplæring for relevante yrkesgrupper om forebygging, avdekking og håndtering av seksuelle overgrep 4. Styrket innsats mot digitale seksuelle overgrep og bedre beskyttelse av barn og unge 5. Mer forskning som gir økt kunnskap om årsaker, konsekvenser og effektive tiltak. 6. Bedre seksualitetsundervisning og holdningsarbeid i skolen 7. Styrket behandlingstilbud for personer med skadelig seksuell atferd for å forebygge nye overgrep Seksuelle overgrep er et omfattende samfunnsproblem i Norge Overgrep kan forebygges - men det krever systematiske tiltak #LMSO #seksuelleovergrep (Kilder statistikk: Rapport fra Helsedirektoratet februar 2026 og rapport fra Dale et al. 2023)

Vi i LMSO støtter kritikken av bruken av voldtektsmyter i Marius Borg Høiby-saken. Vi savner sakkyndige i rettssalen som kunne lagt frem kunnskap om traumerespons. I retten har forsvarerne sagt: «Man skulle tro at man oppfatter et overgrep når det skjer.» «Man kan tenke intuitivt at dersom man har blitt utsatt for en voldtekt, vil man skjønne det relativt raskt.» Men slik fungerer det ofte ikke. Mange utsatte bruker tid på å erkjenne at det som har skjedd, er et overgrep. Bare rundt ti prosent oppsøker helsehjelp kort tid etterpå - og omtrent like få anmelder. Reaksjoner på seksuelle overgrep kan være flight, fight, freeze - eller fawn. «Fawning» handler om å forsøke å behage eller være medgjørlig for å unngå mer skade. Det kan innebære å smile, godsnakke - eller til og med ha kontakt i etterkant. Denne typen kunnskap må inn i rettssalen. Det handler om rettssikkerhet. Vi kan ikke basere oss på stereotypier om hvordan et «riktig» offer skal oppføre seg. Dersom normale reaksjonsmønstre legges frem som faglig kunnskap i retten, vil etterfølgende atferd i mindre grad kunne gjøres til et spørsmål om troverdighet. Når atferden ligger innenfor det som er faglig anerkjent som vanlige reaksjoner, bør den forstås i lys av dette - ikke brukes mot den utsatte. Vi krever at rettssikkerheten til overgrepsutsatte styrkes. Det må komme nasjonale retningslinjer for traumeinformert etterforskning og rettsprosess, med spesialister på feltet. Rettssikkerhet forutsetter kunnskap. Utsatte skal ikke måtte forklare traumer i en rettssal som mangler traume­kompetanse.

Hvem er vi - og hva jobber vi for? Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) er en medlemsbasert, politisk og religiøst uavhengig interesseorganisasjon. Vi arbeider for å styrke samfunnets forståelse og handlekraft i møte med seksuelle overgrep. Vi jobber for et samfunn som forebygger og avdekker overgrep - og som erkjenner at dette er et alvorlig folkehelseproblem. Sammen med personer med egenerfaring, fagfolk, forskere og andre samfunnsaktører arbeider vi for bedre forebygging, oppfølging og rettssikkerhet. For oss er det viktig at de som rammes: • har sterke rettigheter • får nødvendig oppfølging og behandling • blir hørt som likeverdige stemmer i fag og forskning #LMSO #seksuelleovergrep #forebygging

Anita Værnes Ringkjøb er ny regionsansvarlig i LMSO Nord, og holdt nylig foredrag i sitt nærmiljø. – Det føles givende å representere en organisasjon som løfter stemmer som ofte ikke blir hørt. Å få bidra til mer kunnskap, dialog og endring i eget lokalmiljø betyr mye for meg. Foredraget ga Anita en konkret mulighet til å løfte både LMSOs arbeid og tematikken rundt vold og overgrep. Samtidig fikk hun verdifull innsikt i hva som rører seg i regionen, og hvilke temaer det er særlig behov for å løfte. – Jeg opplevde publikum som åpne, interesserte og respektfulle. Det gjorde det lettere å dele, og jeg satt igjen med en følelse av at budskapet traff og betydde noe for dem som var til stede. Anita jobber også med å kontakte kommuner i Nord-Norge for å kartlegge råd og utvalg knyttet til bruker- og pårørenderepresentanter. LMSO jobber for at alle kommuner skal ha forpliktende handlingsplaner mot seksuelle overgrep – med tydelige tiltak for forebygging, avdekking og oppfølging. Vil du også bli frivillig i LMSO? Meld deg via nettsiden vår, lmso.no 💛

Kontakter