Gå videre til innhold
Great Smoky Mountains i USA kan ha fått navnet sitt fra nettopp terpener. Foto: National Park Service
Great Smoky Mountains i USA kan ha fått navnet sitt fra nettopp terpener. Foto: National Park Service

Pressemelding -

Forskerne forklarer: Blå røyk fra skog og sagbruk

37,4% av Norges areal er dekket av skog. Produkter laget av tre og trevirke er populært, så du finner sagbruk og treforedlingsbedrifter over hele landet. Men har du lagt merke til at det ofte stiger blå røyk eller dis fra både skog og sagbruk? Blåfargen skyldes en gruppe kjemiske forbindelser som kalles terpener.

Fenomenet med blå dis og blå tåke i skogsområder har vært kjent i mange hundre år. Great Smoky Mountains, et fjellområde og nasjonalpark på grensen mellom North Carolina og Tennessee i USA, er kanskje det beste eksempelet. På Cherokee-språket ble området kalt “Shaconage”, som kan oversettes med «stedet med den blå røyken».

Terpener fra gran og furu

På 1990-tallet fant forskerne ut at den blå røyken eller disen skyldes utslipp av flyktige organiske forbindelser (på engelsk: Volatile Organic Compounds, VOCs). Disse flyktige organiske forbindelsene bidrar i sin tur til dannelse av en type partikler som kalles SOA («Secondary Organic Aerosols»).

– Det er disse partiklene som under gitte betingelser kan gi opphav til blå røyk og tåke, forteller seniorforsker Tore Flatlandsmo Berglen fra NILU – Norsk institutt for luftforskning. – Spesielt de organiske forbindelsene som kalles terpener er kjent for å bidra til dannelse av blå tåke og dis.

Naturlige utslipp av flyktige organiske forbindelser forekommer fra både løvtrær og bartrær gjennom bladverk eller nåler. Hvilke komponenter som slippes ut varierer fra treslag til treslag. Det varierer også avhengig av årstid, temperatur og fuktighet. Løvtrær slipper typisk ut store mengder isopren, mens bartrær som gran og furu slipper ut terpener.

Terpener fra tørke

Det er altså store naturlige utslipp av terpener fra skog. I tillegg kommer industrielle utslipp av terpener fra sagbruk, sponplatefabrikker og andre treforedlingsbedrifter.

– Et viktig poeng er at terpener stort sett slippes ut fra tørkene, forteller Flatlandsmo Berglen videre. – Hvis trevirket brennes, for eksempel i en fyrkjele, blir temperaturen så høy at de mest ustabile organiske forbindelsene brytes ned. Men i en tørkeprosess er temperaturen lav nok, rundt 100-150°C, til at terpenene frigjøres uten å brytes ned. Mange bedrifter bruker biobrensel for å produsere egen varme til tørkene. Da vil terpener først og fremst komme fra tørkene og ikke fra selve fyrkjelen.

De senere årene har det vært fokus på å spare energi ved å senke temperaturen i prosessene. Lavere temperatur fører altså til at de mange av flyktige organiske forbindelsene ikke brytes ned, men slippes ut.

Vakkert og uskadelig fenomen

Blå tåke og blå dis i skogsområder opptrer som regel om morgenen og formiddagen, men forsvinner så utover dagen. På morgenkvisten er det nederste luftlaget nærmest bakken, det vi kaller grenselaget, stabilt. Men etter hvert som sola får tak vil grenselaget øke i tykkelse. I tillegg vil sollys bryte ned de flyktige organiske forbindelsene, og da forsvinner det blå dislaget.

Terpener er ikke giftige eller skadelige for mennesker og miljø i de konsentrasjoner som finnes i utslipp eller blå røyk fra norske treforedlingsbedrifter. Terpener finnes naturlig i furu og gran og er også en bestanddel i eteriske oljer.

Blå røyk og dis er mest et visuelt fenomen, som under visse lysforhold kan være riktig vakkert.

Faktaboks: Hva slipper trær ut?

Løvtrær slipper typisk ut store mengder isopren (C5H8, korrekt kjemisk navn 2-methyl-1,3-butadiene).

Bartrær som gran og furu slipper ut store mengder terpener. Terpener er en gruppe flyktige organiske forbindelser sammensatt av flere like isopren-grupper, kjemisk grunnformel er (C5H8)nder n er et tall større enn 2. Terpener deles inn etter antall isoprengrupper, eksempelvis har monoterpener 2 isoprengrupper, kjemisk formel C10H16. Diterpener C20H32 har fire isoprengrupper, mens triterpener C30 H48 har seks isoprengrupper.

Emner

Kategorier


NILU – Norsk institutt for luftforskning er en uavhengig stiftelse etablert i 1969.

NILU skal gjennom sin forskning øke forståelsen for prosesser og effekter knyttet til atmosfærens sammensetning, klimaendringer, luftkvalitet og miljøgifter. På bakgrunn av forskningen leverer NILU integrerte tjenester og produkter innenfor analyse, overvåkning og rådgivning. NILU er opptatt av å opplyse og gi råd til samfunnet om klimaendringer og forurensning og konsekvensene av dette.

NILU har en sterk posisjon nasjonalt og internasjonalt, og er blant de ledende fagmiljøer i verden innenfor flere av sine fagfelt.

Kontakter

  • GreatSmokyMountains_Photo_NationalParkService
    GreatSmokyMountains_Photo_NationalParkService
    Lisens:
    Bruk i media
    Filformat:
    .jpg
    Opphavsrett:
    National Park Service, https://www.nps.gov/npgallery/GetAsset/28B16CBE-1DD8-B71C-071C6A4EFFE79D24
    Størrelse:
    2182 x 1227, 906 KB
    Last ned

Relatert innhold

  • Støvskyen står langs veiene på Østlandet - og målestasjonene for luftkvalitet varsler om tidvis dårlig luftkvalitet som resultat. Foto: NILU

    Bare veier og fint vær gir mye svevestøv på Østlandet

    Støvskyen står langs veiene på Østlandet - og målestasjonene for luftkvalitet varsler om tidvis dårlig luftkvalitet som resultat. Flere byer og tettsteder ligger allerede an til å bryte med lovverket.

  • Nikelverket uten utslipp. Skorsteinen og røyken man ser er varmekraftverket i Nikel. De fyrer med mazut, en form for seig, svovelholdig tungolje. Fotograf: Marius Andersen

    Øst-Finnmark: Nær 100 år med dårlig luftkvalitet er over

    Den aller siste overvåkningsrapporten fra grenseområdene Norge-Russland er publisert, og NILU setter dermed punktum for en 48 år lang tidsserie med svoveldioksid-data fra Øst-Finnmark. Grunnen til det er at smelteverkene i Nikel på russisk side er nedlagt, og luftkvaliteten er dermed så bra at Miljødirektoratet og NILU ikke lenger trenger å følge med på den.

  • PARC skal utvikle neste generasjons risikovurdering av kjemikalier. Foto: Colourbox

    PARC: Et europeisk samarbeid for å forbedre kjemisk risikovurdering

    Det europeiske partnerskapet for risikovurdering av kjemikalier (PARC) ble lansert i Paris 11. mai. Partnerskapsprogrammet skal utvikle neste generasjons risikovurdering av kjemikalier, og bidra til å støtte EUs kjemikaliestrategi for bærekraft og den europeiske Grønne giv-avtalens ambisjon om null forurensning (Zero Pollution Plan).

  • Store deler av den fine svevestøvforurensningen i Europa kommer fra forbrenning av ved og kull til oppvarming. Illustrasjonsfoto: Colourbox

    Antallet for tidlige dødsfall som følge av luftforurensning fortsetter å synke i EU

    Dårlig luftkvalitet, spesielt i urbane områder, påvirker fortsatt helsen til europeiske borgere. Ifølge EEAs siste estimater døde minst 238000 mennesker i EU for tidlig i 2020 på grunn av eksponering for PM2,5-forurensningsnivåer over WHOs retningslinjer på 5 µg/m3. Samme år førte NO2-forurensning til 49000 for tidlige dødsfall i EU.

  • I 50 år har Lilly Stanescu tatt nedbørsprøver for NILU. Som takk for sin lange tjeneste for luftkvaliteten fikk hun blomster og en inngravert vase. Foto: Rolf Haugen, NILU

    50 års tjeneste for luftkvaliteten

    I 50 år har Lilly Stanescu i Vatnedal i Aust-Agder tatt nedbørsprøver for luftforskerne på NILU. – At vi har sammenhengende luftforurensningsdata helt tilbake til begynnelsen av 1970-tallet er avgjørende for å kunne følge med på utviklingen, sier avdelingsdirektør Kjersti Tørnkvist. – Disse lange tidsseriene er arvesølvet vårt. Mye av det kan vi takke Lilly og de andre stasjonsholderne våre for.

  • Det er først og fremst UVB-strålene som gjør at vi blir solbrente. Så når ozonlaget stopper mange av akkurat disse strålene fra sola, fungerer ozonlaget nesten som en solkrem for hele kloden.

    Sommeren er her – husk solkrem!

    Visste du at UV-indeksen er et mål på hvor sterk UV-strålingen fra sola er, og at den er relatert til hvilken effekt UV-strålingen har på huden vår? Både UVA- og UVB-stråling fra sola er inkludert i UV-indeksen, men hvorfor har ozonlaget noe å si i sammenhengen? Les mer i denne sommersaken fra NILU!

  • Erling Fjelldal fra NIBIO Svanhovd (med scooterhjelm) og Geir Dahl-Hansen fra Akvaplan-niva tar sedimentprøver i Firkantvann. Foto: Tore Flatlandsmo Berglen, NILU

    Krigsetterlatenskaper kan fortsatt skade miljøet

    79 år etter andre verdenskrig ligger enorme mengder krigsetterlatenskaper fortsatt igjen i naturen i Øst-Finnmark. Når ammunisjon, eksplosiver, batterier og annet brytes ned kan miljøgifter lekke ut og gjøre skade på miljøet. Forskere fra NILU, NIBIO og Akvaplan-niva har tatt sedimentprøver i Firkantvann i Øst-Finnmark for å studere miljøgifter fra disse krigsetterlatenskapene.