50 års tjeneste for luftkvaliteten

I 50 år har Lilly Stanescu i Vatnedalen i Aust-Agder tatt nedbørsprøver for NILU. De første 20 årene tok hun daglige prøver, senere ble det ukentlig. Alle prøvene har hun sendt til NILU på Kjeller for videre analyse, sammen med et skjema som viser ukentlig samlet nedbørsmengde.

– Lilly Stanescu er en av våre aller lengst «ansatte», forteller Kjersti Tørnkvist, avdelingsdirektør for NILUs avdeling for måle- og instrumentteknologi. – Innsatsen hennes er helt uvurderlig. Vi kunne ikke hatt så god oversikt over luftforurensningen i Norge uten innsatsen til Lilly og de andre stasjonsholderne.

Norsk nettverk av bakgrunnsstasjoner

Fra Birkenes i sør til Svanvik og Ny-Ålesund i nord har NILU et nettverk av såkalte bakgrunnsstasjoner. Via dem overvåker instituttet atmosfæriske tilførsler og sammensetning, klimadrivere, ozonlaget og UV-stråling.

Bakgrunnsstasjonene står gjerne i nærheten av gårder eller småbruk, og det er de som bor der som utfører de daglige målingene. De kalles stasjonsholdere, og mottar et honorar for arbeidet – en jobb som gjerne går i arv fra generasjon til generasjon.

Målet med bakgrunnsstasjonene er å finne ut hvilke ulike typer forurensninger som befinner seg i lufta over Norge. Særlig viktig er måling av forurensningen som føres hit med vær og vind – såkalt langtransport. Derfor står også stasjonene plassert slik at de påvirkes minst mulig av lokale utslippskilder.

Lang og tro tjeneste

– Oppgaven Lilly påtok seg for 50 år siden, og som hun samvittighetsfullt og nøyaktig har utført dag etter dag, vitner om evne og vilje til oppofrelse og forsakelse. Vi er dypt takknemlige for hennes innsats i alle disse årene, sier han.

Nå har Rolf nettopp vært på besøk igjen, denne gangen for å overrekke en gravert krystallvase og blomster til Lilly Stanescu som takk for lang og tro tjeneste. Det blir kanskje siste gang han er innom, for bakgrunnsstasjonen i Vatnedalen skal legges ned. Men 80 år gamle Lilly skulle selv gjerne fortsatt litt til!

– Målebehovene har endret seg med tiden, forteller Rolf. – Da Lilly begynte å ta målinger for oss tilbake på 70-tallet var det sur nedbør, fiskedød og ødelagt skog som resultat av luftforurensning fra kontinentet vi var mest opptatte av. Det følger vi fortsatt med på, men det er heldigvis ikke et like stort problem lenger.

Del av stort internasjonalt arbeid

I rollen som stasjonsholder siden 1973 har Lilly vært del av det arbeidet som til slutt resulterte i FNs konvensjon om langtransportert, grenseoverskridende luftforurensning (LRTAP-konvensjonen). Konvensjonen var resultatet av et omfattende internasjonalt arbeid for å skape forståelse for at luftforurensning kan spres over landegrensene og gi negative effekter i andre land.

Overvåkingen av luft- og nedbørsinnhold av svovel startet i 1972, som en del av et omfattende forskningsprosjekt for å studere hvordan sur nedbør påvirker skog og fisk (SNSF-prosjektet). Prosjektet ble senere innlemmet i det nasjonale overvåkingsprogrammet til Miljødirektoratet, samt i det europeiske programmet EMEP (se faktaboks under) og flere andre internasjonale nettverk.

I begynnelsen var det, som nevnt, mest fokus på å studere tilførselen av sur nedbør fra Europa. Etter hvert ble overvåkningsprogrammet utvidet til å omfatte også andre miljøtemaer, som overgjødsling, bakkenært ozon, stratosfærisk ozon og UV, partikler, miljøgifter og klima.

Lange tidsserier er «arvesølv»

Utslipp i Europa er fortsatt hovedårsaken til sur nedbør i Norge. 90% av svovelen som avsettes her føres hit fra andre land. Nitrogen stammer i større grad fra nasjonale utslipp, blant annet landbruk, men mer enn 70% av nitrogenet er langtransportert.

Ifølge beregninger gjort av NILU var tilførslene av svovel til Norge i 1980 på ca. 200 000 tonn. Tilsvarende tall for 2020 var ca. 40 000 tonn, eller en nedgang på rundt 80 prosent.

Siden NILUs bakgrunnsstasjoner er spredd over hele landet, får forskerne god oversikt over variasjoner mellom de ulike landsdelene. I tillegg til svovel og nitrogen måles en lang rekke andre komponenter. Måledata over lang tid kan brukes til å fange opp nye miljøutfordringer, og for å se på forurensningene i ulike sammenhenger. Et eksempel er hvordan partikler påvirker både helse og klima.

– At vi har sammenhengende luftforurensningsdata helt tilbake til begynnelsen av 70-tallet er ekstremt viktig for å kunne følge med på trender og utvikling, avslutter avdelingsdirektør Kjersti Tørnkvist. – Disse lange tidsseriene er «arvesølvet» vårt, og mye av dette kan vi takke Lilly og de andre stasjonsholderne våre for.

Faktaboks: EMEP – et felleseuropeisk målenettverk

Det totale overvåkningsprogrammet av kjemiske sammensetninger i luft og nedbør i Norge omfatter 16 målestasjoner.

Ved 13 av stasjonene måles det også hovedkomponenter i nedbør.

Fem stasjoner, blant dem Zeppelinstasjonen på Svalbard, inngår i EMEP-programmet (European Monitoring and Evaluation Programme) under FNs konvensjon om langtransportert, grenseoverskridende luftforurensning (LRTAP).

EMEP er et overvåkningssamarbeid som har pågått siden begynnelsen av 70-tallet. Den lange innsamlingstiden for data gir en unik mulighet til å se historiske endringer i type og mengde forurensning, og hvordan forurensning transporteres gjennom lufta på tvers av landegrensene.

Samarbeidet involverer rundt 40 land, og bidrar til politiske avtaler om utslippsreduksjoner under LRTAP-konvensjonen.

NILU koordinerer de kjemiske målingene i EMEP-programmet, i tillegg til å utvikle målestrategi, anbefale metodikk, og bidra med opplæring og støtte til medlemslandene.

NILU kvalitetssikrer og lagrer også alle data som mottas fra de over 40 landene som deltar i programmet (www.emep.int).

Les mer:

Wenche Aas, Tore Flatlandsmo Berglen, Sabine Eckhardt, Markus Fiebig, Sverre Solberg og Karl Espen Yttri (2022) Monitoring of long-range transported air pollutants in Norway. Annual Report 2021. NILU report;18/2022 Norwegian Environment Agency;M-2303|2022 https://nilu.brage.unit.no/nilu-xmlui/handle/11250/3033078

Lewis R. Blake, Wenche Aas, Bruce Denby, Anne Hjellbrekke, Qing Mu, David Simpson, Martin Ytre-Eide og Hilde Fagerli (2023) Deposition of sulfur and nitrogen in Norway 2017-2021. MET report 03/2023