Gå videre til innhold

Siste nytt

  • ​​Hun frøs – og bidro til å endre norsk voldtektslov

    Frysreaksjonen er en biologisk overlevelsesmekanisme der urhjernen aktiveres ved opplevd livsfare, og kroppen reagerer ved å fryse for å øke sjansen for å overleve. Gjennom sin åpenhet på Instagram-kontoen @saarbarhetslegen har hun bidratt til økt kunnskap om frysreaksjon, og vært en tydelig stemme i arbeidet med samtykkeloven. I januar 2026 mottok hun DIXI-prisen for sitt engasjement

  • TikTok-kanalen «Spør om sex»: Mange søker omsorg, trygghet og oppfølging

    At tematikken aftercare nylig toppet seertallene med nær 130.000 visninger, tror sexologisk rådgiver og sosiolog Live Mehlum skyldes et stort behov for emosjonell oppfølging etter sex – særlig blant jenter. – Etter å ha snakket med mange som har vært utsatt, har jeg forstått hvor mye det betyr å føle seg ivaretatt. For flere handler det ikke bare om sex i seg selv, men om trygghet i etterkant.

  • Seksuelle krenkelser på julebord: Ukultur kan skape aksept for overgrep

    Seksuelle krenkelser på julebord: Ukultur kan skape aksept for overgrep Line K. Rødseth, generalsekretær i LMSO, minner om at det er en hårfin balanse mellom seksuelle krenkelser og overgrep – og at manglende bevisstgjøring og ukultur på arbeidsplassen kan være med på å skape aksept for nettopp overgrep. – Alkohol skal ikke brukes som unnskyldning for krenkende atferd.

  • Volden mot kvinner øker: – Vi har et kollektivt ansvar

    Én av fem kvinner i Norge har vært utsatt for voldtekt, og forskning viser en økning i alvorlig vold i nære relasjoner. På den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner minner LMSO om at kampen mot vold er et felles ansvar. Line K. Rødseth i LMSO er ikke overrasket over utviklingen. – Vi har et kollektivt ansvar for å avdekke vold og overgrep – som ofte forekommer samtidig.

  • Vold og overgrep mot barn: Et alvorlig folkehelseproblem

    I dag, 18. november, markeres verdensdagen for forebygging av vold, overgrep og seksuell utnyttelse av barn. Generalsekretær i LMSO, Line K. Rødseth, minner om hvor avgjørende trygge voksne er for at barn skal bli sett og hørt. – For å oppdage tegn på at noe ikke er som det skal, hviler et stort ansvar på de voksne i barnets nærmiljø – som ansatte i barnehage og skole, sier hun.

  • Etterlyser et mer traumesensitivt og samordnet hjelpeapparat

    Nylig gjennomførte LMSO i samarbeid med Preventio og Korus, fagseminaret «Rus og seksuelle overgrep – mellom risiko og mestring». Heidi Hansen er ansatt som erfaringskonsulent ved Prindsen mottakssenter. Hun beskriver et hjelpeapparat som ofte ser mennesker i «biter». – Enten blir du sett som rusbruker, eller som overgrepsoffer – men sjelden som begge deler.

  • «Spør om sex» på TikTok: Skal redusere usikkerhet og tabuer

    «Spør om sex» på TikTok: Skal redusere usikkerhet og tabuer TikTok-kanalen Spør om sex skal bidra til å redusere usikkerhet, misforståelser og tabuer knyttet til temaer som er viktige for ungdom. Her blir tematikker som ofte ikke blir tatt opp i seksualitetsundervisningen eller hjemme løftet fram.

Sosiale medier

I går deltok vi på møte på Stortinget sammen med FrP, Redd Barna og Bivrost Film for å følge opp en viktig sak: bruken av undervisningsressursen “Jeg vet”. En Fafo-rapport (2026) viser at «Jeg vet» er et effektivt verktøy i forebygging av vold og seksuelle overgrep mot barn. Ressursen er utviklet av læringsplattform Salaby i samarbeid med @reddbarna, på oppdrag fra Bufdir. På plattformen finner vi filmer laget blant annet av Bivrost Film, med tilhørende undervisningsopplegg utviklet i samarbeid med fagmiljøer. Alt ligger åpent og tilgjengelig på 👉 jegvet.no Likevel er det for få lærere som kjenner til ressursen og tar den i bruk i skolen. I dag er det nemlig kun linket til “Jeg vet” på én av læringsplattformene, nemlig Salaby, som ikke alle skoler har. For at lærere faktisk skal ta ressursen i bruk, må den være tilgjengelig på læringsplattformene de bruker i hverdagen. Hvis ikke, blir det for tidkrevende å finne frem og sette seg inn i. På møtet diskuterte vi blant annet: – hvordan ressursen kan bli tilgjengelig på flere læringsplattformer – hvordan sikre faktisk bruk i skolen – hvem som har ansvar for implementering Når det er utviklet et undervisningsopplegg for barn som dokumentert har effekt, må det sikres at det tas i bruk. Vi vil fortsette å følge opp denne saken. #forebygging #seksuelleovergrep @fremskrittspartiet @fafoinfo

Helse og tjenestetilbudet til de som rammes av seksuelle overgrep må bedres. Mange overgrepsutsatte sliter med å få tilgang til spesialisert behandling og støtte. Tilbudet varierer geografisk, og barn har særlig begrenset tilgang til umiddelbar hjelp. Lange ventetider, mangel på kompetanse, dårlig samordning og økonomiske hindringer gjør at mange ikke får hjelpen de trenger. LMSO krever følgende tiltak: - Støttekoordinering for alle som er utsatt for seksuelle overgrep, slik at de får tilgang til nødvendig hjelp, uten å måtte navigere systemet alene. (Hovedsak 2025/2026) - Likeverdig behandlingstilbud for barn og voksne som opplever seksuelle overgrep - Utsatte for seksuelle overgrep får tilgang til forskningsbasert og oppdatert traumebehandling uavhengig av alder og bosted, for eksempel ved å etablere regionale traumeenheter. - Obligatorisk traumeopplæring for helsepersonell, inkludert tannhelsetjenesten, slik at seksuelle overgrep kan avdekkes tidlig og utsatte får riktig behandling. - Utsatte for seksuelle overgrep får et helhetlig og tilpasset behandlingsforløp, der traumeerfaring får hovedfokus, og hvor det tilrettelegges for god relasjonell ivaretakelse, trygghet og omsorg i behandlingstilbudet. - Mennesker som rammes av seksuelle overgrep skal ha rett til å påvirke egne oppfølgingsløp, slik at hjelpen de får er relevant og tilpasset deres behov. - Grupper som ikke nås av hjelpetilbud får bedre tilgang til hjelp etter å ha opplevd seksuelle overgrep, som personer med funksjonsnedsettelser, personer med prostitusjonserfaring, personer med rusutfordringer, LHBTQI-personer, flyktninger, hjemløse, eldre og menn for å nevne noen. - Hjelpetilbudene tilpasses alle former for seksuelle overgrep, inkludert digitale overgrep og spredning av overgrepsmateriale. - Likeverdig tilgang til fagforankrede hjelpetilbud og lavterskeltilbud i hele landet, med øremerkede midler til å styrke eksisterende aktører som overgrepsmottakene, Statens barnehus, krisesentrene, Nok.-sentrene og SMISO. - Økonomiske barrierer fjernes, slik at utsatte for seksuelle overgrep får tilgang til nødvendig behandling uavhengig av inntekt.

Denne helgen samlet vi medlemmer av Ressursbanken vår i Oslo til to innholdsrike og givende dager Ressursbanken består av frivillige som tilbyr foredrag og andre viktige ressurser for å øke kunnskapen om seksuelle overgrep. Foredragsholderne våre har verdifull kompetanse og erfaring – fra yrkesliv, forskning og egen livserfaring, eller en kombinasjon av disse. Samlingen ga oss mulighet til å videreutvikle innholdsbanken vår, utvide katalogen og sette retning for året som kommer. Det ble også mye latter og godt fellesskap underveis! Vi oppdaterer nettsiden fortløpende med nye foredragsholdere gjennom året. Vi ønsker særlig å komme i kontakt med tjenester i kommunene innen rus, psykisk helse og vold. Våre foredragsholdere er klare for oppdrag og besøker gjerne dere. Du kan booke foredragsholdere til foredrag, kurs, temakvelder eller undervisning – enten fysisk, som videoforedrag eller webinar. Tilbudene passer godt for fagpersoner, studenter og andre som jobber med mennesker i sårbare livssituasjoner. Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon! #LMSO #ressursbanken

Seksuelle overgrep er et omfattende samfunnsproblem. Den siste tiden har mediesaker og rapporter vist hvor omfattende problemet er. Vi i LMSO jobber hver dag for å endre dette – for bedre oppfølging, sterkere rettssikkerhet og mer kunnskap. Men vi er en liten organisasjon med begrensede midler, og i år har vi fått mindre offentlig støtte. Derfor trenger vi flere medlemmer. Du trenger ikke selv være utsatt – alle kan bidra. 💛 Kun 100 kr i året 🎯 Målet vårt er 100 nye medlemmer innen juli Vil du være en av dem? 👉 Bli medlem – lenke i bio Bilde er av generalsekretær Line Kolstad Rødseth, fotografert av Anne Marie Huck

Fullsatt sal i Kulturbadet i Sandnessjøen 💛 Denne uken ble samtalen «Når barndommen rammes av vold og overgrep» gjennomført i Kulturbadet – med en fullsatt sal. LMSO-frivillige Anita Værnes Ringkjøb delte erfaringer fra egen barndom, satt inn i et større samfunnsperspektiv. Gjennom en åpen og ærlig samtale ble det satt ord på hvordan vold og overgrep i barndommen kan påvirke livet videre, hvilke følger det kan gi, og hvorfor dette fortsatt er et tema preget av skam og taushet. Som organisasjon arbeider LMSO for å fremme åpenhet, kunnskap og trygge møteplasser for mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Det er nettopp derfor frivillige som Anita er så viktige – de bidrar med erfaringer og perspektiver som gir økt forståelse og skaper rom for åpenhet. Slike møter minner oss om hvorfor dette arbeidet er så viktig – og hvorfor det må fortsette. Når flere lytter og forstår, tar vi viktige steg videre. Sammen skaper vi mer åpenhet rundt et tema som angår mange.

Trygg idrett er et felles ansvar 🤝 I dag hadde vi et spennende møte med Norges idrettsforbund @idrettsforbundet, hvor vi snakket om vårt felles engasjement for å forebygge og bekjempe seksuelle overgrep. Vi er imponert over det systematiske arbeidet som gjøres for å sikre en trygg barne- og ungdomsidrett – og oppfordrer alle til å ta i bruk de konkrete verktøyene som er utviklet: 🔹 En ny digital politiattesttjeneste som gjør håndteringen enklere, tryggere og mer effektiv 🔹 Den digitale løsningen MittVarsel for mottak og oppfølging av varslingssaker 🔹 Kurset Trygg på trening (i samarbeid med Redd Barna), som gir trenere og frivillige viktig kompetanse om vold og seksuelle overgrep I tillegg utvikles det nå egne tiltak og ressurser for ungdom mellom 13 og 19 år – et viktig og nødvendig arbeid. Norges idrettsforbund har over 2 millioner medlemmer og nær 9000 idrettslag. Vi håper å kunne bidra med våre perspektiver i arbeidet for en tryggere idrett. #tryggidrett #LMSO

Lærer unge nok om grenser og overgrep? Ny forskning setter søkelys på hvor uklare disse grensene kan være. Selv om de fleste er enige om at sex skal være frivillig, skjer det fortsatt mange overgrep – særlig blant unge på fest. En studie av Hannah Helseth og Carolina Överlien fra NKVTS, “A Matter of Miscommunication: Young People’s Understandings of Rape, Sex and What Lies In-Between”, viser at unge ofte forklarer seksuelle krenkelser som «misforståelser». Ansvaret legges ofte på jenta, som forventes å si tydelig nei, mens kroppsspråk og usikkerhet får mindre plass. I praksis kan det være vanskelig å si stopp – særlig i situasjoner preget av press, alkohol og frykt for å ødelegge stemningen. Ofte går det også fort, og det kan være vanskelig å stoppe opp, tolke signaler og kjenne etter hvordan den andre har det. Og hva skjer når grensene ikke oppleves som tydelige? I doktorgraden “After sex: Exploring ambiguity in the aftermath of sex and rape” viser kriminolog Maria Louise Hansen at mange unge sitter igjen med ambivalente følelser etter seksuelle erfaringer. Erfaringer som ikke føles som verken helt greie eller som et klart overgrep – men som likevel etterlater en dårlig følelse. Mange beskriver en opplevelse av å ha mistet kontroll – og legger skyld på seg selv. – Du følte deg ikke sett. Den andre ignorerte signalene dine. Du var redd, men ble ikke møtt på det. Forskningene peker på at forebygging krever mer enn å lære unge å spørre om samtykke. Det handler også om å utfordre kjønnsnormer, snakke om skam, forventninger og makt – og utvikle en seksualkultur der omsorg og oppmerksomhet står i sentrum. Å lære unge å lytte kan være like viktig som å lære dem å spørre. Vi trenger en bedre og mer kontinuerlig seksualitetsundervisning som må inneholde refleksjon om egne og andres grenser. Ikke bare i enkelte klassetrinn, men gjennom hele skoleløpet.

Hvordan møter vi mennesker utsatt for overgrep – og hva ligger bak reaksjonene vi ser? I Melhus kommune ble det gjennomført seminar om overgrep, traumer og reaksjoner for hjelpere i psykisk helse og rus, ledet av Sissel Nervik Fløttum, leder av Ressursbanken, og John-Tore Eid, frivillig i LMSO. Seminaret startet med en introduksjon til LMSO og filmen AKT, etterfulgt av filmvisning, workshop og en felles plenumssamtale. Deltakerne kunne fortelle at de satt igjen med økt bevissthet rundt traumer, dissosiasjon og traumereaksjoner. Mange trekker frem viktigheten av å forstå hva som kan ligge bak påfallende atferd, avvisning eller passivitet. Triggere kan være vanskelige å oppfatte – særlig hos barn – og mange er heller ikke selv bevisste på de traumene de bærer. Dette stiller krav til dem som hjelpere. Mange overgrepsutsatte bærer på skyld og skam, og velger derfor ofte å tie. Derfor er det avgjørende at hjelpere er trygge og lyttende. Samtidig må de som hjelpere tåle pasienten – også når reaksjonene er krevende. Først må de forstå den de skal hjelpe slik denne forstår seg selv, før de kan kople på sin mer-forståelse av fagkunnskap og erfaring. Forebygging av seksuelle overgrep er løftet frem i kommunens handlingsplan, og det ble understreket hvor viktig det er å bruke kunnskapen til LMSO i dette arbeidet. 👉 Ta kontakt for lignende seminar på https://lmso.no/ressursbank/

Sammen med erfaringsbærere, fag, forskning og andre samfunnsaktører arbeider vi for å motarbeide seksuelle overgrep – og for at de av oss som rammes får tilgang til verdig oppfølging og bistand. LMSO jobber for og med mennesker som har vært utsatt for overgrep, deres nærstående, fagfolk, organisasjoner og andre engasjerte. Vi tror på endring gjennom kunnskapsbygging, systematisk påvirkningsarbeid og økt synlighet. Våre mål er at de som rammes av overgrep: - Får sine rettigheter ivaretatt - Får nødvendig oppfølging og behandling - Får mulighet til å øke sin livskvalitet - Blir hørt og likestilt med fag og forskning LMSO arbeider nasjonalt, med landsmøtet som øverste organ. Den daglige driften ivaretas av LMSO's styre og stab, mens frivillige regionsansvarlige følger opp lokale aktiviteter. Medlemmer og frivillige inkluderer utsatte, pårørende, fagpersoner og andre som ønsker å bidra. Man trenger ikke å være utsatt for seksuelle overgrep for å engasjere seg i arbeidet til LMSO. Mer info her: https://lmso.no/interessepolitisk-arbeid/

Vi vet at undervisning om vold og seksuelle overgrep virker. Så hvorfor får ikke alle barn det? En ny rapport fra @fafoinfo om læringsverktøyet «Jeg vet» dokumenterer tydelig effekt: • Elever får økt kunnskap om vold, overgrep og egne rettigheter • Flere vet hva de kan gjøre – og hvem de kan snakke med • Lærere blir tryggere i undervisningen • Flere melder bekymring videre Særlig på småtrinnet ser vi tydelige resultater. Likevel brukes verktøyet altfor lite. Selv om «Jeg vet» er gratis og digitalt, er det opp til hver enkelt skole om det tas i bruk. 👉 Skal det virkelig være tilfeldig hvilke barn som får denne kunnskapen? På Fafo sin lansering av rapporten var det bred enighet: • Skolen er den eneste arenaen som når alle barn • Undervisning må skje over tid – ikke som enkelttiltak • Lærere trenger trygghet, verktøy og kompetanse • Forebygging kan ikke være basert på ildsjeler LMSO mener: • Alle barn må få god undervisning om vold og overgrep • «Jeg vet» bør tas i bruk i alle skoler • Lærere må få obligatorisk opplæring #forebygging #seksualitetsundervisning #LMSO

Vi bygger nå et nasjonalt erfaringsråd av bruker- og pårørenderepresentanter fra hele landet. Meld deg på via påmeldingsskjema! Dette er for deg med erfaring som utsatt for seksuelle overgrep eller som pårørende. Som medlem får du opplæring i rollen og vil representere LMSOs medlemmer i utviklingen av helse- og tjenestetilbud – i råd, utvalg og andre prosesser. Som representant får du: • Opplæring i rollen • Mulighet til å påvirke tjenester og systemer • En stemme inn i arbeidet mot seksuelle overgrep Hvordan foregår det? Kommuner, fylker og andre aktører inviterer bruker- og pårørenderepresentanter inn i møter, råd og utvalg. Du møter som representant for LMSO, og får støtte og forberedelse i forkant. Møtene kan være digitale eller fysiske, og omfanget er vanligvis 4–6 møter i året. LMSO dekker eventuelle reiseutgifter og gir deg oppfølging underveis. En bruker- eller pårørenderepresentant bruker egne erfaringer til å representere flere – og bidra til bedre tjenester. Dette er en mulighet til å løfte viktige stemmer og være med på å skape endring der det trengs mest. Vil du vite mer? Bli med på et uforpliktende kurs (1,5 time): 📅 5. mai eller 8. mai Kurset er for alle som er nysgjerrige på rollen – du er ikke forpliktet til å bidra selv om du deltar. 👉 Meld deg på her: https://frivillig.no/landsforeningen-mot-seksuelle-overgrep/bli-brukerrrepresentant-eller-parorenderepresentant-i-landforeningen-mot-seksuelle-overgrep

Kontakter