Nyhet -
Verdensdagen for psykisk helse: – Helt avgjørende med rett psykisk helsehjelp
Som utsatt, vernepleier og førstelektor, vet Hanne Line Wærness hvor viktig riktig psykisk helsehjelp kan være. – Å få anerkjennelse for og med mine erfaringer har virket helende.
Av Marte Nordahl
Denne uken markerer Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) Verdensdagen for psykisk helse.
Generalsekretær i LMSO, Line Kolstad Rødseth, understreker at årets tema – «Vi trenger å styrke vår psykiske beredskap» – er særlig viktig. Hun peker på at en stor andel av dem som har vært utsatt for seksuelle overgrep, bærer på traumer i stillhet fordi de mangler tillit til beredskapen vår.
– Mange lever med erfaringer de ikke har delt med noen. Mennesker som har opplevd traumer er ofte ekstra sårbare for usikkerhet og belastninger i omgivelsene, forteller Rødseth.
Åpner seg etter 17 år
Hun viser til at det i gjennomsnitt tar 17,2 år før noen forteller om overgrep de har opplevd.
– Det sier noe om hvor krevende det kan være å sette ord på slike erfaringer. Nettopp derfor må vi som samfunn legge til rette for åpenhet, støtte og trygge systemer. Seksuelle overgrep innebærer en betydelig risiko for psykiske helseplager. Å styrke vår psykiske beredskap handler om å sikre kunnskap og bygge et velfungerende støtteapparat. Det handler om et helsesystem som aktivt fanger opp og ivaretar dem som rammes.
Fakta om seksuelle overgrep og psykisk helse
- 17,2 år – Gjennomsnittlig tid før personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep forteller noen om det. Helsebiblioteket
- 34 % av kvinner og 11 % av menn i Norge har vært utsatt for seksuelle overgrep i løpet av livet. Folkehelseinstituttet
- 55,1 dager – Gjennomsnittlig ventetid for påbegynt helsehjelp i psykisk helsevern for voksne i 2024. Helsedirektoratet
- 74,6 % av behandlingsenhetene kartlegger alle klienter for generell psykisk helse, mens 50,8 % kartlegger for egen voldsutøvelse. NKVTS
- NOU 2024:4 – Utredning som drøfter årsakene til at få anmelder voldtekt og vurderer politiets og påtalemyndighetens håndtering av voldtektssaker. Regjeringen
Åpenhet og avskamming
Hanne Line Wærness er vernepleier og førstelektor ved VID vitenskapelige høgskole i Stavanger. I tillegg har hun i flere år engasjert seg som frivillig for LMSO. Hun mener verdensdagen kan synliggjøre at vi har én helhetlig helse – og at overgrep er et folkehelseproblem.
Som fagperson er hun særlig opptatt av personlig kompetanse, etisk refleksjon og traumebevisst forståelse.
– Verdensdagen minner oss om at alle har en psykisk helse, og at alle er mer enn det du ser. Den løfter frem mange viktige temaer og bidrar til åpenhet og avskamming av erfaringer med overgrep, forteller hun.
Wærness har selv opplevd overgrep og vet hvor avgjørende riktig hjelp kan være.
– For meg var det avgjørende at fastlegen henviste meg til rett sted. Der fikk jeg hjelp gjennom blant annet psykomotorisk fysioterapi og en traumespesialist. For meg var det en uvurderlig støtte da jeg begynte å rydde opp i minnene som kom da kroppen og hodet begynte å huske.
Viktig å bli anerkjent
For Wærness har gode og trygge hjelpere med kunnskap om traumer, kroppsliggjøring og dissosiasjon bidratt til å styrke hennes psykiske helse.
– Jeg trengte å bli møtt av noen som kunne hjelpe til med å finne ordene jeg manglet. Det har vært viktig å bli anerkjent for og med mine erfaringer.
– I tillegg har det hjulpet meg veldig å få bruke den tiden jeg trengte til å ta kroppen min tilbake. Den psykiske helsen kan ikke sees løsrevet fra den fysiske og sosiale helsen. For meg har det vært en helhetlig ryddeprosess som har omfavnet hele meg.
Riktig hjelp og kort ventetid
At hun har vært heldig med sine hjelpere – og opplevd korte ventetider – har også bidratt i positiv retning.
Wærness understreker at både rett helsetilgang, ventetid, kunnskap, anerkjennelse og helhetstenkning er punkter med forbedringspotensial i helsetilbudene rettet mot personer som har vært utsatt for overgrep.
– Jeg mener helt bestemt at førstelinjehelsetjenesten må få mer kunnskap om hvordan utviklingstraumer kan komme til uttrykk i en voksen kropp, og at en traumebevisst forståelse må innarbeides i alle deler av helsetjenesten.
– Det må være minst mulig ventetid, slik at den som trenger hjelp, ikke går til grunne mens den venter.
Mer kunnskap må inn
Wærness mener at kunnskap om at det er naturlig å reagere på unaturlige hendelser som overgrep, må inn i barnehage, skole og på fritidsarenaer. Det bør formidles på alle steder der barn og unge befinner seg. Dette gir grunnlag for at voksne og andre kan se og varsle.
– Som levd og erfart menneske brenner førstelektoren for å avmystifisere dissosiasjon. Når voksne mennesker blir innhentet av kroppserfaringer fra tidlige, overveldende hendelser, må hjelpeapparatet ha kunnskap og kompetanse. Det må kunne møte disse erfaringsuttrykkene som kommunikasjon. Livskrukker kan gå i knas, og skår må letes etter.
– Hvis jeg hadde en tryllestav for en dag, ville jeg tryllet frem et samfunn og et hjelpeapparat som erkjenner at overgrep setter dype spor et helt liv – og som anerkjenner de ulike måtene det kan komme til uttrykk på.
Trenger du hjelp?
