Gundersen viser til forskning som antyder at det i snitt tar 17 år før mange forteller om overgrep de har vært utsatt for. – Overgrep utløser sterke følelser av skyld og skam. Mange barn og unge tror det er deres egen feil, eller at de ikke blir trodd. Andre føler lojalitet til overgriperen. Mange mangler også språk for å beskrive det de har opplevd, forklarer hun.
– Trygge arbeidsplasser bygges med tydelige rutiner, god opplæring og ledere som tar ansvar, sier Sæther og Kolstad Rødseth. Sæther, daglig leder ved Krisesenteret i Salten, understreker at HMS-arbeid og forebygging av vold og overgrep på arbeidsplassen henger tett sammen. – Et velfungerende HMS-system bidrar til å identifisere og håndtere risikoer, inkludert trakassering og overgrep.
Folkerettsjurist og fungerende direktør ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) Gro Nystuen oppfordrer myndighetene til å prioritere forebygging av seksuelle overgrep og vold. – Det er langt rimeligere å forebygge enn å håndtere konsekvensene.
– MANGE TROR FORTSATT AT FIBROMYALGI ER EN PSYKISK SYKDOM, OG AT SMERTENE BARE ER INNBILDNING, SIER MARTHE STEINMANN, SOM HAR UTVIKLET FIBROMYALGI SOM FØLGE AV VOLD OG OVERGREP.
Planene om å kutte én av tre frivillige døgnplasser i psykiatrien er en kortsiktig strategi som vil koste oss dyrt, både økonomisk og samfunnsmessig. Generalsekretær Line Kolstad Rødseth i Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) uttrykker stor bekymring for konsekvensene av kuttene.Når økonomiske hensyn får overstyre faglige vurderinger, vil det til slutt koste oss alle langt mer.