Seksuelle overgrep og vold: Vi må ta forebygging på alvor

Folkerettsjurist og fungerende direktør ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) Gro Nystuen oppfordrer myndighetene til å prioritere forebygging av seksuelle overgrep og vold. – Det er langt rimeligere å forebygge enn å håndtere konsekvensene.

24.mars, på Internasjonal dag for rett til sannhet om grove menneskerettighetsbrudd og for verdighet for ofrene, markerer Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) viktigheten av å gi overgrepsutsatte en stemme, og ansvarliggjøre systemene som svikter og styrker beskyttelsen og rettsvernet.

– Seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner er menneskerettighetsbrudd. De krenker frihet, sikkerhet og verdighet, og staten har en forpliktelse til å forebygge, avdekke og straffeforfølge. Likevel opplever mange utsatte systemsvikt, mistro og manglende rettferdighet, presiserer generalsekretær i LMSO, Line Kolstad Rødseth.

Viktig å synliggjøre tematikken
Gro Nystuen har gjennom hele sin karriere arbeidet med menneskerettigheter, blant annet i Utenriksdepartementet og under utstasjonering ved FN-delegasjonen i Genève. Siden 2018 har hun vært tilknyttet Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

Nystuen viser til en undersøkelse fra konsulentfirmaet Menon, som anslo at vold i nære relasjoner kostet staten nesten 93 milliarder kroner i 2021. I regjeringens opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner fra 2023-24, var det satt av kun 120 millioner kroner til forebyggende tiltak.

– Dette er et spektakulært gap. Hvorfor myndighetene ikke er mer opptatt av å forhindre vold i utgangspunktet, er et spørsmål vi ofte stiller oss.

Nystuen uttrykker stor bekymring over at forebygging ikke prioriteres høyere.

– Temaet kommer ikke høyt nok opp på den politiske agendaen, selv om det ville vært langt mer kostnadseffektivt å satse på forebygging enn å håndtere konsekvensene.

Alarmerende statistikk
Nystuen trekker frem en rapport fra NIM i fjor om innvandrerkvinner på krisesentre og hvilken hjelp de får til å gjenoppta en normal hverdag.

– Et av funnene var at flere i hjelpeapparatet ikke kjente til regelen i utlendingsloven som gir kvinner utsatt for vold rett til opphold på selvstendig grunnlag. Selv om det er gjort en del praktiske grep, gjenstår det mye arbeid, informerer hun.

Mye tyder på at mange tror taushetsplikten trumfer avvergeplikten, men dette er en misforståelse.

– Å tydeliggjøre avvergepliktens rekkevidde er ett av flere viktige tiltak for å forebygge og forhindre vold og overgrep.

Gjennomføring av rettigheter i praksis
Hvordan rettigheter faktisk gjennomføres, er ifølge Nystuen den største utfordringen.

– Vi snakker ofte om Istanbul-konvensjonen, blant annet for kommunene, som en oppskrift på hvordan forbudet mot vold og behovet for beskyttelse skal gjennomføres i praksis – dette er en såkalt gjennomføringskonvensjon.

Hun uttrykker bekymring over at stadig flere stater retter kritikk mot konvensjonen, og at enkelte mener den representerer en utilbørlig innblanding i privatlivet.

– Det er ikke folkeretten som er problemet, men statenes vilje til å gjennomføre den, avslutter hun.