Skyggeboksing fra Spekter

Spekter skal sikre et forsvarlig arbeidsmiljø for alle ansatte - ikke hindre statlige nedfelte organer i å passe på at dette følges opp, skriver president Hege Gjessing i Dagens Næringsliv, mandag 7. april.

Administrerende direktør Anne-Kari Bratten i Spekter har den siste tiden raslet med sablene mot Arbeidstilsynet. Hun har gått så langt som å kreve gjennomgang av måten tilsynet jobber på.

Det er derfor ikke vanskelig å forstå hva som er kilden til Brattens frustrasjon i DN 31. mars. Men det paradoksale ved dette innlegget er at flere av ledelsesutfordringene som skisseres er en direkte konsekvens av Spekters egen praksis som arbeidsgiverorganisasjon. Vår sektor er et godt eksempel i så måte. Det er mye som hindrer god ledelse i dagens helsetjeneste, hvor Spekter er en tung representant for dem som eier og driver sykehusene.

Våre medlemmer melder om «top-down»--styring fra helseforetak, om flere og nye lederlag og om en betydelig «byråkratisering» av sykehushverdagen. Avstanden mellom der beslutninger fattes og der faget utøves og utvikles, er blitt altfor lang. Førstelinjeledere er den gruppen av ledere som står nærmest pasientbehandlingen og som forvalter størstedelen av de samlede ressursene i sykehusene. Disse lederne er helt avgjørende for at vi har en helsetjeneste preget av kvalitet, trygghet og respekt. Likevel lider de under detaljstyring og liten eller ingen reell innflytelse i beslutningsprosesser. De føler avmakten på kroppen daglig. Handlingsrommet for ledelse svekkes i tillegg av nye innsparingskrav og press ovenfra om stadig flere tellekanter og rapporteringer. Det er kanskje ikke så rart at Bratten blir møtt med gratulasjoner om «stadig høyere tante Sofie-faktor». Tilliten uteblir.

I en slik sykehushverdag, er det ikke kontroll og tilsyn som utfordrer det norske ledelsesidealet. Det bidrar faktisk til å styrke det. De siste årene har Arbeidstilsynet avdekket oppsiktsvekkende feil og mangler når det gjelder helse, miljø og sikkerhet i sykehus. Tusenvis av brudd på arbeidsmiljøloven og manglende systemer for registering av arbeidstid er hovedregelen – ikke unntaket. Tilsynet mener sektoren er en «utsatt næring» med «alvorlige og sammensatte arbeidsmiljøutfordringer». Riksrevisjonen har heller ikke vært nådige i sin kritikk av omstillingene i Norges sykehus. Hovedstadsprosessen har blitt slaktet to ganger for sviktende planlegging, ignorering av «kritisk risiko» og mangelfull resultatstyring og involvering. Ventelisterot er også blitt avdekket. I tillegg skjemmes sykehusene av at mer enn halvparten av legene går i midlertidige stillinger, og kutt i etterutdanning og muligheter for faglig fordypning.

Spekter peker på at den norske modellen er under angrep. Det er en bekymring vi deler. Men Spekter er selv en del av problemet, uten at de i nevneverdig grad synes å ha tatt det inn over seg. De burde heller rette fingeren mot seg selv. Nøkkelen til mer åpenhet, økt tillit og større myndighet hos pasientnære ledere ligger hos Spekter. Målet må være å bruke mindre tid på konflikt, og mer på å sikre at ledere og tillitsvalgte kan bruke sine ressurser på forutsigbar drift og fremtidsrettet utvikling. Samarbeid er alltid mer fruktbart enn konflikt. Spekter skal sikre et forsvarlig arbeidsmiljø for alle ansatte – ikke hindre statlige nedfelte organer i å passe på at dette følges opp.

Innlegget stod på trykk i papirutgaven av Dagens Næringsliv, mandag 7. april 2014.