Gå videre til innhold
I 2022 tok forskerne prøver av jord, meitemark, gråtrostegg, brunrotte og brunskogsnegle i Oslo, og analyserte dem for miljøgifter. Foto: Colourbox
I 2022 tok forskerne prøver av jord, meitemark, gråtrostegg, brunrotte og brunskogsnegle i Oslo, og analyserte dem for miljøgifter. Foto: Colourbox

Pressemelding -

Hvilke miljøgifter finner forskerne i ville Oslo-dyr?

Hvert år siden 2013 har forskere fra NILU, NINA og NIVA analysert prøver fra jord, luft og dyr som bor i og rundt Oslo. I prøvene finner de et hundretall ulike miljøgifter – alt fra bly og bromerte flammehemmere til evighetskjemikaliene PFAS og «sminkegiften» siloksan.

Unik miljøovervåkning fra Oslo

Denne miljøovervåkningen utføres på vegne av Miljødirektoratet og er unik i verden. De gjentatte prøvene over mange år gir verdifull innsikt i utviklingen over tid. Hvilke av miljøgifter som ikke brukes lengre finner vi fremdeles i dyrene, og hvilke nye miljøgifter har forskerne aldri sett før i dyr som lever nær oss?

Forskningsdirektør Eldbjørg S. Heimstad fra NILU er prosjektleder for overvåkningsprogrammet «miljøgifter i terrestrisk og bynært miljø», populært kalt MILBY. Hun forteller at de hvert år tar en lang rekke prøver på ulike steder i Oslo. Nøyaktig hvor prøvene tas varierer fra år til år.

I 2022 ble prøvene tatt i industri- og boligområder, i parker og grøntområder og på en tidligere søppelfylling i Svartdalsparken. De fleste stedene ligger langs Alnaelva øst i Oslo, i områder som er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. Det er også områder der dyr lever, finner mat og formerer seg.

I 2022 ble prøvene tatt på lokasjonene vist på kartet over. De ulike prøvetypene (brunrotte, katt, meitemark, gråtrostegg, jord og brunsnegle) er markert med ulike symboler. Figur: NINA


– I 2022 tok vi prøver av jord, meitemark, gråtrostegg, brunrotte og brunskogsnegle. I tillegg analyserte vi for første gang prøve fra en huskatt, og av husstøv fra hjem i Oslo der det bor hund, forteller hun.

De to siste prøvetypene analyserte de for å sammenlikne miljøgifter de finner i arter som lever utendørs, med innemiljøet der vi tilbringer mesteparten av tiden vår.

Gamle gifter henger fortsatt med

Hva slags stoffer Eldbjørg S. Heimstad og kollegaene ser etter varierer litt med type prøve. Totalt ser de etter 166 utvalgte miljøgifter, som igjen deles inn i 14 stoffgrupper.

Blant dem er PFAS, en fellesbetegnelse på en stor gruppe fluororganiske overflatestoffer med flere kjente helseskadelige effekter. PFAS brukes i stekepanner, skismøring, matemballasje, brannskum og mye mer. PFAS-stoffene er så stabile i miljøet at de nesten ikke brytes ned, derfor kalles de ofte «evighetskjemikalier».

Noen prøvetyper, som brunsneglen, ble bare analysert for PFAS. Andre prøvetyper ble analysert for flere stoffer, og forskerne fant metaller og den «gamle» miljøgiften PCB i nesten alle.

– Mange har nok hørt om PCB, selv om stoffet nå er forbudt å bruke, forklarer Heimstad. – PCB er en menneskeskapt miljøgift som først ble fremstilt på 1930-tallet. Den isolerer godt mot både elektrisitet og varme. PCB forekommer oftest i gammelt isolerglass og elektroteknisk utstyr i våre dager, og skal resirkuleres som farlig avfall.

Siloksaner, en gruppe miljøgifter som ofte brukes i sjampo, hudpleieprodukter, løsemidler og rengjøringsprodukter både hjemme og i ulike industrier, var i nesten alle prøvene. I prøver av meitemark, gråtrostegg og brunrotte fant de oftest de perfluorerte stoffene PFCA og PFSA.

Størst variasjon nærmest oss

Siden 2015 har forskerne analysert prøver fra brunrotte for PFAS-varianten PFOS, og konsentrasjonen de finner har variert stort fra år til år (se figur under). Grunnen til det er mest sannsynlig at rotter er opportunister – de eter så å si alt de finner. Det inkluderer matavfall og søppel vi kaster fra oss.

Figuren viser PFOS-konsentrasjonene forskerne har funnet i leverprøver fra brunrotter i Oslo for årene 2015-2022. Figur: NILU


– Rotter er blant de ville dyra som lever tettest innpå oss, sier Heimstads kollega, seniorforsker Linda Hanssen. – Derfor er vi ikke overrasket over at vi finner høye nivåer av menneskeskapte miljøgifter i nettopp disse prøvene. Ellers fant vi mange av de nyere miljøgiftene, som siloksaner, fosfor- og bromerte flammehemmere og klorparafiner i husstøvprøvene. Det er fordi vi er omgitt av produkter som inneholder disse stoffene til daglig, og støvet samler seg gjerne nær dem.

Hanssen forteller at de også fant flere ulike UV-beskyttende stoffer i husstøvet. Disse stoffene brukes i solkrem, men også i plastprodukter og i maling/lakk. Målet er å beskytte oss selv og gjenstander mot de skadelige strålene fra sola. De gjør at vi blir solbrente, mens f.eks. plast blir sprø og knekker. Samtidig er flere UV-beskyttende stoffer giftige i miljøet, og kan virke hormonforstyrrende for pattedyr.

Det er helt umulig å unngå alle miljøgifter i hverdagen, de forekommer rett og slett i for mange ulike sammenhenger. Hanssens beste tips er å velge svanemerkede produkter der det er mulig, og støvsuge ofte.

Målet er natur uten miljøgifter

Det forskerne fra NILU, NINA og NIVA finner ut er viktig for Miljødirektoratet. Datagrunnlaget benyttes i nasjonal sammenheng, men inngår også i internasjonale miljøgiftreguleringer som REACH og Stockholmkonvensjonen.

– Akkurat nå jobber vi med å finne ut hvilke miljøgifter og andre skadelige stoffer som allerede er å finne i naturen. Men målet er at vi i framtida ikke lenger verken utvikler, bruker eller slipper ut kjemikalier med skadelige egenskaper, sier Heimstad. – Da trenger vi et solid og forskningsbasert internasjonalt lovverk, og det bidrar både vi og Miljødirektoratet gjerne til.

Emner

Kategorier


NILU er et norsk, nonprofit og uavhengig klima- og miljøforskningsinstitutt stiftet i 1969.

Vi startet som et luftforskningsinstitutt, men har utvidet til å i dag forske på nær alle sider av hvordan mennesker, klima og miljø påvirker hverandre.

Vårt mål er bedre livskvalitet for alle! Det bidrar vi til gjennom vår forskning på atmosfærens sammensetning, klimaendringer, luftkvalitet, miljøgifter, helseeffekter, bærekraftige systemer, sirkulærøkonomi og digitalisering. Til sammen muliggjør dette bærekraftige løsninger på aktuelle samfunns- og næringslivsutfordringer.

Kontakter

  • graatrost_COLOURBOX
    graatrost_COLOURBOX
    Lisens:
    All rights reserved
    Filformat:
    .jpg
    Opphavsrett:
    Colourbox
    Størrelse:
    1200 x 675, 651 KB
  • Milby 2022-NINA_BorgeMoe
    Milby 2022-NINA_BorgeMoe
    Lisens:
    Bruk i media
    Filformat:
    .png
    Opphavsrett:
    NINA
    Størrelse:
    400 x 315, 121 KB
    Last ned
  • brunrotte-PFOS_NILU
    brunrotte-PFOS_NILU
    Lisens:
    Bruk i media
    Filformat:
    .png
    Opphavsrett:
    NILU
    Størrelse:
    800 x 391, 43.8 KB
    Last ned
  • trostegg-foto_Eldbjoerg-Heimstad_NILU
    trostegg-foto_Eldbjoerg-Heimstad_NILU
    Lisens:
    Bruk i media
    Filformat:
    .jpg
    Opphavsrett:
    NILU
    Størrelse:
    4032 x 3024, 6.66 MB
    Last ned
  • Meitemark-jord_foto_Eldbjoerg-Heimstad_NILU
    Meitemark-jord_foto_Eldbjoerg-Heimstad_NILU
    Lisens:
    Bruk i media
    Filformat:
    .jpg
    Opphavsrett:
    NILU
    Størrelse:
    4608 x 3456, 5.99 MB
    Last ned

Relatert innhold

  • Erling Fjelldal fra NIBIO Svanhovd (med scooterhjelm) og Geir Dahl-Hansen fra Akvaplan-niva tar sedimentprøver i Firkantvann. Foto: Tore Flatlandsmo Berglen, NILU

    Krigsetterlatenskaper kan fortsatt skade miljøet

    79 år etter andre verdenskrig ligger enorme mengder krigsetterlatenskaper fortsatt igjen i naturen i Øst-Finnmark. Når ammunisjon, eksplosiver, batterier og annet brytes ned kan miljøgifter lekke ut og gjøre skade på miljøet. Forskere fra NILU, NIBIO og Akvaplan-niva har tatt sedimentprøver i Firkantvann i Øst-Finnmark for å studere miljøgifter fra disse krigsetterlatenskapene.

  • Hva skal vi gjøre mens vi venter på at myndighetene skal forby miljøgiftene?

    Hva skal vi gjøre mens vi venter på at myndighetene skal forby miljøgiftene?

    Hva skal vi gjøre mens vi venter på at myndighetene skal forby miljøgiftene, spør forskerne fra NILU i denne kronikken. Det er miljøgifter i maten vår. Det er miljøgifter i lufta vi puster. Det er miljøgifter i tingene våre. Men vi kan ikke slutte å spise. Og vi kan ikke slutte å puste.

  • Klima- og miljøminister Espen Barth Eide takket blant annet alle forskerne som har bidratt til å fremskaffe kunnskapsgrunnlaget som forslaget om å forby PFAS i hele Europa bygger på.

    På vei mot PFAS-forbud i Europa

    Tirsdag 7. februar la Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland fram et omfattende forslag om å forby alle typer PFAS-stoffer i EU og EØS. Seniorforsker Dorte Herzke er blant forskerne på NILU som stiller seg positiv til forbudet. HUn håper på et globalt forbud på sikt.

  • Forskerne så etter, og fant, PFAS i prøver fra blant annet ulv, elg, oter (bildet), måker, ørn og isbjørn. Både rovdyr og planteetere utsettes for PFAS i norsk natur. Foto: Eldbjørg S. Heimstad, NILU

    Forskerne lette etter PFAS-varianter i ville dyr i Norge og på Svalbard. De fant flere enn forventet.

    Evighetskjemikaliene PFAS er menneskeskapte, og brytes ikke ned i miljøet. Dyr som lever på det norske fastlandet og Svalbard får i seg langt flere ulike PFAS-forbindelser enn forskerne tidligere har vært klar over. Særlig oter er utsatt, viser en ny studie utført av forskere ved klima- og miljøinstituttet NILU, Örebro universitet, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk polarinstitutt.

  • Lastebiler dumper lassevis av snø i havet gjennom Tromsø-vintrene. Men hva inneholder egentlig denne snøen? Og bør den havne i havet? Foto: Carl Ballantine

    Nye metoder gir svar om brøytesnø til havs

    Vinteren er her, og den siste uken har snøen lavet ned over Tromsø. Du har sikkert sett lastebiler dumpe lassevis av snø i havet gjennom Tromsø-vintrene. Men hva inneholder egentlig denne snøen? Og bør den havne i havet? Det skal forskerne nå finne ut av.

  • I 1980 brukte verdens bønder 60 millioner tonn kommersielt produsert kunstgjødsel. Innen 2020 hadde landbrukssektorens forbruk steget 107 millioner tonn. Illustrasjonsfoto: Colourbox

    Lystgassutslippene økte med 40 prosent fra 1980 til 2020

    Ifølge en ny rapport fra Global Carbon-prosjektet fortsatte utslippene av lystgass – en klimagass som er omtrent 300 ganger kraftigere enn karbondioksid – med uforminsket styrke mellom 1980-2020. Landbruket sto for 74% av de menneskeskapte lystgassutslippene på 2010-tallet. Dette skyldes først og fremst bruk av kunst- og husdyrgjødsel på dyrket mark, ifølge «the Global Nitrous Oxide Budget 2024».

  • Svevestøv fra vei-, dekk- og bremseslitasje samt strøsand og singel dannes og bygger seg opp gjennom hele vinteren. Snø og is holder det nede, men når veiene blir bare frigjøres det grove svevestøvet og kan virvles opp fra veibanen. Foto: NILU

    Sol, småsko og svevestøv – det er vår!

    Våren har meldt sin ankomst, og snø og is forsvinner stadig raskere fra gater og veier. Samtidig begynner luftkvalitetskartene å blinke med røde og lilla varsler. Svevestøvet er her.