Fra sykehusvisjon til realitet

Helseministeren vektla nasjonal sykehusplan i 2015 og mer effektiv kreftdiagnostikk under sin sykehustale tirsdag formiddag. – Vi støtter målene og ser frem til å bidra med løsningene, sier president Hege Gjessing.

Bent Høie holdt sin første sykehustale som helseminister til over 400 fremmøtte i det store auditoriet på Rikshospitalet i Oslo 7. januar. I sin tale til sykehusene la Høie frem seks konkrete tiltak og forventninger til sykehusene i tiden fremover.

Nasjonal sykehusplan

Blant tiltakene helseministeren presenterte var nyheten om at arbeidet med en nasjonal sykehusplan ikke bare er i gang, men at planen skal ferdigstilles og presenteres for Stortinget i 2015. Sykehusplanen skal gi en bedre oversikt om spesialisthelsetjenesten er rustet til å møte fremtidens utfordringer med tanke på ressurser, kapasitet og pasientbehandling.

- For Legeforeningen er det viktig at den nasjonale sykehusplanen inneholder en forpliktende investeringspakke for sykehus. Pakken må sikre 70 milliarder i nødvendige friske midler til bygg og medisinskteknisk utstyr, mener Gjessing.

Uten en investeringspakke vil foretakene fortsatt gå med overskudd for å kunne oppgradere bygg og medisinskteknisk utstyr. Som eksempel ser man i dag at landets største sykehus, OUS, sliter med å få gjennomført nødvendige investeringer på grunn av manglende økonomisk handlingsrom.

Eget selskap for helsebygg

Høie la frem sitt ønske om å etablere et nytt selskap for helsebygg, som skal samle kunnskap og kompetanse om hvordan å realisere byggeprosjekter innen spesialisthelsetjenesten. Selskapet skal eies av de fire regionale helseforetakene og legges til Trondheim.

- Vi støtter en egen organisasjon som bevarer kompetansen og erfaringene fra tidligere byggeprosjekter. Det er i tillegg helt sentralt at fagmiljøene blir hørt i utforming og lokalisering av fremtidige sykehusbygg, slår Gjessing fast.

Reduserer styringskravene

Det ble klart at Høie halverer antall styringskrav til de regionale helseforetakene. Det er avgjørende at reduksjonen av styringskravene bidrar til å minske detaljstyring og rapportering. Først da vil man kunne frigjøre mer tid til pasientbehandling og ha sykehus med større frihet til å organisere seg effektivt.

- Sykehusleger bruker i dag under halvparten av arbeidstiden til pasientene. Legeforeningen har i lang tid etterlyst grep som legger til rette for at leger kan bruke mer tid på pasientene sine og til faglig utvikling. Vårt håp er at reduksjonen i styringskrav blir et steg i riktig retning, sier Gjessing.

Legeforeningens ønske er at færre tellekanter fører til et helsevesen som er mer tilgjengelig og mer fleksibelt. Dette vil føre til mindre ventetid og komme pasientene til gode.

Mer effektivt forløp for kreftpasienter

Helseministeren pekte på at det finnes et stort forbedringspotensiale med tanke på å tilby raskere diagnostisering og redusert ventetid for behandling av kreftpasienter. Et grep er videre etablering av tverrfaglige diagnosesentre. Det skal også opprettes egne pakkeforløp etter dansk modell. Målet er at pasienter skal inn i et slikt pakkeforløp ved mistanke om kreft.

- Redusert ventetid og en mer effektiv behandlingsprosess er utelukkende positivt når tid spiller en så avgjørende rolle. Skal vi lykkes er vi likevel avhengige av å bygge opp et behandlingsapparat med nok folk, utstyr og bygg som faktisk kan ta seg av pasientene på en god måte.