Gå videre til innhold
Skal du til fjells i påska? Husk solkremen, selv om NILU-forskerne varsler om normal UV-stråling for årstiden. Foto: Anne Karine Halse, NILU
Skal du til fjells i påska? Husk solkremen, selv om NILU-forskerne varsler om normal UV-stråling for årstiden. Foto: Anne Karine Halse, NILU

Pressemelding -

Godt nytt for påsketuren: NILU-forskerne varsler normal UV-stråling

Det nærmer seg påske, og på grunn av koronarestriksjonene vil mange være mer sammen med familie og venner utendørs i år. Ozonlagsekspertene på NILU har tatt en titt på UV-varselet, og har bare godt å melde.

– Ja, i år ser det ut til å være liten UV-strålingsfare forbundet med å dra på fjellet for å få med seg noen vårskiturer, sier seniorforsker Georg H. Hansen ved NILUs avdeling for atmosfære og klima.
– Likevel, det betyr ikke at man bør droppe solkremen helt hvis været blir fint. Refleksjoner fra snøen kan øke solstrålingen med opp mot 50 prosent, så det er viktig å smøre seg.

Ikke noe ozonhull over Norge i år

I fjor oppsto det et sjeldent og rekordstort ozonhull over Norge og Arktis, med tilsvarende høye UV-nivåer. I år ser det altså ut til at vi får en ganske normal ozonlagssituasjon.

Hansen forklarer dette med at polarvirvelen, som er opphavet til lave temperaturer og dannelse av de ozonnedbrytende perlemorskyene i stratosfæren, ble kraftig svekket av en såkalt midtvinter-stratosfæreoppvarming rundt nyttår. Polarvirvelen fikk ikke hentet seg inn igjen fra denne svekkelsen.

Så i år var det få perlemorskyer å se – og tilsvarende få kjemiske prosesser på gang i ozonlaget.

UV-verdiene er normale for årstiden

– Polarvirvelen eksisterer fortsatt, og ser ut til å holde seg i gang til påske. Men det vil ikke være mye ozonnedbryting inne i den, forteller Hansen.

– Målingene av ozonlagstykkelsen som vi har per i dag bekrefter dette: Verdiene er tilnærmet på langtidsnormalen. Siden påsken i tillegg er ganske tidlig i år, vil UV-nivåene på fjellet og ellers i Norge være lite problematiske.

Så da gjenstår det bare å ønske god påske og god tur – husk solkrem, appelsin og håndsprit, hvor enn du er!

Sjekk UV-strålingen der du er, og les mer om UV og ozonlaget: https://uv.nilu.no/

Faktaboks 1: 

Perlemorskyer tar knekken på ozonlaget

Perlemorskyer er en form av såkalte PSC-er (Polar Stratospheric Clouds, polarstratosfæriske skyer). Disse vakre skyene befinner seg i høydeområdet 15-30 km over bakken, i stratosfæren, omtrent dobbelt så høyt opp som vanlige troposfæriske isskyer. Perlemorskyer forekommer som regel om vinteren i både Arktis og Antarktis.

Ettersom perlemorskyene befinner seg så høyt på himmelen, kan sola skinne på dem fra under horisonten ved soloppgang og/eller solnedgang. Solstrålene blir brutt i iskrystallene på samme måte som som lysstråler brytes i et prisme, og da oppstår det imponerende fargespekteret.

Men perlemorskyene har også en negativ side: Klorforbindelsene som ødelegger ozon binder seg til ispartiklene og dråpene i dem, og da skjer en reaksjon der det dannes klorgass. Når mørketida er over og solstrålene titter frem, splitter sollyset klorgassen til klorradikaler som angriper og bryter ned ozon. Det kan igjen føre til at det oppstår hull i ozonlaget.

Så om du ser mange vakre perlemorskyer i løpet av senvinteren er det altså et tegn på at vi kan få et tynt ozonlag litt senere på våren!

Faktaboks 2:

Hva er polarvirvelen?

Polarvirvelen er et lavtrykkssystem i stratosfæren (luftlaget fra ca. 10 til 50 km høyde over bakken), som danner seg nær polene i Arktis og Antarktis om høsten når oppvarmingen fra solen blir borte. Når temperaturen i området synker under minus 80 grader Celsius er det kaldt nok til at perlemorskyer kan dannes.

Over Antarktis er polarvirvelen ganske stabil gjennom hele vinteren og mesteparten av våren, slik at ozonrik luft fra lavere breddegrader holdes utenfor og ozonnedbrytningen dermed kan fortsette. Det er grunnen til at det oppstår ozonhull over Antarktis hvert år i september-november.

Den nordlige polarvirvelen blir som regel forstyrret av værmønstre som fører til kraftig oppvarming i stratosfæren. Da bryter den opp forholdsvis tidlig, slik at ozonnedbrytningen ikke kommer ordentlig i gang. I 2020 derimot var virvelen i nord svært stabil og kald, slik at ozonnedbrytningen kunne utvikle seg. Dermed fikk vi et sjeldent ozonhull over Arktis:

https://www.nilu.no/2020/03/overraskende-stort-ozonhull-i-nord/

Related links

Emner

Kategorier


NILU – Norsk institutt for luftforskning er en uavhengig stiftelse etablert i 1969.

NILU skal gjennom sin forskning øke forståelsen for prosesser og effekter knyttet til atmosfærens sammensetning, klimaendringer, luftkvalitet og miljøgifter. På bakgrunn av forskningen leverer NILU integrerte tjenester og produkter innenfor analyse, overvåkning og rådgivning. NILU er opptatt av å opplyse og gi råd til samfunnet om klimaendringer og forurensning og konsekvensene av dette.

NILU har en sterk posisjon nasjonalt og internasjonalt, og er blant de ledende fagmiljøer i verden innenfor flere av sine fagfelt.

Kontakter

Georg H. Hansen

Georg H. Hansen

Seniorforsker Ozon, ozonlag, UV-stråling, atmosfære og klima 63 89 82 80 / 464 32 945
Tove M. Svendby

Tove M. Svendby

Seniorforsker UV-stråling, ozonlaget, atmosfære og klima 63 89 81 85 / 986 61 895
Christine Forsetlund Solbakken

Christine Forsetlund Solbakken

Pressekontakt Kommunikasjonssjef 63898077

NILU er Norges ledende forskningsinstitutt innen områdene atmosfære, luftkvalitet, klima og miljø.

NILU er et norsk, nonprofit og uavhengig klima- og miljøforskningsinstitutt stiftet i 1969.

Vi startet som et luftforskningsinstitutt, men har utvidet til å i dag forske på nær alle sider av hvordan mennesker, klima og miljø påvirker hverandre.

Vårt mål er bedre livskvalitet for alle! Det bidrar vi til gjennom vår forskning på atmosfærens sammensetning, klimaendringer, luftkvalitet, miljøgifter, helseeffekter, bærekraftige systemer, sirkulærøkonomi og digitalisering. Til sammen muliggjør dette bærekraftige løsninger på aktuelle samfunns- og næringslivsutfordringer.

NILU
Instituttveien 18
2007 Kjeller
Norge