Gå videre til innhold
Dødshjelp har nå blitt lovlig i Canada. Foto: iStock illustrasjoner
Dødshjelp har nå blitt lovlig i Canada. Foto: iStock illustrasjoner

Nyhet -

Canada vedtar liberal dødshjelplov

– Canada har vedtatt en juridisk, medisinsk og pasientrettslig uholdbar dødshjelplov, skriver overlege Morten Horn.

Fredag vedtok det kanadiske parlamentet en lov som tillater aktiv dødshjelp. I Carter vs Canada-rettsaken vedtok Høyesterett at et totalforbud mot hjelp til selvmord var grunnlovsstridig, og gav lovgiverne et år på å lage en lov som setter opp kriterier for hvem som skal få lov til å dø. Mislykkes de ville det i teorien være åpent for alle å få dødshjelp i Canada, men etter en forlenget og tvilsom parlamentsprosess, har ”Bill C-14” nå i praksis kanskje gjort nettopp dette.

Få klare kriterier

Det nye loven har omtrent ingen klar avgrensning for hvem som får dødshjelp, for uten om at vedkommende må være over 18 år, forklarer overlege Morten Horn. Han har gått systematisk til verks for å avsløre den uholdbare loven:

– Loven sier at personer som kvalifiserer for dødshjelp skal ha en ”grevious and irremediable medical condtion”. Men det er ikke gitt noen klar definisjon av hva dette innebærer, skriver han.

I tillegg er det satt krav til at tilstanden ikke kan lindres med tiltak som pasienten selv ikke finner akseptabelt. Det betyr at dersom pasienten takker nei til behandling som potensielt kan ha positiv effekt, kan legen i stedet tilby vedkommende dødshjelp.

Et annet kriterium er at pasientens død skal være ”reasonably foreseeable”, med andre ord at døden skal ”overskuelig”. Horn forklarer at det derimot ikke er definert i loven hva dette egentlig betyr, og at denne loven derfor er mer liberal enn Oregon-modellens krav om maksimalt seg måneders forventet levetid.

Opp til legen

Slik som lovteksten er formulert vil det også være opp til legen å vurdere om pasienten oppfyller disse uklare kriteriene. Dette gir også leger tilnærmet immunitet, altså de blir ikke straffeforfulgt, uansett om de følger loven eller ikke. Horn skriver at så lenge legen handler ”i god tro”, kan de ikke straffes.

Generalsekretær i Menneskeverd, Liv Kjersti S. Thoresen er svært bekymret over den liberale dødshjelploven i Canada:

– Kriteriene de setter opp er så vage at det i stor grad går på legens bedømming hvem som får dødshjelp eller ikke. At det skal være opp til legens skjønn, gir legene veldig stor makt over liv og død. Man kan i praksis gå fra lege til lege til man finner en som er villig til å hjelpe deg å dø.

Thoresen er også redd for at lovens mangel på klare kriterier gjør det enda enklere å legge press på utsatte grupper i samfunnet:

– Jo mindre avgrenset det er, desto større risiko er det for misbruk og press på sårbare grupper.

Hun understreker at dødshjelp ikke er en behandlingsform og aldri må bli en del av et helsetilbudet.

– At Canada åpner for dødshjelp på disse kriteriene viser hvor kompleks saken er, og at det faktisk ikke går å lage en rettferdig, entydig og forsvarlig dødshjelplov.

Se hele loven her

Les hele kronikken til Morten Horn her.

Emner

Kategorier

Kontakter

Relatert innhold

  • Dødshjelp: Som man spør, får man svar

    Dødshjelp: Som man spør, får man svar

    NOBAS – Norwegian Bioethics Attitude Survey er navnet på en ny norsk undersøkelse som skal måle nordmenns holdninger til ulike bioetiske problemstillinger. Studien avdekker også det faktum at hvordan spørsmålene blir stilt har mye å si for hvordan folk svarer.

  • Fordobling av aktiv dødshjelp-tilfeller i Belgia

    Fordobling av aktiv dødshjelp-tilfeller i Belgia

    Antall tilfeller der folk avslutter livet ved hjelp av aktiv dødshjelp i Belgia har fordoblet seg de siste fem årene. – Når noe blir legalisert, er veien ikke lang før det også blir normalisert, hevder professor i filosofi.

  • Ingen skal behøve å dø med smerter

    Ingen skal behøve å dø med smerter

    46 prosent av alle som dør på sykehjem forlater dette livet med moderate eller store smerter. Det er helt unødvendig, mener forfatterne av en ny norsk studie som har fulgt 700 pasienter fra 47 sykehjem fra den dagen de ble innlagt og til de døde.

  • Ønsker debatt om filmen «Et helt halvt år»

    Ønsker debatt om filmen «Et helt halvt år»

    Organisasjonen Menneskeverd har nå i samarbeid med Norges Handikapforbund lansert en nettkampanje som heter ”Et helt halvt år” – Er det modig å be om aktiv dødshjelp? Her oppfordrer vi kinogjengere og interesserte til å delta i en viktig debatt om hvordan populærkulturelle filmer som ”Et helt halvt år” bidrar til å forenkle tunge etiske problemstillinger som aktiv dødshjelp.

  • Inviterte til fest - fikk dødshjelp

    Inviterte til fest - fikk dødshjelp

    24. juli begikk 41 år gamle Betsy Davis legeassistert selvmord etter en to dagers fest sammen med sine nærmeste. Hun er den første som har fått hjelp til å dø i staten California.