Gå videre til innhold

Siste nytt

  • ​​Hun frøs – og bidro til å endre norsk voldtektslov

    Frysreaksjonen er en biologisk overlevelsesmekanisme der urhjernen aktiveres ved opplevd livsfare, og kroppen reagerer ved å fryse for å øke sjansen for å overleve. Gjennom sin åpenhet på Instagram-kontoen @saarbarhetslegen har hun bidratt til økt kunnskap om frysreaksjon, og vært en tydelig stemme i arbeidet med samtykkeloven. I januar 2026 mottok hun DIXI-prisen for sitt engasjement

  • TikTok-kanalen «Spør om sex»: Mange søker omsorg, trygghet og oppfølging

    At tematikken aftercare nylig toppet seertallene med nær 130.000 visninger, tror sexologisk rådgiver og sosiolog Live Mehlum skyldes et stort behov for emosjonell oppfølging etter sex – særlig blant jenter. – Etter å ha snakket med mange som har vært utsatt, har jeg forstått hvor mye det betyr å føle seg ivaretatt. For flere handler det ikke bare om sex i seg selv, men om trygghet i etterkant.

  • Seksuelle krenkelser på julebord: Ukultur kan skape aksept for overgrep

    Seksuelle krenkelser på julebord: Ukultur kan skape aksept for overgrep Line K. Rødseth, generalsekretær i LMSO, minner om at det er en hårfin balanse mellom seksuelle krenkelser og overgrep – og at manglende bevisstgjøring og ukultur på arbeidsplassen kan være med på å skape aksept for nettopp overgrep. – Alkohol skal ikke brukes som unnskyldning for krenkende atferd.

  • Volden mot kvinner øker: – Vi har et kollektivt ansvar

    Én av fem kvinner i Norge har vært utsatt for voldtekt, og forskning viser en økning i alvorlig vold i nære relasjoner. På den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner minner LMSO om at kampen mot vold er et felles ansvar. Line K. Rødseth i LMSO er ikke overrasket over utviklingen. – Vi har et kollektivt ansvar for å avdekke vold og overgrep – som ofte forekommer samtidig.

  • Vold og overgrep mot barn: Et alvorlig folkehelseproblem

    I dag, 18. november, markeres verdensdagen for forebygging av vold, overgrep og seksuell utnyttelse av barn. Generalsekretær i LMSO, Line K. Rødseth, minner om hvor avgjørende trygge voksne er for at barn skal bli sett og hørt. – For å oppdage tegn på at noe ikke er som det skal, hviler et stort ansvar på de voksne i barnets nærmiljø – som ansatte i barnehage og skole, sier hun.

  • Etterlyser et mer traumesensitivt og samordnet hjelpeapparat

    Nylig gjennomførte LMSO i samarbeid med Preventio og Korus, fagseminaret «Rus og seksuelle overgrep – mellom risiko og mestring». Heidi Hansen er ansatt som erfaringskonsulent ved Prindsen mottakssenter. Hun beskriver et hjelpeapparat som ofte ser mennesker i «biter». – Enten blir du sett som rusbruker, eller som overgrepsoffer – men sjelden som begge deler.

  • «Spør om sex» på TikTok: Skal redusere usikkerhet og tabuer

    «Spør om sex» på TikTok: Skal redusere usikkerhet og tabuer TikTok-kanalen Spør om sex skal bidra til å redusere usikkerhet, misforståelser og tabuer knyttet til temaer som er viktige for ungdom. Her blir tematikker som ofte ikke blir tatt opp i seksualitetsundervisningen eller hjemme løftet fram.

Sosiale medier

I forbindelse med Pride-måneden, inviterte Nasjonalt SRHR-nettverk til åpent møte om hvordan vi kan styrke det skeive perspektivet i Norges arbeid med seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR). Et sentralt tema var den nye holdningsundersøkelsen fra Bufdir. Seniorrådgiver Eirik Aimar Engebretsen presenterte funn som gir grunn til bekymring: Flere enn tidligere uttrykker negative holdninger til transpersoner, og den positive utviklingen i holdninger til homofile og lesbiske ser ut til å ha stagnert. Samtidig ser vi økt polarisering, færre som plasserer seg i «midten», og mer motstand mot Pride. Flere av innlederne pekte på at dette ikke skjer i et vakuum. Internasjonalt ser vi sterke og ressursrike aktører som aktivt arbeider mot både skeives rettigheter og seksuelle og reproduktive rettigheter. Denne utviklingen merkes også i Norge, og ses også hos skoleelever som har sosiale medier som hovedkilder. Samtidig var budskapet fra panelet tydelig: Kunnskap, kontakt og menneskemøter virker. Representanter fra @helseutvalget, @skeivungdom, @skeivverden og Rosa kompetanse (@foreningenfri) delte erfaringer fra arbeid i skoler, helsetjenester og lokalsamfunn. Forskning og erfaring viser at det som sterkest påvirker holdninger i positiv retning, er å møte skeive mennesker og høre deres historier. Flere beskrev et tøffere debattklima enn tidligere, men også et økende engasjement for å stå sammen om et samfunn der alle skal kunne leve trygt og fritt, som f.eks, har kommet frem i diskusjonen rundt Pride-flagg på skoler. For LMSO var det verdifullt å delta i en samtale som minnet oss om hvor tett sammenvevd arbeidet for seksuell helse, menneskerettigheter og likeverd er. Takk til Nasjonalt SRHR-nettverk @srhr.no for et viktig arrangement under Pride. 🌈 @oslopride

Det finnes mange ulike måter å reagere på etter et seksuelt overgrep. Reaksjoner kan være psykiske, fysiske, sosiale eller seksuelle. Noen opplever reaksjoner umiddelbart, mens andre først merker dem måneder eller år senere. Det finnes ingen «riktig» måte å reagere på. Reaksjonene varierer fra person til person, og det er ikke nødvendig å kjenne seg igjen i alt som beskrives her. Når reaksjoner påvirker hverdagen eller livskvaliteten over tid, finnes det hjelp og støtte å få. Ingen skal måtte stå alene i det som er vanskelig. 💚 På lmso.no finnes informasjon om reaksjoner, rettigheter og hjelpetilbud etter seksuelle overgrep. #seksuelleovergrep #psykiskhelse #støtte #lmso

Forrige uke deltok vi på en samling i regi av prosjektet Trygg i Oslo, hvor deltakere fikk informasjon om seksuelle overgrep, hjelpetilbud og rettigheter fra Nok Norge, Overgrepsmottaket ved Oslo legevakt, Krisesentersekretariatet og Støttesenter for kriminalitetsutsatte i Oslo politidistrikt. Målet med prosjektet er å forebygge overgrep gjennom kunnskap, og gjøre det lettere å vite hvor man kan få hjelp dersom noe har skjedd med en selv eller noen man kjenner. Vi er stolte av å være en del av dette viktige samarbeidet sammen med Norsk Somalisk Komité, Frimeg, Gatebarnsmor, Grønland Foreldre og Barn Gruppe, Syl Fritidsklubb og Somali Selvhjelp Kvinneforening. Prosjektet er støttet av @stiftelsendam . @nok.norge @krisesentersekretariatet

Vi nærmer oss målet vårt! 💚 Da vi startet medlemskampanjen satte vi oss et mål om 100 nye medlemmer før juli. Nå mangler vi bare 54 medlemmer før vi er i mål. Hvert medlemskap bidrar til at LMSO kan fortsette arbeidet for personer utsatt for seksuelle overgrep, og til å løfte kunnskap, forebygging og politisk påvirkning på feltet. 👉 Bli støttemedlem eller hovedmedlem på lmso.no/medlem til 100 kr i året Tusen takk til alle som allerede har meldt seg inn og støtter arbeidet vårt, og del gjerne!

Begreper som seksuell handling, seksuell omgang og voldtekt kan være vanskelige å forstå og skille fra hverandre. Mange er usikre på hva de ulike begrepene innebærer, og noen vet ikke at det de har vært utsatt for, faktisk kan være definert som et seksuelt overgrep eller en voldtekt etter loven. Kunnskap kan bidra til å gjenkjenne egne erfaringer, forstå rettigheter og gjøre det lettere å støtte andre som har vært utsatt. Sveip for å lære mer ➡️ Kilder: Dinutvei.no, Lovdata og Nok.Norges informasjonsmateriell. #seksuelleovergrep #samtykke #voldtekt

I går ble Marius Borg Høiby i Oslo tingrett dømt for to voldtekter og for mishandling i nære relasjoner. Han ble samtidig frifunnet for to av voldtektstiltalene. Saken har satt søkelys på voldtekt av personer som er ute av stand til å samtykke, samt filming uten samtykke. Vi håper oppmerksomheten rundt disse temaene bidrar til økt kunnskap og forebygging. Bare ja er ja – en person som sover eller er så beruset at vedkommende ikke er i stand til å samtykke, kan ikke samtykke. Vi håper også at den omfattende mediedekningen og debatten rundt saken ikke skremmer utsatte fra å stå frem eller anmelde seksuelle overgrep. Dommen er anket og er derfor ikke rettskraftig. Vi ønsker at dekningen av ankesaken i større grad løfter de faglige og politiske diskusjonene om voldtekt og vold i nære relasjoner. Til slutt vil vi gjerne uttrykke sympati med alle som nå må gjennom en ny runde i retten. Vi vet at dette kan være svært krevende og belastende, særlig for de fornærmede.

Forrige uke arrangerte vi en fagkveld om seksuelle overgrep – fakta, rettigheter og hjelp, i samarbeid med International and Cultural Diversity Organisation (ICDO) og ildsjelen Niema Farah. Kvelden var preget av åpenhet, gode spørsmål og interessante refleksjoner. Temaet engasjerer fortsatt sterkt, og flere deltakere understreket hvor viktig det er at kunnskap om seksuelle overgrep, rettigheter og hjelpetilbud gjøres tilgjengelig for flere. Tusen takk for engasjementet, de gode samtalene og alle refleksjonene som ble delt. 💜

Nylig deltok LMSO på temakvelden «Tillit etter seksuelle overgrep», arrangert av DIXI. Kvelden tok utgangspunkt i TRUST-studien, en pågående nasjonal studie som undersøker hvordan personer utsatt for seksuelle overgrep opplever møtet med familie, venner, hjelpeapparatet og rettsvesenet. Forsker Siri Thoresen fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) presenterte funn om betydningen av sosial støtte etter seksuelle overgrep. Mange overgrepsutsatte hadde fortalt om overgrepet til noen de stolte på. Selv om støtte fra familie og venner var den vanligste reaksjonen, opplevde flere også skyldlegging og negative tilbakemeldinger. Omtrent én av tre ble møtt med påstander om at de hadde vært uansvarlige eller kunne gjort mer for å forhindre overgrepet. Studien viser at slike reaksjoner kan forsterke psykiske plager, mens god sosial støtte kan beskytte mot angst og depresjon. Panelet var enige om at veiledning til familie, venner og pårørende kan ha stor betydning for den utsattes vei videre. Forskning på overgrepsutsattes erfaringer er også viktig for å utvikle bedre tjenester og et mer tillitsvekkende hjelpeapparat. LMSOs generalsekretær Line Kolstad Rødseth deltar i referansegruppen til studien og var også med i panelsamtalen. – Denne studien gir viktig kunnskap om betydningen av sosial støtte etter seksuelle overgrep. Vi trenger slik kunnskap for å forstå hva som skaper tillit, og hvordan utsatte kan møtes på best mulig måte, sier Rødseth. Takk til DIXI, Siri Thoresen og Vivian Dalaker for en viktig og tankevekkende kveld.

I forrige uke deltok LMSO på et seminar om seksuelle krenkelser blant unge jevnaldrende, initiert av OsloMet. UngVold-undersøkelsen fra 2023 viser at seksuelle krenkelser og overgrep blant unge oftest skjer mellom jevnaldrende. I 83 prosent av tilfellene er utøveren på samme alder som den utsatte, og 67 prosent av overgrepene skjer hjemme hos den utsatte eller hos noen vedkommende kjenner. Rus er også ofte involvert. Funnene understreker behovet for mer kunnskap om samtykke, grenser og respekt. Professor Åse Røthing løftet frem hvordan seksualitetsundervisningen i skolen har utviklet seg over tid. Seksuelle overgrep ble først omtalt i læreplanen i 2013, og hun stilte spørsmål ved hvordan unge skal kunne forstå egne grenser dersom undervisningen i hovedsak handler om risiko og forebygging - og i mindre grad om relasjoner, lyst og samtykke. Professor May-Len Skilbrei snakket om hvordan lovverket må utvikles i takt med samfunnets normer og rettsfølelse. Samtykkeloven ble blant annet trukket frem som et viktig verktøy for holdningsendring. Fra Sex og samfunn ble det understreket at mange unge er usikre på hva som er voldtekt, særlig når det gjelder digitale krenkelser. Derfor er det viktig med kunnskap om hvordan samtykke ser ut i praksis – også på nett. For eksempel at nakenbilder av ungdom under 18 år rettslig ses på som seksualiserte bilder av barn. Dagen ble avsluttet med sterke erfaringer fra overlege Martine Rostadmo ved Overgrepsmottaket i Oslo. Hun uttrykte særlig bekymring for gutter utsatt for seksuelle overgrep, fordi det er så mye skam og høy selvmordsrisiko - og de søker sjeldnere hjelp. Rostadmo understreket viktigheten av å ikke gjøre gjerningspersoner til monstre. Det er ofte ikke en «voldtektsmann», men en «voldtektsgutt», sa hun. Ifølge henne forstår ofte ikke overgriperen hva han har gjort. De ser porno når de er veldig unge, som kan påvirke tenningsmønstre. Kvelning er f.eks. veldig normalt i porno, og Rostadmo mener at kvelning under sex bør defineres som vold. Seminaret minnet oss om hvor viktig det er å snakke med unge om samtykke, seksualitet, kjønnsnormer og relasjoner – lenge før grensene blir overskredet.

På onsdag var LMSO og flere av våre støttespillere samlet i Bergen for å se det sterke teaterstykket om Pelicot-rettssaken under Festspillene – og det var sterk kost! Forestillingen viser på en rystende måte hvordan seksuelle overgrep kan påvirke den utsatte, de nærmeste og samfunnet rundt. Samtidig forteller den historien om hvordan Gisèle Pelicot nektet å la seg knekke av skammen, og i stedet valgte å stå frem slik at skammen kunne skifte side. Publikum i Johanneskirken fikk oppleve sterke skuespillerprestasjoner fra blant andre Ellen Horn, Ane Dahl Torp og Sara Khorami i den over fire timer lange forestillingen. Alle billettinntektene fra forestillingen i Bergen går til LMSO, og vi er utrolig takknemlige for alle som har kjøpt billett. Støtten deres bidrar til vårt arbeid for utsatte og til kampen mot seksuelle overgrep. 💜

Kontakter