Gå videre til innhold
I 50 år har Lilly Stanescu tatt nedbørsprøver for NILU. Som takk for sin lange tjeneste for luftkvaliteten fikk hun blomster og en inngravert vase. Foto: Rolf Haugen, NILU
I 50 år har Lilly Stanescu tatt nedbørsprøver for NILU. Som takk for sin lange tjeneste for luftkvaliteten fikk hun blomster og en inngravert vase. Foto: Rolf Haugen, NILU

Pressemelding -

50 års tjeneste for luftkvaliteten

I 50 år har Lilly Stanescu i Vatnedalen i Aust-Agder tatt nedbørsprøver for NILU. De første 20 årene tok hun daglige prøver, senere ble det ukentlig. Alle prøvene har hun sendt til NILU på Kjeller for videre analyse, sammen med et skjema som viser ukentlig samlet nedbørsmengde.

– Lilly Stanescu er en av våre aller lengst «ansatte», forteller Kjersti Tørnkvist, avdelingsdirektør for NILUs avdeling for måle- og instrumentteknologi. – Innsatsen hennes er helt uvurderlig. Vi kunne ikke hatt så god oversikt over luftforurensningen i Norge uten innsatsen til Lilly og de andre stasjonsholderne.

Norsk nettverk av bakgrunnsstasjoner

Figuren viser alle bakgrunnsstasjonene som inngår i det totale overvåkningsprogrammet – her er fortsatt Vatnedalen med. Figur: NILU

Fra Birkenes i sør til Svanvik og Ny-Ålesund i nord har NILU et nettverk av såkalte bakgrunnsstasjoner. Via dem overvåker instituttet atmosfæriske tilførsler og sammensetning, klimadrivere, ozonlaget og UV-stråling.

Bakgrunnsstasjonene står gjerne i nærheten av gårder eller småbruk, og det er de som bor der som utfører de daglige målingene. De kalles stasjonsholdere, og mottar et honorar for arbeidet – en jobb som gjerne går i arv fra generasjon til generasjon.

Målet med bakgrunnsstasjonene er å finne ut hvilke ulike typer forurensninger som befinner seg i lufta over Norge. Særlig viktig er måling av forurensningen som føres hit med vær og vind – såkalt langtransport. Derfor står også stasjonene plassert slik at de påvirkes minst mulig av lokale utslippskilder.

Lang og tro tjeneste

I vår mottok Lilly Stanescu en gave fra NILU for sin lange tjeneste for luftkvaliteten. Sammen med blomster fikk hun en inngravert vase med takk for innsatsen. Foto: Rolf Haugen, NILU

Ingeniør Rolf Haugen på NILU har hatt det faglige ansvaret for driften av bakgrunnsstasjonen Vatnedalen. Han har blitt godt kjent med Lilly i løpet av de 30 årene han selv har jobbet på NILU.

– Oppgaven Lilly påtok seg for 50 år siden, og som hun samvittighetsfullt og nøyaktig har utført dag etter dag, vitner om evne og vilje til oppofrelse og forsakelse. Vi er dypt takknemlige for hennes innsats i alle disse årene, sier han.

Nå har Rolf nettopp vært på besøk igjen, denne gangen for å overrekke en gravert krystallvase og blomster til Lilly Stanescu som takk for lang og tro tjeneste. Det blir kanskje siste gang han er innom, for bakgrunnsstasjonen i Vatnedalen skal legges ned. Men 80 år gamle Lilly skulle selv gjerne fortsatt litt til!

– Målebehovene har endret seg med tiden, forteller Rolf. – Da Lilly begynte å ta målinger for oss tilbake på 70-tallet var det sur nedbør, fiskedød og ødelagt skog som resultat av luftforurensning fra kontinentet vi var mest opptatte av. Det følger vi fortsatt med på, men det er heldigvis ikke et like stort problem lenger.

Del av stort internasjonalt arbeid

I rollen som stasjonsholder siden 1973 har Lilly vært del av det arbeidet som til slutt resulterte i FNs konvensjon om langtransportert, grenseoverskridende luftforurensning (LRTAP-konvensjonen). Konvensjonen var resultatet av et omfattende internasjonalt arbeid for å skape forståelse for at luftforurensning kan spres over landegrensene og gi negative effekter i andre land.

Overvåkingen av luft- og nedbørsinnhold av svovel startet i 1972, som en del av et omfattende forskningsprosjekt for å studere hvordan sur nedbør påvirker skog og fisk (SNSF-prosjektet). Prosjektet ble senere innlemmet i det nasjonale overvåkingsprogrammet til Miljødirektoratet, samt i det europeiske programmet EMEP (se faktaboks under) og flere andre internasjonale nettverk.

I begynnelsen var det, som nevnt, mest fokus på å studere tilførselen av sur nedbør fra Europa. Etter hvert ble overvåkningsprogrammet utvidet til å omfatte også andre miljøtemaer, som overgjødsling, bakkenært ozon, stratosfærisk ozon og UV, partikler, miljøgifter og klima.

Lange tidsserier er «arvesølv»

Utslipp i Europa er fortsatt hovedårsaken til sur nedbør i Norge. 90% av svovelen som avsettes her føres hit fra andre land. Nitrogen stammer i større grad fra nasjonale utslipp, blant annet landbruk, men mer enn 70% av nitrogenet er langtransportert.

Ifølge beregninger gjort av NILU var tilførslene av svovel til Norge i 1980 på ca. 200 000 tonn. Tilsvarende tall for 2020 var ca. 40 000 tonn, eller en nedgang på rundt 80 prosent.

Siden NILUs bakgrunnsstasjoner er spredd over hele landet, får forskerne god oversikt over variasjoner mellom de ulike landsdelene. I tillegg til svovel og nitrogen måles en lang rekke andre komponenter. Måledata over lang tid kan brukes til å fange opp nye miljøutfordringer, og for å se på forurensningene i ulike sammenhenger. Et eksempel er hvordan partikler påvirker både helse og klima.

– At vi har sammenhengende luftforurensningsdata helt tilbake til begynnelsen av 70-tallet er ekstremt viktig for å kunne følge med på trender og utvikling, avslutter avdelingsdirektør Kjersti Tørnkvist. – Disse lange tidsseriene er «arvesølvet» vårt, og mye av dette kan vi takke Lilly og de andre stasjonsholderne våre for.

Hver mandag morgen siden 1993 har Lilly Stanescu gått ut og målt nedbøren samlet i denne nedbørsprøvetakeren til NILU. Før dette tok hun nedbørsprøver daglig i 20 år. Stasjonsholdere som Lilly bidrar til at forskerne har god oversikt over hvilke ulike typer forurensninger som befinner seg i lufta over Norge. Foto: Rolf Haugen, NILU

Faktaboks: EMEP – et felleseuropeisk målenettverk

Det totale overvåkningsprogrammet av kjemiske sammensetninger i luft og nedbør i Norge omfatter 16 målestasjoner.

Ved 13 av stasjonene måles det også hovedkomponenter i nedbør.

Fem stasjoner, blant dem Zeppelinstasjonen på Svalbard, inngår i EMEP-programmet (European Monitoring and Evaluation Programme) under FNs konvensjon om langtransportert, grenseoverskridende luftforurensning (LRTAP).

EMEP er et overvåkningssamarbeid som har pågått siden begynnelsen av 70-tallet. Den lange innsamlingstiden for data gir en unik mulighet til å se historiske endringer i type og mengde forurensning, og hvordan forurensning transporteres gjennom lufta på tvers av landegrensene.

Samarbeidet involverer rundt 40 land, og bidrar til politiske avtaler om utslippsreduksjoner under LRTAP-konvensjonen.

NILU koordinerer de kjemiske målingene i EMEP-programmet, i tillegg til å utvikle målestrategi, anbefale metodikk, og bidra med opplæring og støtte til medlemslandene.

NILU kvalitetssikrer og lagrer også alle data som mottas fra de over 40 landene som deltar i programmet (www.emep.int).


Les mer:

Wenche Aas, Tore Flatlandsmo Berglen, Sabine Eckhardt, Markus Fiebig, Sverre Solberg og Karl Espen Yttri (2022) Monitoring of long-range transported air pollutants in Norway. Annual Report 2021. NILU report;18/2022 Norwegian Environment Agency;M-2303|2022 https://nilu.brage.unit.no/nilu-xmlui/handle/11250/3033078

Lewis R. Blake, Wenche Aas, Bruce Denby, Anne Hjellbrekke, Qing Mu, David Simpson, Martin Ytre-Eide og Hilde Fagerli (2023) Deposition of sulfur and nitrogen in Norway 2017-2021. MET report 03/2023

Related links

Emner

Kategorier


Klima- og miljøinstituttet NILU er en uavhengig stiftelse etablert i 1969.

NILUs kjerneområder er atmosfærens sammensetning, klimaendringer, luftkvalitet, miljøgifter, helseeffekter, bærekraftige systemer, sirkulær økonomi og digitalisering. Vi skal gjennom forskning, tjenester, innovasjon og muliggjørende teknologier bidra til bærekraftige løsninger på relevante samfunns- og næringslivsutfordringer.

Kontakter

  • Lilly_Stanescu_Vatnedalen_bredde_foto_RolfHaugen_NILU
    Lilly_Stanescu_Vatnedalen_bredde_foto_RolfHaugen_NILU
    Lisens:
    Bruk i media
    Filformat:
    .jpg
    Størrelse:
    4296 x 2814, 2.07 MB
    Last ned
  • bakgrunnsstasjoner i Norge NILU
    bakgrunnsstasjoner i Norge NILU
    Lisens:
    Bruk i media
    Filformat:
    .png
    Opphavsrett:
    NILU
    Størrelse:
    601 x 569, 80.6 KB
    Last ned
  • Lilly_Stanescu_Vatnedalen_foto_RolfHaugen_NILU
    Lilly_Stanescu_Vatnedalen_foto_RolfHaugen_NILU
    Lisens:
    Bruk i media
    Filformat:
    .jpg
    Opphavsrett:
    NILU
    Størrelse:
    709 x 776, 236 KB
    Last ned
  • Vatnedal_nedbørsprøvetaker_foto_RolfHaugen_800px
    Vatnedal_nedbørsprøvetaker_foto_RolfHaugen_800px
    Lisens:
    Bruk i media
    Filformat:
    .jpg
    Opphavsrett:
    NILU
    Størrelse:
    800 x 389, 252 KB
    Last ned

Relatert innhold

  • Great Smoky Mountains i USA kan ha fått navnet sitt fra nettopp terpener. Foto: National Park Service

    Forskerne forklarer: Blå røyk fra skog og sagbruk

    Har du lurt på hvor den blå røyken eller disen som av og til stiger opp fra skog eller sagbruk skyldes? Blåfargen kommer fra en gruppe kjemiske forbindelser som kalles terpener.

  • Utsikten er upåklagelig fra toppen av den 75 meter høye masta på Birkenes. Foto: Chris Lunder, NILU

    75 meter høy mast gir nye målemuligheter på Birkenesobservatoriet

    ​I Aust-Agder ligger Norges eldste atmosfæriske observatorium, Birkenes. Der har NILU – Norsk institutt for luftforskning målt langtransportert luftforurensning siden 70-tallet – men 11. september 2020 startet en ny æra. Da kom de første måleresultatene fra den splitter nye 75 meter høye masten, som også gjør Birkenesobservatoriet til del av ICOS-nettverket for atmosfærisk overvåkning.

  • Bakgrunnen for CLRTAP strekker seg tilbake til 60-tallet. Det var da forskere – blant annet fra NILU – først påviste sammenhengen mellom svovelutslipp fra kontinentet og forsuring av innsjøer i Skandinavia.

    Den første internasjonale konvensjonen om luftkvalitet fyller 40 år

    Geneve, 11. og 12. desember: «Konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger» feirer sitt 40-årsjubileum i 2019. Som den aller første internasjonale konvensjonen om luftkvalitetsproblematikk var den avgjørende for å regulere luftforurensning over landegrenser, som for eksempel sur nedbør fra kontinentet til Norge.

  • Det er først og fremst UVB-strålene som gjør at vi blir solbrente. Så når ozonlaget stopper mange av akkurat disse strålene fra sola, fungerer ozonlaget nesten som en solkrem for hele kloden.

    Sommeren er her – husk solkrem!

    Visste du at UV-indeksen er et mål på hvor sterk UV-strålingen fra sola er, og at den er relatert til hvilken effekt UV-strålingen har på huden vår? Både UVA- og UVB-stråling fra sola er inkludert i UV-indeksen, men hvorfor har ozonlaget noe å si i sammenhengen? Les mer i denne sommersaken fra NILU!

  • NILU har fått ny logo og ny profil. Foto: Anne-Cathrine Nilsen, NILU

    NILU i ny drakt

    Vi har pusset opp! Velkommen til nye NILU, med «nytt» navn, ny logo og ny profil!