SÆRAVTALEN: Nei til ubegrenset legevakt

- Situasjonen i fastlegeordningen krever at vi får kontroll over den store arbeidsbelastningen legevakt utgjør for våre medlemmer, sier president Marit Hermansen.

Torsdag møttes Akademikerne kommune og Kommunesektorens organisasjon (KS) til oppstart av årets hovedtariffoppgjør, som inkluderer reforhandling av den såkalte særavtalen. Særavtalen regulerer blant annet samfunnsmedisin, turnuslegers arbeidsforhold og legevakt.

Legevakt kan ikke være en ubegrenset plikt

Helsedirektoratets undersøkelse om fastlegers tidsbruk viste at leger i mindre kommuner i snitt jobbet 37,7 timer legevakt per uke, enten i form av tilstedevakt, hjemmevakt eller bakvakt. Timene kommer i tillegg til fullt virke som fastlege.

En fjerdedel av legene hadde mer enn 52,8 timer legevakt i uken. 1 av 10 jobbet 100 timer legevakt eller mer per uke. Til tross for denne arbeidsmengden, var det ingen reduksjon i arbeidstid i fastlegepraksisen.

- Legevakt kan derfor ikke fortsette å være en ubegrenset plikt slik det er i dag. Dette gjør at mange leger jobber altfor mange timer i uken. KS har over flere år avvist endringer som gir legene muligheten til å påvirke arbeidsbelastningen. De ønsker full frihet til å disponere legene til legevakt. Men denne store arbeidsbelastningen svekker både legevakten og fastlegeordningen, sier president Marit Hermansen.

Må styrke samfunnsmedisinen i kommunene

Legeforeningen har i lang tid ønsket å styrke kommuneoverlegens rolle og den samfunnsmedisinske beredskapen i kommunene. Pandemien har vist at kommunens beredskap må bedres og at samfunnsmedisinernes funksjon må fremheves og styrkes.

- Kommuneoverlegene har spilt en nøkkelrolle for hvordan kommunene har håndtert pandemien. Mange av våre medlemmer har jobbet svært mye og strukket seg svært langt for å ivareta innbyggerne i kommunen. Det er på høy tid å få på plass en beredskapsordning for kommuneoverlegene, sier Hermansen.