Høy UV-indeks varslet i store deler av Sør-Norge
På grunn av et tynnere ozonlag varsler NILU om høy UV-stråling på Østlandet og Sørlandet 1. og 2. juli.
Emner: Drivhuseffekten
-
-
Renere luft betyr varmere klima
Den norske klimagassovervåkningen for 2023 viser at luftkvaliteten blir bedre og bedre. Men renere luft kan også føre til varmere klima. Nøkkelordet er “aerosoler”. De er svært viktige for å blant annet danne skyer, som bidrar til å reflektere solstråling tilbake til verdensrommet. Når aerosolenes avkjølende effekt på atmosfæren går ned, må vi veie opp for det ved å kutte klimagassutslippene.
-
Klimagassnivåene i nord høyere enn det globale gjennomsnittet
Covid-19 og nedstengninger til tross: Den norske overvåkningen av klimagassene karbondioksid, metan og lystgass på Svalbard og Birkenes viste nye rekordnivåer også for 2020. Kurvene for klimagassene som overvåkes på norske observatorier peker stadig brattere oppover. Metan i atmosfæren gjorde sitt kraftigste hopp på ett år noensinne, forteller seniorforsker Cathrine Lund Myhre ved NILU.
-
Norsk klimaovervåkning: 19 klimagassrekorder på rad
CO2 og metan ble målt til rekordhøye nivåer i atmosfæren over Norge også i 2019. For CO2 er det 19. året på rad, og metan hadde den høyeste årlige økningen siden overvåkningen startet. – Vi har observert nye CO2-rekorder på Zeppelin hvert eneste år siden 2001, sier seniorforsker Cathrine Lund Myhre fra NILU. – Så lenge vi slipper ut mer CO2 enn det som tas opp, vil konsentrasjonen fortsette å øke.
-
Økende lystgassutslipp setter klimamålene i fare
Lystgass (N2O) er en klimagass som er 300 ganger kraftigere enn CO2, og forblir i atmosfæren i mer enn 100 år. En økende bruk av nitrogengjødsel i matproduksjon øker konsentrasjonen av lystgass i atmosfæren. Hvis bruken ikke reduseres, vil det kreve langt større reduksjoner i CO2-utslipp enn ellers for å klare å begrense den globale oppvarmingen til mindre enn 2°C over før-industrielt nivå.
-
Koronatiltakenes effekt på globale CO2-nivåer: Mellom 4-7% lavere enn i et vanlig år
Koronaeffekten på de samlede klimagassutslippene i 2020 vil være svært liten. CO2-nivåene kommer ikke til gå ned, kun øke litt mindre enn normalt. Reduksjonen i menneskeskapte utslipp globalt var på rundt 17%, men idet vi går inn i juni er vi på vei tilbake til en normal hverdag. For 2020 under ett vil dette sannsynligvis bety bare rundt 4-7% lavere menneskeskapte utslipp enn i et vanlig år.
