4 av 10 unge menn mener kampen for skeives rettigheter har gått for langt

En undersøkelse gjennomført av Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) viser store forskjeller mellom unge menn og unge kvinners holdninger og oppfatninger om LHBT+-personer. Samtidig øker andelen som har observert hets og hatprat mot skeive.

Hele undersøkelsen kan leses her.

Undersøkelsen viser at det er betydelige kjønnsforskjeller i befolkningens holdninger til og oppfatninger om skeive. Forskjellene er særlig store mellom kvinner og menn i aldersgruppen 18-29 år:

• Fire ganger så mange unge menn mener at diskriminering av skeive ikke er et problem i Norge, sammenlignet med unge kvinner (41% mot 11%).
• Over dobbelt så mange unge menn som unge kvinner mener at kampen for LHBT+-personers rettigheter har gått for langt (40% mot 17%).
• Blant unge menn er tre ganger så mange uenig i at LHBT+-rettigheter reflekterer deres verdier, sammenlignet med unge kvinner (30% mot 9%).
• Nesten dobbelt så mange unge menn som unge kvinner svarer at de har mange i sin omgangskrets som er skeptiske til LHBT+-personer (28% mot 15%).

– Dette er bekymringsverdige funn. Undersøkelsen viser at unge menn og unge kvinner har veldig ulike holdninger til en av samfunnets mest utsatte minoritetsgrupper. Det er urovekkende å se at spørsmål om skeives grunnleggende rettigheter blir gjenstand for splittelse blant de yngste, sier NIMs direktør Kai Spurkland.

Flere har observert hatprat og hets

Undersøkelsen viser også at nesten halvparten av befolkningen (47%) har observert hatprat eller hets mot skeive i løpet av det siste året. Dette utgjør en økning på 7 prosentpoeng sammenlignet med 2024, som var første gang undersøkelsen ble gjennomført.

– Utviklingen er alvorlig. Hets og hatprat er en trussel mot den enkeltes opplevelse av trygghet og menneskeverd. Vi vet at det ofte er en sammenheng mellom holdninger, ord og handlinger. For å få bukt med dette kreves innsats både fra myndighetene og folk flest, sier Spurkland.

Blant de som har observert hets og hatprat mot skeive, oppgir de fleste at de så dette på sosiale medier og internett. Andelen som oppgir at de har observert hets eller hatprat mot skeive på disse plattformene, har steget fra 70 prosent i 2024 til 88 prosent i 2026.

Flest oppgir at hatpraten eller hetsen var rettet mot transpersoner/ikke-binære (71 %) eller homofile (69 %). Andelen som oppgir å ha observert hets og hatprat mot transpersoner og ikke-binære har økt siden 2024.

Flertallet har positive holdninger til skeive

Personer som oppgir at de ikke kjenner noen som er skeive, har i større grad negative holdninger til skeive, enn de som har skeive i sin omgangs- eller bekjentskapskrets. De har også i mindre grad observert hatprat eller hets mot gruppen.

Selv om det er betydelige variasjoner i befolkningens holdninger, har flertallet et positivt syn på skeive. Noe over halvparten er enige i at LHBT+-personers rettigheter reflekterer deres verdier, og det er flest som svarer at de er uenig i at kampen for skeives rettigheter har gått for langt.

– Til tross for at vi ser flere bekymringsfulle trekk, viser undersøkelsen at flertallet av befolkningen støtter opp om skeives rettigheter. Det er viktig å ta med seg, sier Spurkland.

Om undersøkelsen

Spørreundersøkelsen ble utført av Verian på oppdrag fra NIM i mai 2026. Undersøkelsen omfatter svar fra i underkant av 1300 personer, som utgjør et representativt utvalgt av den norske befolkningen over 18 år.

Hele undersøkelsen er tilgjengelig på NIMs nettsider:

https://www.nhri.no/2026/hva-tenker-nordmenn-om-skeives-rettigheter/