Siste nytt

• 

  10. februar 2026 13:00

  ​​Hun frøs – og bidro til å endre norsk voldtektslov

  Frysreaksjonen er en biologisk overlevelsesmekanisme der urhjernen aktiveres ved opplevd livsfare, og kroppen reagerer ved å fryse for å øke sjansen for å overleve. Gjennom sin åpenhet på Instagram-kontoen @saarbarhetslegen har hun bidratt til økt kunnskap om frysreaksjon, og vært en tydelig stemme i arbeidet med samtykkeloven. I januar 2026 mottok hun DIXI-prisen for sitt engasjement

• TikTok-kanalen «Spør om sex»: Mange søker omsorg, trygghet og oppfølging

  21. januar 2026 16:58

  At tematikken aftercare nylig toppet seertallene med nær 130.000 visninger, tror sexologisk rådgiver og sosiolog Live Mehlum skyldes et stort behov for emosjonell oppfølging etter sex – særlig blant jenter. – Etter å ha snakket med mange som har vært utsatt, har jeg forstått hvor mye det betyr å føle seg ivaretatt. For flere handler det ikke bare om sex i seg selv, men om trygghet i etterkant.

  

• Seksuelle krenkelser på julebord: Ukultur kan skape aksept for overgrep

  8. desember 2025 12:26

  Seksuelle krenkelser på julebord: Ukultur kan skape aksept for overgrep Line K. Rødseth, generalsekretær i LMSO, minner om at det er en hårfin balanse mellom seksuelle krenkelser og overgrep – og at manglende bevisstgjøring og ukultur på arbeidsplassen kan være med på å skape aksept for nettopp overgrep. – Alkohol skal ikke brukes som unnskyldning for krenkende atferd.

  

• Volden mot kvinner øker: – Vi har et kollektivt ansvar

  25. november 2025 14:49

  Én av fem kvinner i Norge har vært utsatt for voldtekt, og forskning viser en økning i alvorlig vold i nære relasjoner. På den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner minner LMSO om at kampen mot vold er et felles ansvar. Line K. Rødseth i LMSO er ikke overrasket over utviklingen. – Vi har et kollektivt ansvar for å avdekke vold og overgrep – som ofte forekommer samtidig.

  

• Vold og overgrep mot barn: Et alvorlig folkehelseproblem

  18. november 2025 07:00

  I dag, 18. november, markeres verdensdagen for forebygging av vold, overgrep og seksuell utnyttelse av barn. Generalsekretær i LMSO, Line K. Rødseth, minner om hvor avgjørende trygge voksne er for at barn skal bli sett og hørt. – For å oppdage tegn på at noe ikke er som det skal, hviler et stort ansvar på de voksne i barnets nærmiljø – som ansatte i barnehage og skole, sier hun.

  

• Etterlyser et mer traumesensitivt og samordnet hjelpeapparat

  30. oktober 2025 11:12

  Nylig gjennomførte LMSO i samarbeid med Preventio og Korus, fagseminaret «Rus og seksuelle overgrep – mellom risiko og mestring». Heidi Hansen er ansatt som erfaringskonsulent ved Prindsen mottakssenter. Hun beskriver et hjelpeapparat som ofte ser mennesker i «biter». – Enten blir du sett som rusbruker, eller som overgrepsoffer – men sjelden som begge deler.

  

• «Spør om sex» på TikTok: Skal redusere usikkerhet og tabuer

  16. oktober 2025 13:56

  «Spør om sex» på TikTok: Skal redusere usikkerhet og tabuer TikTok-kanalen Spør om sex skal bidra til å redusere usikkerhet, misforståelser og tabuer knyttet til temaer som er viktige for ungdom. Her blir tematikker som ofte ikke blir tatt opp i seksualitetsundervisningen eller hjemme løftet fram.

  

Sosiale medier

Lærer unge nok om grenser og overgrep? Ny forskning setter søkelys på hvor uklare disse grensene kan være. Selv om de fleste er enige om at sex skal være frivillig, skjer det fortsatt mange overgrep – særlig blant unge på fest. En studie av Hannah Helseth og Carolina Överlien fra NKVTS, “A Matter of Miscommunication: Young People’s Understandings of Rape, Sex and What Lies In-Between”, viser at unge ofte forklarer seksuelle krenkelser som «misforståelser». Ansvaret legges ofte på jenta, som forventes å si tydelig nei, mens kroppsspråk og usikkerhet får mindre plass. I praksis kan det være vanskelig å si stopp – særlig i situasjoner preget av press, alkohol og frykt for å ødelegge stemningen. Ofte går det også fort, og det kan være vanskelig å stoppe opp, tolke signaler og kjenne etter hvordan den andre har det. Og hva skjer når grensene ikke oppleves som tydelige? I doktorgraden “After sex: Exploring ambiguity in the aftermath of sex and rape” viser kriminolog Maria Louise Hansen at mange unge sitter igjen med ambivalente følelser etter seksuelle erfaringer. Erfaringer som ikke føles som verken helt greie eller som et klart overgrep – men som likevel etterlater en dårlig følelse. Mange beskriver en opplevelse av å ha mistet kontroll – og legger skyld på seg selv. – Du følte deg ikke sett. Den andre ignorerte signalene dine. Du var redd, men ble ikke møtt på det. Forskningene peker på at forebygging krever mer enn å lære unge å spørre om samtykke. Det handler også om å utfordre kjønnsnormer, snakke om skam, forventninger og makt – og utvikle en seksualkultur der omsorg og oppmerksomhet står i sentrum. Å lære unge å lytte kan være like viktig som å lære dem å spørre. Vi trenger en bedre og mer kontinuerlig seksualitetsundervisning som må inneholde refleksjon om egne og andres grenser. Ikke bare i enkelte klassetrinn, men gjennom hele skoleløpet.

lmso_motovergrep

Hvordan møter vi mennesker utsatt for overgrep – og hva ligger bak reaksjonene vi ser? I Melhus kommune ble det gjennomført seminar om overgrep, traumer og reaksjoner for hjelpere i psykisk helse og rus, ledet av Sissel Nervik Fløttum, leder av Ressursbanken, og John-Tore Eid, frivillig i LMSO. Seminaret startet med en introduksjon til LMSO og filmen AKT, etterfulgt av filmvisning, workshop og en felles plenumssamtale. Deltakerne kunne fortelle at de satt igjen med økt bevissthet rundt traumer, dissosiasjon og traumereaksjoner. Mange trekker frem viktigheten av å forstå hva som kan ligge bak påfallende atferd, avvisning eller passivitet. Triggere kan være vanskelige å oppfatte – særlig hos barn – og mange er heller ikke selv bevisste på de traumene de bærer. Dette stiller krav til dem som hjelpere. Mange overgrepsutsatte bærer på skyld og skam, og velger derfor ofte å tie. Derfor er det avgjørende at hjelpere er trygge og lyttende. Samtidig må de som hjelpere tåle pasienten – også når reaksjonene er krevende. Først må de forstå den de skal hjelpe slik denne forstår seg selv, før de kan kople på sin mer-forståelse av fagkunnskap og erfaring. Forebygging av seksuelle overgrep er løftet frem i kommunens handlingsplan, og det ble understreket hvor viktig det er å bruke kunnskapen til LMSO i dette arbeidet. 👉 Ta kontakt for lignende seminar på https://lmso.no/ressursbank/

lmso_motovergrep

Sammen med erfaringsbærere, fag, forskning og andre samfunnsaktører arbeider vi for å motarbeide seksuelle overgrep – og for at de av oss som rammes får tilgang til verdig oppfølging og bistand. LMSO jobber for og med mennesker som har vært utsatt for overgrep, deres nærstående, fagfolk, organisasjoner og andre engasjerte. Vi tror på endring gjennom kunnskapsbygging, systematisk påvirkningsarbeid og økt synlighet. Våre mål er at de som rammes av overgrep: - Får sine rettigheter ivaretatt - Får nødvendig oppfølging og behandling - Får mulighet til å øke sin livskvalitet - Blir hørt og likestilt med fag og forskning LMSO arbeider nasjonalt, med landsmøtet som øverste organ. Den daglige driften ivaretas av LMSO's styre og stab, mens frivillige regionsansvarlige følger opp lokale aktiviteter. Medlemmer og frivillige inkluderer utsatte, pårørende, fagpersoner og andre som ønsker å bidra. Man trenger ikke å være utsatt for seksuelle overgrep for å engasjere seg i arbeidet til LMSO. Mer info her: https://lmso.no/interessepolitisk-arbeid/

lmso_motovergrep

Vi vet at undervisning om vold og seksuelle overgrep virker. Så hvorfor får ikke alle barn det? En ny rapport fra @fafoinfo om læringsverktøyet «Jeg vet» dokumenterer tydelig effekt: • Elever får økt kunnskap om vold, overgrep og egne rettigheter • Flere vet hva de kan gjøre – og hvem de kan snakke med • Lærere blir tryggere i undervisningen • Flere melder bekymring videre Særlig på småtrinnet ser vi tydelige resultater. Likevel brukes verktøyet altfor lite. Selv om «Jeg vet» er gratis og digitalt, er det opp til hver enkelt skole om det tas i bruk. 👉 Skal det virkelig være tilfeldig hvilke barn som får denne kunnskapen? På Fafo sin lansering av rapporten var det bred enighet: • Skolen er den eneste arenaen som når alle barn • Undervisning må skje over tid – ikke som enkelttiltak • Lærere trenger trygghet, verktøy og kompetanse • Forebygging kan ikke være basert på ildsjeler LMSO mener: • Alle barn må få god undervisning om vold og overgrep • «Jeg vet» bør tas i bruk i alle skoler • Lærere må få obligatorisk opplæring #forebygging #seksualitetsundervisning #LMSO

lmso_motovergrep

Vi bygger nå et nasjonalt erfaringsråd av bruker- og pårørenderepresentanter fra hele landet. Meld deg på via påmeldingsskjema! Dette er for deg med erfaring som utsatt for seksuelle overgrep eller som pårørende. Som medlem får du opplæring i rollen og vil representere LMSOs medlemmer i utviklingen av helse- og tjenestetilbud – i råd, utvalg og andre prosesser. Som representant får du: • Opplæring i rollen • Mulighet til å påvirke tjenester og systemer • En stemme inn i arbeidet mot seksuelle overgrep Hvordan foregår det? Kommuner, fylker og andre aktører inviterer bruker- og pårørenderepresentanter inn i møter, råd og utvalg. Du møter som representant for LMSO, og får støtte og forberedelse i forkant. Møtene kan være digitale eller fysiske, og omfanget er vanligvis 4–6 møter i året. LMSO dekker eventuelle reiseutgifter og gir deg oppfølging underveis. En bruker- eller pårørenderepresentant bruker egne erfaringer til å representere flere – og bidra til bedre tjenester. Dette er en mulighet til å løfte viktige stemmer og være med på å skape endring der det trengs mest. Vil du vite mer? Bli med på et uforpliktende kurs (1,5 time): 📅 5. mai eller 8. mai Kurset er for alle som er nysgjerrige på rollen – du er ikke forpliktet til å bidra selv om du deltar. 👉 Meld deg på her: https://frivillig.no/landsforeningen-mot-seksuelle-overgrep/bli-brukerrrepresentant-eller-parorenderepresentant-i-landforeningen-mot-seksuelle-overgrep

lmso_motovergrep

Vi står med de utsatte – og retter en viktig oppfordring til media. #LMSO

lmso_motovergrep

Flere av barna i Lyngdal-saken kom i kontakt med treneren gjennom idretten. Det viser hvor viktig det er å forebygge seksuelle overgrep i idretten. Det finnes gode tiltak – men de må tas i bruk av idrettslagene. Som foreldre kan vi bidra til at gode rutiner faktisk er på plass. Noen ganger er det bare noen tastetrykk som skal til for litt mer ro i magen. Sjekkliste for foreldre: (Kopier gjerne og send til idrettslaget ditt) ⬜ Krever klubben politiattest fra alle trenere, ledere og frivillige, bruker de den digitale politiattesttjenesten fra NIF og Politiet – og har klubben en politiattestansvarlig? ⬜ Har alle trenere gjennomført Trenerattesten om barns rettigheter og trygg idrett? ⬜ Vet barn og foreldre hvem de kan kontakte dersom noe føles utrygt, og har klubben rutiner for å håndtere varsler? ⬜ Har klubben tydelige regler for kontakt mellom trenere og barn, f.eks. ved reiser, meldinger og bruk av garderober? @idrettsforbundet har for tiden en kampanje som heter #tryggpåtrening, og det er mye god informasjon å finne på nettsidene deres #tryggidrett #forebygging #barnsrettigheter #lmso

lmso_motovergrep

Hvor trygt det er å være seg selv på skolen, avhenger av hvilken skole du går på. LMSO deltok på lanseringen av @reddbarnas nye rapport om kjønn- og seksualitetsmangfold blant ungdom. Funnene er tydelige: 👉 Hva slags skole du går på, påvirker hvor trygt det er å være seg selv. Ungdom som bryter med normer for kjønn og seksualitet bruker mye energi på å navigere andres forventninger – og mange opplever utenforskap og minoritetsstress. Samtidig ønsker ungdom seg mer kunnskap: • Seksuell grunnkompetanse • Etikk, grenser og samtykke • Undervisning som treffer bredere – og varer over tid I dag er seksualitetsundervisningen ofte for tilfeldig – og for kort. Som det ble sagt: “Du trenger ikke å forstå noen for å respektere deres menneskeverd.” Dette handler ikke bare om kunnskap, men om trygghet, språk og holdninger i klasserommet. 👉 Kjønn og seksualitet må tas på alvor som kunnskapsfelt 👉 Lærere må få kompetanse og trygghet 👉 Undervisningen må skje over tid Alle barn har rett til å være trygge, frie og hele – uansett hvem de er. For LMSO er dette i tråd med et av våre politiske krav: "Bedre seksualitetsundervisning og holdningsarbeid i skolene slik at unge vet hva et seksuelt overgrep er, og kan reflektere rundt, og respektere, sine egne og andres grenser." #seksualitetsundervisning #forebygging #LMSO

lmso_motovergrep

👉Bli kjent med menneskene bak Landsforeningen mot seksuelle overgrep. Vi er en interesseorganisasjon som jobber for å forebygge overgrep, styrke hjelpeapparatet og sikre bedre rettssikkerhet for utsatte. Vi er stolte av å arbeide med dette viktige feltet.

lmso_motovergrep

Begrepet er ikke juridisk, og vi mener det er både misvisende og problematisk. LMSO støtter stortingsrepresentant Seher Aydar i oppfordringen om å slutte å bruke begrepet “sovevoldtekt”. Når ordet setter fokus på at den utsatte sov, flyttes oppmerksomheten bort fra det som faktisk har skjedd: et seksuelt overgrep uten samtykke. Som @seheraydar skriver: “Det er aldri offerets ansvar å våkne. Det er overgriperens ansvar å ikke begå overgrep.” — I norsk strafferett brukes mer presise formuleringer. Straffeloven § 291 c beskriver dette som voldtekt av en person som er ute av stand til å motsette seg handlingen – for eksempel på grunn av søvn eller rus. Likevel brukes begrepet “sovevoldtekt” hyppig i media, blant annet i dekningen av Høiby-saken. Vi vet også at begrepet har vært brukt i lovarbeid, blant annet av Justis- og beredskapsdepartementet Det bør vi stille spørsmål ved. — Begrepet oppsto i norske medier i 2004, og har siden fått stor utbredelse – Og ifølge Store norske leksikon er begrepet særegent for norsk, og finnes ikke på de fleste andre språk Hvorfor er begrepet "sovevoldtekt" problematisk? • Det kan bagatellisere alvorligheten • Det flytter fokus fra handling til tilstand • I loven brukes formuleringen "ute av stand til å motsette seg handlingen" • Det kan bidra til fordommer Språk påvirker hvordan vi forstår voldtekt – også i rettssystemet. Det kan føre til spørsmål som: “Man skulle tro at man oppfatter et overgrep når det skjer?” Slike forestillinger svekker troverdigheten til utsatte. — Noen redaksjoner har begynt å ta ansvar. NRK har besluttet at de ikke bruker begrepet i Høiby-saken, fordi det ikke er juridisk presist. Vi mener tiden er inne for at resten av media og myndigheter følger etter. — Hva bør vi si i stedet? ✔️ Voldtekt av person ute av stand til å motsette seg handlingen ✔️ Voldtekt av bevisstløs person ✔️ Seksuell omgang uten samtykke ✔️ Voldtekt — Dette handler om retten til å bestemme over egen kropp. Språket vårt former virkeligheten. Derfor bør vi slutte å si «sovevoldtekt». #språkermakt #samtykke #rettssikkerhet #voldtekt #uteavstand

lmso_motovergrep

Hvordan kan vi bli bedre til å forstå reaksjoner hos barn og unge som kan ha opplevd overgrep? Gjennom visning av den prisbelønte kortfilmen AKT og en faglig workshop, fikk ansatte ved helsestasjonen og skolehelsetjenesten i Malvik kommune ny kunnskap om dissosiasjon, traumer og hvordan man kan møte barn og unge som trenger hjelp. Seminaret ble ledet av psykoterapeut og LMSOs frivillige John-Tore Eid og helsesykepleier Gudrun Eid Fremstad, og samlet fagpersoner som møter barn og unge fra før fødsel til de går ut av videregående skole. Kortfilmen AKT gir stemme til erfaringer som ofte er vanskelige å sette ord på. Gjennom LMSOs Ressursbank tilbys filmen som del av et helhetlig formidlingsopplegg som brukes mange steder i landet – som utgangspunkt for undervisning og refleksjon om seksuelle overgrep og beskyttelsesreaksjoner som dissosiasjon. 👉 Les mer om seminaret og kortfilmen på LMSO.no, hvor du også kan ta kontakt for booking eller samarbeid.

lmso_motovergrep

Har idrettslaget ditt gode rutiner for å beskytte barn? Mange har fått med seg Lyngdal-saken, der en tidligere lagtrener er tiltalt for produksjon og oppbevaring av over 6000 ulovlige filer som fremstiller barn seksuelt. Det er 39 identifiserte ofre i saken, og mannen er tiltalt for fysiske overgrep mot fire av dem. Flere av barna kom i kontakt med ham gjennom idretten. Saker som dette skaper naturlig nok stor bekymring. Mange barn i Norge deltar i organisert idrett, og trygghet i idrettsmiljøer er avgjørende. I dag finnes det flere tiltak som skal bidra til å forebygge overgrep i idretten. For ett år siden lanserte Norges idrettsforbund (NIF) en digital politiattesttjeneste i samarbeid med Politiet og Digipost. Den gjør det vanskeligere å forfalske attester og forenkler arbeidet i klubbene. Samtidig jobber NIF for en lovendring som kan gjøre at idrettslag automatisk varsles dersom en tidligere ren politiattest senere får merknader. Sommeren 2025 kom en ny lov som gir idretten bedre mulighet til å innhente og bruke nødvendige personopplysninger – blant annet om straffedommer og lovbrudd – samt registrere og følge opp bekymringer. Tidligere var mange klubber usikre på hva de hadde lov til etter personvernreglene. Nå er det lovfestet at nødvendig informasjon kan deles internt i idrettsorganisasjonen, med taushetsplikt, for å hindre at overgripere flytter seg mellom klubber. Når mulighetene for bedre bakgrunnssjekk nå er på plass, kan vi alle bidra til at de faktisk brukes i våre lokale idrettslag. Foreldre kan stille disse spørsmålene til idrettslaget sitt: ◻️ Krever klubben politiattest fra alle trenere, ledere og frivillige, bruker de den digitale politiattesttjenesten fra NIF og Politiet – og har klubben en politiattestansvarlig? ◻️ Har alle trenere gjennomført Trenerattesten om barns rettigheter og trygg idrett? ◻️ Vet barn og foreldre hvem de kan kontakte dersom noe føles utrygt, og har klubben rutiner for å håndtere varsler? ◻️ Har klubben tydelige regler for kontakt mellom trenere og barn, f.eks. ved reiser, meldinger og bruk av garderober?

lmso_motovergrep

Kontakter

• 

  Line Kolstad Rødseth

  Pressekontakt Generalsekretær line@lmso.no 40190246

  LMSO ansatte