Forskerne forklarer: Blå røyk fra skog og sagbruk

37,4% av Norges areal er dekket av skog. Produkter laget av tre og trevirke er populært, så du finner sagbruk og treforedlingsbedrifter over hele landet. Men har du lagt merke til at det ofte stiger blå røyk eller dis fra både skog og sagbruk? Blåfargen skyldes en gruppe kjemiske forbindelser som kalles terpener.

Fenomenet med blå dis og blå tåke i skogsområder har vært kjent i mange hundre år. Great Smoky Mountains, et fjellområde og nasjonalpark på grensen mellom North Carolina og Tennessee i USA, er kanskje det beste eksempelet. På Cherokee-språket ble området kalt “Shaconage”, som kan oversettes med «stedet med den blå røyken».

Terpener fra gran og furu

På 1990-tallet fant forskerne ut at den blå røyken eller disen skyldes utslipp av flyktige organiske forbindelser (på engelsk: Volatile Organic Compounds, VOCs). Disse flyktige organiske forbindelsene bidrar i sin tur til dannelse av en type partikler som kalles SOA («Secondary Organic Aerosols»).

– Det er disse partiklene som under gitte betingelser kan gi opphav til blå røyk og tåke, forteller seniorforsker Tore Flatlandsmo Berglen fra NILU – Norsk institutt for luftforskning. – Spesielt de organiske forbindelsene som kalles terpener er kjent for å bidra til dannelse av blå tåke og dis.

Naturlige utslipp av flyktige organiske forbindelser forekommer fra både løvtrær og bartrær gjennom bladverk eller nåler. Hvilke komponenter som slippes ut varierer fra treslag til treslag. Det varierer også avhengig av årstid, temperatur og fuktighet. Løvtrær slipper typisk ut store mengder isopren, mens bartrær som gran og furu slipper ut terpener.

Terpener fra tørke

Det er altså store naturlige utslipp av terpener fra skog. I tillegg kommer industrielle utslipp av terpener fra sagbruk, sponplatefabrikker og andre treforedlingsbedrifter.

– Et viktig poeng er at terpener stort sett slippes ut fra tørkene, forteller Flatlandsmo Berglen videre. – Hvis trevirket brennes, for eksempel i en fyrkjele, blir temperaturen så høy at de mest ustabile organiske forbindelsene brytes ned. Men i en tørkeprosess er temperaturen lav nok, rundt 100-150°C, til at terpenene frigjøres uten å brytes ned. Mange bedrifter bruker biobrensel for å produsere egen varme til tørkene. Da vil terpener først og fremst komme fra tørkene og ikke fra selve fyrkjelen.

De senere årene har det vært fokus på å spare energi ved å senke temperaturen i prosessene. Lavere temperatur fører altså til at de mange av flyktige organiske forbindelsene ikke brytes ned, men slippes ut.

Vakkert og uskadelig fenomen

Blå tåke og blå dis i skogsområder opptrer som regel om morgenen og formiddagen, men forsvinner så utover dagen. På morgenkvisten er det nederste luftlaget nærmest bakken, det vi kaller grenselaget, stabilt. Men etter hvert som sola får tak vil grenselaget øke i tykkelse. I tillegg vil sollys bryte ned de flyktige organiske forbindelsene, og da forsvinner det blå dislaget.

Terpener er ikke giftige eller skadelige for mennesker og miljø i de konsentrasjoner som finnes i utslipp eller blå røyk fra norske treforedlingsbedrifter. Terpener finnes naturlig i furu og gran og er også en bestanddel i eteriske oljer.

Blå røyk og dis er mest et visuelt fenomen, som under visse lysforhold kan være riktig vakkert.

Faktaboks: Hva slipper trær ut?

Løvtrær slipper typisk ut store mengder isopren (C₅H₈, korrekt kjemisk navn 2-methyl-1,3-butadiene).

Bartrær som gran og furu slipper ut store mengder terpener. Terpener er en gruppe flyktige organiske forbindelser sammensatt av flere like isopren-grupper, kjemisk grunnformel er (C₅H₈)_nder n er et tall større enn 2. Terpener deles inn etter antall isoprengrupper, eksempelvis har monoterpener 2 isoprengrupper, kjemisk formel C₁₀H₁₆. Diterpener C₂₀H₃₂ har fire isoprengrupper, mens triterpener C₃₀ H₄₈ har seks isoprengrupper.