Fra mørke til dagslys: Sollyset påvirker PFAS-forurensning i Arktis
I en nylig publisert forskningsartikkel viser NILU-forsker William Hartz at sollys påvirker hvor mange skadelige PFAS-kjemikalier som havner i Arktis.
I en nylig publisert forskningsartikkel viser NILU-forsker William Hartz at sollys påvirker hvor mange skadelige PFAS-kjemikalier som havner i Arktis.
Forskere har funnet en sammenheng mellom biologiske partikler som pollen og soppsporer og dannelsen av iskrystaller ved høye temperaturer i skyer i Arktis.
Evighetskjemikaliene PFAS er menneskeskapte, og brytes ikke ned i miljøet. Dyr som lever på det norske fastlandet og Svalbard får i seg langt flere ulike PFAS-forbindelser enn forskerne tidligere har vært klar over. Særlig oter er utsatt, viser en ny studie utført av forskere ved klima- og miljøinstituttet NILU, Örebro universitet, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk polarinstitutt.
Hvert år sender hver av de ca 2400 innbyggerne i Longyearbyen omtrent 7,5 millioner små mikrofibre ut i Adventfjorden. Det er like mye som de 1,3 millionene som bor i storbyen Vancouver i Canada. De små samfunnene i Arktis er en stor kilde til denne typen fremmede partikler i det sårbare miljøet.
Også i 2018 fortsatte de fleste klimagassene som overvåkes i Sør-Norge og på Svalbard å stige til rekordhøye nivåer, i samsvar med de globale økningene rapportert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO). På Svalbard var stigningen likevel uventet lav for en del gasser – men det viste seg å skyldes været.