Kvaliteten på rusfeltet må heves

- Hele rusfeltet trenger en faglig opprustning, sier visepresident Jon Helle. Dette var et av Legeforeningens kjernebudskap under torsdagens stortingshøring om rusbehandling og anbud.

Legeforeningen møtte til høring i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget vedrørende et representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Bård Vegar Solhjell (SV). I representantforslaget foreslås det at regjeringen skal instruere helseforetakene om at de ved kjøp av private institusjonsplasser skal prioritere ideelle aktører fremfor rent kommersielle, private aktører.

I forslaget fra Lysbakken og Solhjell fremgår det at anbudsrunder skal erstattes av langsiktige samarbeidsavtaler med mulighet for oppsigelse. Forslaget viser til at både EØS-avtalen og det norske lovverket åpner for å prioritere aktører innen helse- og omsorgssektoren.

Om lag 60 prosent av den samlede kapasiteten innenfor rusbehandling ytes av private – i alt vesentlig private, ideelle institusjoner. Legeforeningen presiserte i høringen at innsats og betydning må knyttes tettere til de øvrige tjenestene på dette området. De private institusjonene som har avtale med regionale helseforetak må inkluderes i fagutviklingsarbeid og planprosesser.

Nødvendig med flere kompetente fagfolk

Legeforeningens hovedbudskap var at det er den grunnleggende kvaliteten på tjenestene som er avgjørende når ledig kapasitet hos private og ideelle aktører nyttiggjøres. Dette må skje gjennom omforente kvalitetsmål og faglige retningslinjer.

Visepresident Jon Helle mener flere gode fagfolk, mer kompetanse og økt faglighet er nøkkelfaktorer for å sikre god kvalitet. - Problemet er ikke usikkerhet knyttet til anbud, men at det er altfor få spesialister i denne tverrfaglige spesialisthelsetjenesten og for mange ufaglærte som gir spesialisthelsetjenester til ruspasienter, sier Helle.

Leder i Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin, Guri Spilhaug, deler visepresidentens oppfatning. - En Samdata-rapport fra 2011 viser behovet for økt kompetanse og faglighet i tjenesten. På landsbasis var det ansatt 138 leger og 2678 helse- og sosialfaglig personell med utdanning fra videregående skole. Det er dermed ikke «den hvite horde» som truer tverrfagligheten i tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det er avgjørende å øke tilstrømningen av flere kompetente fagfolk i tjenesten for å sikre kvaliteten, sier Spilhaug.

Legeforeningen la frem disse hovedpunktene for komiteen:

• Fokus må først og fremst være på tjenesten som leveres – og kvalitetene av denne, og ikke hvem som leverer tjenestene.
• Spesialisthelsetjenestens kjøp av helsetjenester fra private, ideelle institusjoner er et viktig supplement til helseforetakenes tjenestetilbud og bidrar til at helseregionene har tilstrekkelig kapasitet til å tilby befolkningen gode og forsvarlige tjenester innenfor rusbehandling.
• For å styrke samhandlingen må tilbudet til rusmiddelavhengige på kommunalt nivå styrkes. Rusmiddelavhengige bør tilbys nødvendige velferdstjenester som botilbud på kommunalt nivå. Spesialisthelsetjenesten innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) må være tilstede i lokalsykehusområdene med et døgntilbud inkludert akuttbehandling, poliklinikk og dagbehandling.

Legeforeningens delegasjon til Stortinget var visepresident Jon Helle, leder av Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Guri Spilhaug.