Gå videre til innhold

Siste nytt

  • ​​Hun frøs – og bidro til å endre norsk voldtektslov

    Frysreaksjonen er en biologisk overlevelsesmekanisme der urhjernen aktiveres ved opplevd livsfare, og kroppen reagerer ved å fryse for å øke sjansen for å overleve. Gjennom sin åpenhet på Instagram-kontoen @saarbarhetslegen har hun bidratt til økt kunnskap om frysreaksjon, og vært en tydelig stemme i arbeidet med samtykkeloven. I januar 2026 mottok hun DIXI-prisen for sitt engasjement

  • TikTok-kanalen «Spør om sex»: Mange søker omsorg, trygghet og oppfølging

    At tematikken aftercare nylig toppet seertallene med nær 130.000 visninger, tror sexologisk rådgiver og sosiolog Live Mehlum skyldes et stort behov for emosjonell oppfølging etter sex – særlig blant jenter. – Etter å ha snakket med mange som har vært utsatt, har jeg forstått hvor mye det betyr å føle seg ivaretatt. For flere handler det ikke bare om sex i seg selv, men om trygghet i etterkant.

  • Seksuelle krenkelser på julebord: Ukultur kan skape aksept for overgrep

    Seksuelle krenkelser på julebord: Ukultur kan skape aksept for overgrep Line K. Rødseth, generalsekretær i LMSO, minner om at det er en hårfin balanse mellom seksuelle krenkelser og overgrep – og at manglende bevisstgjøring og ukultur på arbeidsplassen kan være med på å skape aksept for nettopp overgrep. – Alkohol skal ikke brukes som unnskyldning for krenkende atferd.

  • Volden mot kvinner øker: – Vi har et kollektivt ansvar

    Én av fem kvinner i Norge har vært utsatt for voldtekt, og forskning viser en økning i alvorlig vold i nære relasjoner. På den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner minner LMSO om at kampen mot vold er et felles ansvar. Line K. Rødseth i LMSO er ikke overrasket over utviklingen. – Vi har et kollektivt ansvar for å avdekke vold og overgrep – som ofte forekommer samtidig.

  • Vold og overgrep mot barn: Et alvorlig folkehelseproblem

    I dag, 18. november, markeres verdensdagen for forebygging av vold, overgrep og seksuell utnyttelse av barn. Generalsekretær i LMSO, Line K. Rødseth, minner om hvor avgjørende trygge voksne er for at barn skal bli sett og hørt. – For å oppdage tegn på at noe ikke er som det skal, hviler et stort ansvar på de voksne i barnets nærmiljø – som ansatte i barnehage og skole, sier hun.

  • Etterlyser et mer traumesensitivt og samordnet hjelpeapparat

    Nylig gjennomførte LMSO i samarbeid med Preventio og Korus, fagseminaret «Rus og seksuelle overgrep – mellom risiko og mestring». Heidi Hansen er ansatt som erfaringskonsulent ved Prindsen mottakssenter. Hun beskriver et hjelpeapparat som ofte ser mennesker i «biter». – Enten blir du sett som rusbruker, eller som overgrepsoffer – men sjelden som begge deler.

  • «Spør om sex» på TikTok: Skal redusere usikkerhet og tabuer

    «Spør om sex» på TikTok: Skal redusere usikkerhet og tabuer TikTok-kanalen Spør om sex skal bidra til å redusere usikkerhet, misforståelser og tabuer knyttet til temaer som er viktige for ungdom. Her blir tematikker som ofte ikke blir tatt opp i seksualitetsundervisningen eller hjemme løftet fram.

Sosiale medier

Vi vet at undervisning om vold og seksuelle overgrep virker. Så hvorfor får ikke alle barn det? En ny rapport fra @fafoinfo om læringsverktøyet «Jeg vet» dokumenterer tydelig effekt: • Elever får økt kunnskap om vold, overgrep og egne rettigheter • Flere vet hva de kan gjøre – og hvem de kan snakke med • Lærere blir tryggere i undervisningen • Flere melder bekymring videre Særlig på småtrinnet ser vi tydelige resultater. Likevel brukes verktøyet altfor lite. Selv om «Jeg vet» er gratis og digitalt, er det opp til hver enkelt skole om det tas i bruk. 👉 Skal det virkelig være tilfeldig hvilke barn som får denne kunnskapen? På Fafo sin lansering av rapporten var det bred enighet: • Skolen er den eneste arenaen som når alle barn • Undervisning må skje over tid – ikke som enkelttiltak • Lærere trenger trygghet, verktøy og kompetanse • Forebygging kan ikke være basert på ildsjeler LMSO mener: • Alle barn må få god undervisning om vold og overgrep • «Jeg vet» bør tas i bruk i alle skoler • Lærere må få obligatorisk opplæring #forebygging #seksualitetsundervisning #LMSO

Vi bygger nå et nasjonalt erfaringsråd av bruker- og pårørenderepresentanter fra hele landet. Meld deg på via påmeldingsskjema! Dette er for deg med erfaring som utsatt for seksuelle overgrep eller som pårørende. Som medlem får du opplæring i rollen og vil representere LMSOs medlemmer i utviklingen av helse- og tjenestetilbud – i råd, utvalg og andre prosesser. Som representant får du: • Opplæring i rollen • Mulighet til å påvirke tjenester og systemer • En stemme inn i arbeidet mot seksuelle overgrep Hvordan foregår det? Kommuner, fylker og andre aktører inviterer bruker- og pårørenderepresentanter inn i møter, råd og utvalg. Du møter som representant for LMSO, og får støtte og forberedelse i forkant. Møtene kan være digitale eller fysiske, og omfanget er vanligvis 4–6 møter i året. LMSO dekker eventuelle reiseutgifter og gir deg oppfølging underveis. En bruker- eller pårørenderepresentant bruker egne erfaringer til å representere flere – og bidra til bedre tjenester. Dette er en mulighet til å løfte viktige stemmer og være med på å skape endring der det trengs mest. Vil du vite mer? Bli med på et uforpliktende kurs (1,5 time): 📅 5. mai eller 8. mai Kurset er for alle som er nysgjerrige på rollen – du er ikke forpliktet til å bidra selv om du deltar. 👉 Meld deg på her: https://frivillig.no/landsforeningen-mot-seksuelle-overgrep/bli-brukerrrepresentant-eller-parorenderepresentant-i-landforeningen-mot-seksuelle-overgrep

Flere av barna i Lyngdal-saken kom i kontakt med treneren gjennom idretten. Det viser hvor viktig det er å forebygge seksuelle overgrep i idretten. Det finnes gode tiltak – men de må tas i bruk av idrettslagene. Som foreldre kan vi bidra til at gode rutiner faktisk er på plass. Noen ganger er det bare noen tastetrykk som skal til for litt mer ro i magen. Sjekkliste for foreldre: (Kopier gjerne og send til idrettslaget ditt) ⬜ Krever klubben politiattest fra alle trenere, ledere og frivillige, bruker de den digitale politiattesttjenesten fra NIF og Politiet – og har klubben en politiattestansvarlig? ⬜ Har alle trenere gjennomført Trenerattesten om barns rettigheter og trygg idrett? ⬜ Vet barn og foreldre hvem de kan kontakte dersom noe føles utrygt, og har klubben rutiner for å håndtere varsler? ⬜ Har klubben tydelige regler for kontakt mellom trenere og barn, f.eks. ved reiser, meldinger og bruk av garderober? @idrettsforbundet har for tiden en kampanje som heter #tryggpåtrening, og det er mye god informasjon å finne på nettsidene deres #tryggidrett #forebygging #barnsrettigheter #lmso

Hvor trygt det er å være seg selv på skolen, avhenger av hvilken skole du går på. LMSO deltok på lanseringen av @reddbarnas nye rapport om kjønn- og seksualitetsmangfold blant ungdom. Funnene er tydelige: 👉 Hva slags skole du går på, påvirker hvor trygt det er å være seg selv. Ungdom som bryter med normer for kjønn og seksualitet bruker mye energi på å navigere andres forventninger – og mange opplever utenforskap og minoritetsstress. Samtidig ønsker ungdom seg mer kunnskap: • Seksuell grunnkompetanse • Etikk, grenser og samtykke • Undervisning som treffer bredere – og varer over tid I dag er seksualitetsundervisningen ofte for tilfeldig – og for kort. Som det ble sagt: “Du trenger ikke å forstå noen for å respektere deres menneskeverd.” Dette handler ikke bare om kunnskap, men om trygghet, språk og holdninger i klasserommet. 👉 Kjønn og seksualitet må tas på alvor som kunnskapsfelt 👉 Lærere må få kompetanse og trygghet 👉 Undervisningen må skje over tid Alle barn har rett til å være trygge, frie og hele – uansett hvem de er. For LMSO er dette i tråd med et av våre politiske krav: "Bedre seksualitetsundervisning og holdningsarbeid i skolene slik at unge vet hva et seksuelt overgrep er, og kan reflektere rundt, og respektere, sine egne og andres grenser." #seksualitetsundervisning #forebygging #LMSO

Begrepet er ikke juridisk, og vi mener det er både misvisende og problematisk. LMSO støtter stortingsrepresentant Seher Aydar i oppfordringen om å slutte å bruke begrepet “sovevoldtekt”. Når ordet setter fokus på at den utsatte sov, flyttes oppmerksomheten bort fra det som faktisk har skjedd: et seksuelt overgrep uten samtykke. Som @seheraydar skriver: “Det er aldri offerets ansvar å våkne. Det er overgriperens ansvar å ikke begå overgrep.” — I norsk strafferett brukes mer presise formuleringer. Straffeloven § 291 c beskriver dette som voldtekt av en person som er ute av stand til å motsette seg handlingen – for eksempel på grunn av søvn eller rus. Likevel brukes begrepet “sovevoldtekt” hyppig i media, blant annet i dekningen av Høiby-saken. Vi vet også at begrepet har vært brukt i lovarbeid, blant annet av Justis- og beredskapsdepartementet Det bør vi stille spørsmål ved. — Begrepet oppsto i norske medier i 2004, og har siden fått stor utbredelse – Og ifølge Store norske leksikon er begrepet særegent for norsk, og finnes ikke på de fleste andre språk Hvorfor er begrepet "sovevoldtekt" problematisk? • Det kan bagatellisere alvorligheten • Det flytter fokus fra handling til tilstand • I loven brukes formuleringen "ute av stand til å motsette seg handlingen" • Det kan bidra til fordommer Språk påvirker hvordan vi forstår voldtekt – også i rettssystemet. Det kan føre til spørsmål som: “Man skulle tro at man oppfatter et overgrep når det skjer?” Slike forestillinger svekker troverdigheten til utsatte. — Noen redaksjoner har begynt å ta ansvar. NRK har besluttet at de ikke bruker begrepet i Høiby-saken, fordi det ikke er juridisk presist. Vi mener tiden er inne for at resten av media og myndigheter følger etter. — Hva bør vi si i stedet? ✔️ Voldtekt av person ute av stand til å motsette seg handlingen ✔️ Voldtekt av bevisstløs person ✔️ Seksuell omgang uten samtykke ✔️ Voldtekt — Dette handler om retten til å bestemme over egen kropp. Språket vårt former virkeligheten. Derfor bør vi slutte å si «sovevoldtekt». #språkermakt #samtykke #rettssikkerhet #voldtekt #uteavstand

Hvordan kan vi bli bedre til å forstå reaksjoner hos barn og unge som kan ha opplevd overgrep? Gjennom visning av den prisbelønte kortfilmen AKT og en faglig workshop, fikk ansatte ved helsestasjonen og skolehelsetjenesten i Malvik kommune ny kunnskap om dissosiasjon, traumer og hvordan man kan møte barn og unge som trenger hjelp. Seminaret ble ledet av psykoterapeut og LMSOs frivillige John-Tore Eid og helsesykepleier Gudrun Eid Fremstad, og samlet fagpersoner som møter barn og unge fra før fødsel til de går ut av videregående skole. Kortfilmen AKT gir stemme til erfaringer som ofte er vanskelige å sette ord på. Gjennom LMSOs Ressursbank tilbys filmen som del av et helhetlig formidlingsopplegg som brukes mange steder i landet – som utgangspunkt for undervisning og refleksjon om seksuelle overgrep og beskyttelsesreaksjoner som dissosiasjon. 👉 Les mer om seminaret og kortfilmen på LMSO.no, hvor du også kan ta kontakt for booking eller samarbeid.

Har idrettslaget ditt gode rutiner for å beskytte barn? Mange har fått med seg Lyngdal-saken, der en tidligere lagtrener er tiltalt for produksjon og oppbevaring av over 6000 ulovlige filer som fremstiller barn seksuelt. Det er 39 identifiserte ofre i saken, og mannen er tiltalt for fysiske overgrep mot fire av dem. Flere av barna kom i kontakt med ham gjennom idretten. Saker som dette skaper naturlig nok stor bekymring. Mange barn i Norge deltar i organisert idrett, og trygghet i idrettsmiljøer er avgjørende. I dag finnes det flere tiltak som skal bidra til å forebygge overgrep i idretten. For ett år siden lanserte Norges idrettsforbund (NIF) en digital politiattesttjeneste i samarbeid med Politiet og Digipost. Den gjør det vanskeligere å forfalske attester og forenkler arbeidet i klubbene. Samtidig jobber NIF for en lovendring som kan gjøre at idrettslag automatisk varsles dersom en tidligere ren politiattest senere får merknader. Sommeren 2025 kom en ny lov som gir idretten bedre mulighet til å innhente og bruke nødvendige personopplysninger – blant annet om straffedommer og lovbrudd – samt registrere og følge opp bekymringer. Tidligere var mange klubber usikre på hva de hadde lov til etter personvernreglene. Nå er det lovfestet at nødvendig informasjon kan deles internt i idrettsorganisasjonen, med taushetsplikt, for å hindre at overgripere flytter seg mellom klubber. Når mulighetene for bedre bakgrunnssjekk nå er på plass, kan vi alle bidra til at de faktisk brukes i våre lokale idrettslag. Foreldre kan stille disse spørsmålene til idrettslaget sitt: ◻️ Krever klubben politiattest fra alle trenere, ledere og frivillige, bruker de den digitale politiattesttjenesten fra NIF og Politiet – og har klubben en politiattestansvarlig? ◻️ Har alle trenere gjennomført Trenerattesten om barns rettigheter og trygg idrett? ◻️ Vet barn og foreldre hvem de kan kontakte dersom noe føles utrygt, og har klubben rutiner for å håndtere varsler? ◻️ Har klubben tydelige regler for kontakt mellom trenere og barn, f.eks. ved reiser, meldinger og bruk av garderober?

8. mars markerer vi kvinners rettigheter. Samtidig viser ny forskning alvorlige utviklingstrekk i voldtektssaker mot unge jenter i Norge. En ny rapport viser at flere kvinner i Norge rapporterer voldtekt, alvorlig fysisk vold og partnervold enn for ti år siden. Rapporten beskriver også hvordan voldtektssaker mot unge jenter har endret karakter de siste ti årene, blant annet gjennom: • filming av overgrep • bruk av halsgrep • seksuell utpressing på nett Dette er faktorer som kan få store psykiske konsekvenser. Der halsgrep hadde blitt brukt hadde mange opplevd reel dødsangst, sterke smerter, øresus og besvimelse under overgrepet. Ved filming trekkes særlig ydmykelsen og skammen frem. Ansatte ved et overgrepsmottak i Oslo forteller at for mange utsatte kan filmingen av voldtekten – og frykten for at den skal deles videre – oppleves som en større belastning enn den fysiske voldtekten. VG-kommentator Shazia Majid beskriver dette slik: «Før skjedde overgrep i et rom. Nå skjer det på nytt – hver gang filmen deles. Overgrep er ikke lenger bare fysisk. Det er sosialt og digitalt.» Voldtekt kan få alvorlige konsekvenser, blant annet angst, søvnproblemer, posttraumatisk stresslidelse (PTSD), økt bruk av smertestillende og frafall fra skolen. Det er også påvist en sammenheng mellom voldtekt, selvskading og selvmordsforsøk blant unge jenter. Dette er et samfunnsproblem vi må ta på alvor! Seksuelle overgrep bryter grunnleggende menneskerettigheter, og myndighetene har et ansvar for å beskytte borgerne og sikre at utsatte får sine rettigheter oppfylt. Derfor fremmer LMSO tre konkrete krav til myndighetene: 🔹 Forpliktende handlingsplaner i alle kommuner for å forebygge, avdekke og følge opp seksuelle overgrep. 🔹 Støttekoordinering for alle utsatte for seksuelle overgrep, slik at ingen må navigere hjelpeapparatet alene. 🔹 Obligatorisk bruk av sakkyndige med kompetanse på traumer og seksuelle overgrep i alle overgrepssaker som føres for retten. Kilder: Folkehelseinstituttet (2026) – Sammenhengen mellom voldtekt, selvskading og selvmordsforsøk blant unge jenter NKVTS (2025) – Dale mfl., Changes in the prevalence of forcible rape…

Midt i mange alvorlige saker finnes det også noen viktige fremskritt. Her er to utviklinger fra denne uken i arbeidet mot seksuelle overgrep: 🔎 Politiets IT-enhet har i samarbeid med Kripos utviklet etterforskningsverktøyet Ansiktssøk, som nå er tilgjengelig for alle politidistrikt. Verktøyet gjør det mulig å søke etter ansikter opp mot Pass- og ID-kortregisteret og politiets fotoregister, og brukes i arbeidet med å forebygge og etterforske seksuallovbrudd mot barn. Ifølge Kripos har verktøyet allerede bidratt til å identifisere flere barn i alvorlige overgrepssaker. Tidligere hadde bare to etterforskere tilgang til verktøyet, men nå har over 100 etterforskere fra hele landet tilgang. 👉🏼 Dette understøtter LMSOs krav om økt innsats mot digitale seksuelle overgrep, blant annet gjennom styrking av politiets ressurser til etterforskning. ⚖️ Stortinget ber nå regjeringen utrede et lovforslag som skal forby å generere og spre ulovlig innhold, blant annet seksualiserte deepfake-bilder. Deepfakes er manipulerte bilder eller videoer der kunstig intelligens brukes til å få det til å se ut som om en person gjør eller deltar i noe de aldri har gjort. Når dette brukes til å lage seksualisert innhold, kan det være svært krenkende og skadelig. Stortinget ber også regjeringen gjennomgå regelverket for å sikre bedre håndheving, blant annet ved å vurdere bøtelegging av teknologiselskaper som sprer slikt innhold. 👉🏼 Dette støtter LMSOs krav om sterkere innsats mot digitale seksuelle overgrep og spredning av overgrepsmateriale, og bedre beskyttelse av barn og unge på digitale plattformer. (Foto: Glenn Carstens-Peters)

Nylig møtte vi forsker Lea Elias Isen, som nå søker deltakere til en studie om PTSD. Lea er doktorgradsstipendiat ved Københavns Universitet og er denne våren i Oslo for å samle inn data til forskningsprosjektet Language in PTSD (LIP). Vi er glade for å kunne bidra til å spre informasjon om studien. Studien handler om språket hos mennesker som lever med posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Mange som har opplevd overgrep, lever med PTSD og flashbacks. Derfor er det viktig at også personer med overgrepserfaring deltar i forskning, slik at deres erfaringer og perspektiver blir representert. Ved å delta kan du bidra til mer kunnskap om PTSD og hvordan mennesker opplever og beskriver det de går gjennom. Du kan delta dersom du: • har en PTSD-diagnose • opplever flashbacks minst én gang i måneden • opplever flashbacks som varer i minst 30 sekunder (alltid eller noen ganger) • har norsk som morsmål • er over 18 år 📩 Vil du høre mer om studien? Du kan helt uforpliktende kontakte Lea Elias Isen på e-post: lip@ku.dk

Kontakter