Lærer unge nok om grenser og overgrep?
Ny forskning setter søkelys på hvor uklare disse grensene kan være. Selv om de fleste er enige om at sex skal være frivillig, skjer det fortsatt mange overgrep – særlig blant unge på fest.
En studie av Hannah Helseth og Carolina Överlien fra NKVTS, “A Matter of Miscommunication: Young People’s Understandings of Rape, Sex and What Lies In-Between”, viser at unge ofte forklarer seksuelle krenkelser som «misforståelser». Ansvaret legges ofte på jenta, som forventes å si tydelig nei, mens kroppsspråk og usikkerhet får mindre plass. I praksis kan det være vanskelig å si stopp – særlig i situasjoner preget av press, alkohol og frykt for å ødelegge stemningen. Ofte går det også fort, og det kan være vanskelig å stoppe opp, tolke signaler og kjenne etter hvordan den andre har det.
Og hva skjer når grensene ikke oppleves som tydelige?
I doktorgraden “After sex: Exploring ambiguity in the aftermath of sex and rape” viser kriminolog Maria Louise Hansen at mange unge sitter igjen med ambivalente følelser etter seksuelle erfaringer. Erfaringer som ikke føles som verken helt greie eller som et klart overgrep – men som likevel etterlater en dårlig følelse.
Mange beskriver en opplevelse av å ha mistet kontroll – og legger skyld på seg selv.
– Du følte deg ikke sett. Den andre ignorerte signalene dine. Du var redd, men ble ikke møtt på det.
Forskningene peker på at forebygging krever mer enn å lære unge å spørre om samtykke. Det handler også om å utfordre kjønnsnormer, snakke om skam, forventninger og makt – og utvikle en seksualkultur der omsorg og oppmerksomhet står i sentrum. Å lære unge å lytte kan være like viktig som å lære dem å spørre.
Vi trenger en bedre og mer kontinuerlig seksualitetsundervisning som må inneholde refleksjon om egne og andres grenser. Ikke bare i enkelte klassetrinn, men gjennom hele skoleløpet.