Siden fredag 13. mars har koronatiltakene ført til en kraftig nedgang i trafikken. Likevel registrerer målestasjoner langs norske veier tidvis luftforurensning på rødt nivå – hvorfor det? Samtidig som koronatiltakene ble iverksatt ble det tørt og forholdvis fint vær på Østlandet. Det gir gode forhold for svevestøvforurensning, i form av det forskerne kaller PM10.
Satellitter fra NASA har oppdaget et uvanlig stort hull i ozonlaget over Arktis. Ozonhullet henger sammen med de vakre perlemorskyene vi har sett en del av i vinter. Men når temperaturen stiger, en naturlig følge at vi stadig får mer sol her oppe i nord, vil ozonhullet lukkes ganske raskt. Inntil videre følger atmosfæreforskere over hele kloden med på satellittbildene fra NASA Ozone Watch.
Når land stenger grensene går flytrafikken ned – og med hjemmekontor er det også færre biler på veiene. Siden fredag 13. mars har ulike koronatiltak ført til at utslipp fra transportsektoren har gått ned med med opptil 40 prosent, ifølge beregninger gjort på NILU.
Klimaetaten i Oslo kommune har siden 1998 gitt tilskudd til utskifting av gamle vedovner med nye rentbrennende vedovner. Forskere ved NILU – Norsk institutt for luftforskning evaluerte i 2019 effekten av ordningen på oppdrag fra Oslo kommune, og deres beregninger viser ingen signifikant gevinst. Dermed anbefaler Klimaetaten å avvikle ordningen.
Har du sett perlemorskyer på himmelen i det siste? Disse vakre skyene er flotte å se på, men visste du at de ofte bidrar til kraftig ozonnedbrytning? På overflaten av perlemorskyene skjer kjemiske reaksjoner slik at det dannes klorgass (Cl2). Fra juni til august er det mørketid i Antarktis, men når sola er tilbake splitter sollyset klorgassen til klorradikaler som bryter ned ozon.
En smarttelefon kan inneholde over 40 ulike metaller. Noen av disse er såkalte sjeldne jordartsmetaller - helt avgjørende for det grønne skiftet. Ifølge forskerne på NILU utgjør disse gamle smarttelefonene en veritabel gullgruve, og om vi på verdensbasis hadde vært like flinke til å resirkulere dem som nordmenn er til å pante flasker kunne vi spart oss for mye miljøbelastende gruvedrift.
Bærekraftighet og omstilling til et grønnere samfunn er stadig viktigere for Norge som turistmål. Det er bakgrunnen for et nytt Innovasjon Norge-prosjekt, som forskere fra NILU – Norsk institutt for luftforskning vant anbudskonkurransen for.
Geneve, 11. og 12. desember: «Konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger» feirer sitt 40-årsjubileum i 2019. Som den aller første internasjonale konvensjonen om luftkvalitetsproblematikk var den avgjørende for å regulere luftforurensning over landegrenser, som for eksempel sur nedbør fra kontinentet til Norge.
Også i 2018 fortsatte de fleste klimagassene som overvåkes i Sør-Norge og på Svalbard å stige til rekordhøye nivåer, i samsvar med de globale økningene rapportert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO). På Svalbard var stigningen likevel uventet lav for en del gasser – men det viste seg å skyldes været.
RENO, Nevada (28. juni, 2019): Hvordan påvirket hendelser som svartedauden økonomien i middelalder-Europa? Partikler av bly fanget dypt nede i den arktiske isen forteller historien.
Høye temperaturer, sol dag etter dag og knapt et regnskyll – sommeren 2018 satte rekord etter rekord, også for nivåene av bakkenært ozon i Sør-Norge. Denne klimagassen kan være skadelig for helsa, og for vegetasjon og materialer.
Dokumentarfilmen ICE ON FIRE fokuserer på forskningen som ligger bak dagens klimavitenskap. Forskere fra NILU og CAGE er med i filmen, produsert og fortalt av Oscar®-vinneren Leonardo DiCaprio.
Forskere fra NILU – Norsk institutt for luftforskning inviterer skoleelever og alle andre interesserte til å måle svevestøv i sitt nabolag, ved hjelp av enkle og rimelige målemetoder.
Nairobi, 13. mars 2019: FNs Miljøprogram lanserer i dag sin sjette Global Environment Outlook-rapport «GEO-6: Healthy Planet, Healthy People». I den samles kunnskap om miljøets tilstand per i dag, og det trekkes linjer og skisseres scenarioer for hvordan tilstanden kan og bør utvikle seg framover.
Også i 2017 setter alle de viktigste klimagassene NILU – Norsk institutt for luftforskning måler på Svalbard og i Aust-Agder nye rekorder. Både CO2, metan og lystgass fortsetter å øke, og CO2 ser nå ut til å ha krysset «den magiske grensa» på 400 ppm for godt her i nord. Betydelige reduksjoner i både CO2 og metan må til for å nå målet om å begrense klimaoppvarmingen til to, eller helst 1,5 grader.
Den europeiske luftkvaliteten blir langsomt bedre, men som rapporten Air Quality of Europe 2018 viser fortsetter luftforurensningen å overskride EUs og Verdens Helseorganisasjons grenseverdier og retningslinjer. Dermed utgjør luftforurensning fortsatt en fare for både helse og miljø.
