Gå videre til innhold

Kategorier: corona

  • Folketomme gater i Paris under nedstengningen i mars 2020. Foto: Eric Salard, flickr. Lisens: CC BY-SA 2.0 (cut)

    Koronatiltakene ga bedre luftkvalitet i Europa

    Tiltakene for å bremse Covid-19-viruset varierte fra land til land i Europa denne våren. Det som var felles for dem var at de grep kraftig inn i folks hverdag, og hadde en del «tilleggseffekter» foruten å bremse smitten. Bedre luftkvalitet var en slik effekt.

  • Årsmiddelverdien for CO2-konsentrasjonen i atmosfæren i fjor var på hele 411,9 ppm på Zeppelin på Svalbard. Det er 2,6 ppm høyere enn i 2018. Foto: Ove Hermansen, NILU

    Norsk klimaovervåkning: 19 klimagassrekorder på rad

    CO2 og metan ble målt til rekordhøye nivåer i atmosfæren over Norge også i 2019. For CO2 er det 19. året på rad, og metan hadde den høyeste årlige økningen siden overvåkningen startet. – Vi har observert nye CO2-rekorder på Zeppelin hvert eneste år siden 2001, sier seniorforsker Cathrine Lund Myhre fra NILU. – Så lenge vi slipper ut mer CO2 enn det som tas opp, vil konsentrasjonen fortsette å øke.

  • Ifølge NILUs målinger ved Zeppelin-observatoriet på Svalbard, som inngår i ​det integrerte karbonobservasjonssystemet (ICOS), har det vært en 0,7% årlig økning av CO2 de siste 10 årene.

    ​Koronatiltakenes effekt på globale CO2-nivåer: Mellom 4-7% lavere enn i et vanlig år

    Koronaeffekten på de samlede klimagassutslippene i 2020 vil være svært liten. CO2-nivåene kommer ikke til gå ned, kun øke litt mindre enn normalt. Reduksjonen i menneskeskapte utslipp globalt var på rundt 17%, men idet vi går inn i juni er vi på vei tilbake til en normal hverdag. For 2020 under ett vil dette sannsynligvis bety bare rundt 4-7% lavere menneskeskapte utslipp enn i et vanlig år.