Gå videre til innhold
Det er viktig å finne ut nøyaktig hvor i de ulike smarttelefonene de sjeldne jordartsmetallene befinner seg, derfor "dissekerer" NILU-forskerne alle smarttelefonene de får inn.
Det er viktig å finne ut nøyaktig hvor i de ulike smarttelefonene de sjeldne jordartsmetallene befinner seg, derfor "dissekerer" NILU-forskerne alle smarttelefonene de får inn.

Pressemelding -

Smarttelefonene i roteskuffene våre er en gullgruve

Nordmenn er i verdensklasse når det gjelder å pante flasker, men utrangerte mobiltelefoner og nettbrett er vi heller dårlige på å levere til resirkulering. Ifølge forskerne på NILU – Norsk institutt for luftforskning utgjør disse gamle smarttelefonene en veritabel gullgruve.   

– Det er jo ikke noe vi går rundt og tenker på i det daglige, men en smarttelefon kan faktisk inneholde over 40 ulike metaller, sier forsker Golnoush Abbasi fra NILUs avdeling for miljøeffekter og bærekraft.

Praseo-hvafornoe?
Noen av metallene som finnes i smarttelefoner er såkalte sjeldne jordartsmetaller, blant dem neodym, dysprosium og praseodym. Det er jordartsmetallene som gjør at mobilen din kan vibrere, at skjermen er trykkfølsom og at fargene er sterke og klare.

– At jordartsmetallene kalles sjeldne er egentlig ikke fordi det er så lite av dem, forklarer seniorforsker Hilde Uggerud fra avdeling for miljøkjemi. – Vi sier de er sjeldne fordi de ikke forekommer i årer slik som sølv og gull gjør. I stedet er de spredd i små mengder vidt utover i jordskorpa, så det er svært ressurskrevende å finne økonomisk drivverdige områder for utvinning av dem.

Per i dag er det bare Kina som utvinner sjeldne jordartsmetaller i stor skala, og det gjør de på bekostning av både miljø og menneskers helse. Dermed har de verdensmonopol på råvarer vi har gjort oss ganske avhengige av i vår hverdag – og i det grønne skiftet. For de sjeldne jordartsmetallene brukes også i elbilbatterier, vindmølledrivverk, avanserte lasere, TV- og dataskjermer, jetmotorer, harddisker, røntgenrør, kontrastvæske, kraftige magneter og mye, mye mer.

Utfordrende med «urban mining»
Sjeldne jordartsmetaller kommer altså i hovedsak fra Kina, men både norske og internasjonale industriaktører vil gjerne finne alternative kilder til disse metallene.

– Det mest nærliggende er faktisk alle de gamle mobilene i roteskuffene der ute, sier Golnoush. – Om vi hadde resirkulert alt EE-avfallet vårt på sikkert vis, og samlet det i en stor haug, ville forekomsten av sjeldne jordartsmetaller i den haugen vært langt høyere enn ute i naturen. Og å utvinne jordartsmetallene derfra ville dessuten gjort at vi unngikk noe av miljøbelastningen gruvedrift fører til.

Å gjenvinne ressurser fra gjenstander som er levert inn til resirkulering kalles ofte for «urban mining», urban gruvedrift. Men gamle mobiltelefoner, nettbrett og liknende har en tendens til å ikke havne i gjenvinningsbokser. I stedet ligger de i skuffer og skap over det ganske land – og det ønsker Golnoush, Hilde og de andre kollegaene deres å finne ut mer om. Hvorfor resirkulerer vi ikke slike gjenstander? Og hvor mange av dem har vi faktisk?

– Vi antar at hovedårsaken har med sikkerhet å gjøre, sier Hilde. – Folk er redde for å levere fra seg gjenstander som potensielt kan inneholde privat informasjon. De er ikke sikre på hvordan de sletter innholdet i den gamle mobilen, så i stedet blir den bare liggende i skuffen.

Først kartlegge, så dissekere
– Det første vi har gjort er å utføre en spørreundersøkelse, forteller Golnoush. – Denne høsten har Norstat sendt en undersøkelse via e-post til et tilfeldig utvalg mennesker i hele Norge. Den inneholder spørsmål om hvorvidt respondentene har gamle eller ødelagte mobiltelefoner og nettbrett liggende hjemme, hvor mange det er, og ca hvor gamle de er. Basert på dette kan vi gjøre et overslag over mengden tapte ressurser som befinner seg i skap og skuffer der ute.

Neste steg i prosjektet er å samle inn gamle smarttelefoner og «dissekere» dem.
– Alle typer smarttelefoner er interessante her, skyter Hilde inn. – Vi skal plukke dem fra hverandre og se hva vi finner inni de ulike typene. Hvilke sjeldne jordartsmetaller og andre viktige ressurser inneholder de, og hvor mye er det av hvert stoff? Nøyaktig hvor i den enkelte smarttelefon befinner hvilket metall seg?

NILU-forskerne skal også kartlegge om mengde og type metaller som brukes i smarttelefonene endrer seg over tid. Disse opplysningene kan bidra til mer kunnskap om både teknologiutviklingen, forbruket vårt og «trendene» i markedet for sjeldne jordartsmetaller.

– Hovedmålet vårt er å bygge opp en database for metallene som brukes i ulike typer telefoner, avslutter Golnoush. – Den informasjonen er helt nødvendig for å få til en mer effektiv gjenvinning av de sjeldne jordartsmetallene. 

Ønsker du å bidra til prosjektet?
Send din gamle smarttelefon til:

Golnoush Abbasi
NILU – Norsk institutt for luftforskning, Framsenteret
Hjalmar Johansens gate 14
9007 Tromsø

Lurer du på noe kan du ta kontakt med Golnoush på e-postadressen goa@nilu.no

Faktaboks:
Hvordan sletter du innhold i mobilen din, så det er trygt å levere den til gjenvinning (eller sende den inn til Golnoush’ database)?

Aller først: Sjekk at du har backup av alt du trenger.

For iPhone:

  • Slett innholdet på selve mobilen/nettbrettet: Gå inn i «Innstillinger» og videre til «Generelt». Nederst finner du menyen «Nullstill», gå inn der og velg «Slett alt innhold og alle innstillinger». Tast inn koden din for å gjennomføre.
  • (Det kan også hende det står noe slikt som «Gjenopprett fabrikkinnstillingene», det kommer litt an på utgaven du har.)
  • Ta ut SIM-kortet (og eventuelle minnekort) fra mobilen. Legg det/dem et trygt sted, eller ødelegg det/dem.

For Android:

  • Slett innholdet på selve mobilen: Gå inn på «Settings», og rull ned til «Backup og reset» under «Personal». Velg «Factory reset», og tast inn koden din. Velg så «Erase everything».
  • Ta ut SIM-kortet (og eventuelle minnekort) fra mobilen. Legg det/dem et trygt sted, eller ødelegg det/dem.

Er du usikker kan du kontakte en forhandler og be dem vise deg hvordan du gjør det for akkurat din telefon.

Emner

Kategorier


NILU – Norsk institutt for luftforskning er en uavhengig stiftelse etablert i 1969.

NILU skal gjennom sin forskning øke forståelsen for prosesser og effekter knyttet til atmosfærens sammensetning, klimaendringer, luftkvalitet og miljøgifter. På bakgrunn av forskningen leverer NILU integrerte tjenester og produkter innenfor analyse, overvåkning og rådgivning. NILU er opptatt av å opplyse og gi råd til samfunnet om klimaendringer og forurensning og konsekvensene av dette.

NILU har en sterk posisjon nasjonalt og internasjonalt, og er blant de ledende fagmiljøer i verden innenfor flere av sine fagfelt.

Kontakter

Golnoush Abbasi

Golnoush Abbasi

Forsker Miljøeffekter og bærekraft, miljøkjemi 63898294
Hilde Thelle Uggerud

Hilde Thelle Uggerud

Seniorforsker Miljøkjemi 63898240
Christine Forsetlund Solbakken

Christine Forsetlund Solbakken

Pressekontakt Kommunikasjonssjef 63898077

NILU er Norges ledende forskningsinstitutt innen områdene atmosfære, luftkvalitet, klima og miljø.

NILU er et norsk, nonprofit og uavhengig klima- og miljøforskningsinstitutt stiftet i 1969.

Vi startet som et luftforskningsinstitutt, men har utvidet til å i dag forske på nær alle sider av hvordan mennesker, klima og miljø påvirker hverandre.

Vårt mål er bedre livskvalitet for alle! Det bidrar vi til gjennom vår forskning på atmosfærens sammensetning, klimaendringer, luftkvalitet, miljøgifter, helseeffekter, bærekraftige systemer, sirkulærøkonomi og digitalisering. Til sammen muliggjør dette bærekraftige løsninger på aktuelle samfunns- og næringslivsutfordringer.

NILU
Instituttveien 18
2007 Kjeller
Norge