NIM feirer 10 år, og spør: Hvordan ser situasjonen for menneskerettighetene ut fremover?
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) ble vedtatt opprettet ved lov 22. mai 2015. Det betyr at NIM feirer 10-årsjubileum i disse dager.
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) ble vedtatt opprettet ved lov 22. mai 2015. Det betyr at NIM feirer 10-årsjubileum i disse dager.
I en undersøkelse gjennomført av Verian på oppdrag fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) svarer 1 av 4 (28 %) at de ikke kjenner ikke til at privatpersoner har en plikt til å avverge vold og overgrep. Undersøkelsen understreker behovet for å øke kunnskapen om avvergingsplikten i befolkningen, for å sikre bedre beskyttelse mot vold og overgrep.
I dag overleverer Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) sin årsmelding til Stortinget, med fem anbefalinger for et styrket menneskerettighetsvern i Norge.
Kai Spurkland er av styret i Norges institusjon for menneskerettigheter ansatt som ny direktør. Spurkland kommer fra stillingen som politiadvokat i Oslo politidistrikt og forsker på Politihøgskolen.
Onsdag 26. mars kl. 09:30 overleverer Norges institusjon for menneskerettigheter årsmeldingen «Menneskerettighetene i Norge 2024» til Stortinget, hvor status for menneskerettighetsåret 2024 oppsummeres.
Regjeringen skriver i en pressemelding i dag at de vil ta FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) inn i menneskerettsloven. Dette er noe NIM har jobbet for lenge og denne utviklingen er svært velkommen.
Det kommer frem i en omfattende undersøkelse om befolkningenes kunnskap om og holdninger til menneskerettigheter i Skandinavia, som NIM lanser sammen med den danske og svenske menneskerettighetsinstitusjonen i dag.
Ferske tall viser at funksjonshemmede har nesten dobbelt så stor risiko for å bli utsatt for hatytringer og hatkriminalitet som befolkningen ellers. En av dem som har fått kjenne dette på kroppen er Amir Hashani, som opplevde å bli hetset uten at noen grep inn.
– Jeg følte at jeg drømte, men det var faktisk virkeligheten at han kom og spyttet og truet meg på livet. Det var veldig skremmende, si
Sosiale medier har blitt helt sentrale for ytringsfriheten, men kan samtidig misbrukes til å påvirke offentligheten og i ytterste konsekvens true nasjonal sikkerhet. En ny rapport går opp teknologi, juss og menneskerettigheter i saken.
Last ned rapporten «Sosiale medier, ytringsfrihet og nasjonal sikkerhet» her.
Biden-administrasjonen vedtok i april 2024 å forby TikTok hvis de ikke bryt
«Jenter hører ikke til her!» «Hore!» «Vi vil ikke spille med jenter. Fuck you.» «Du hører hjemme på kjøkkenet!» Det har Veronica Langø fått høre når hun gjør det hun elsker aller mest i livet – å game. Nå oppfordrer hun sine medspillere til å stå opp mot hets og hatprat.
– Jeg blir veldig lei meg når dette skjer. Men ekstra tøft er det de gangene jeg opplever å bli stående alene i hetsen, det f
I fjor ble Harlem Alexander og vennen Sebastian hetset på åpen gate av en mann som var kritisk til homofile. De var omringet av tilskuere, men ingen grep inn og gjorde noe. Nå åpner han opp om hendelsen i holdningskampanjen «Stillhet sårer».
Det viser en undersøkelse utført av Verian på oppdrag fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Samtidig fremkommer det at mange har negative holdninger til rusavhengige. NIMs direktør Adele Matheson Mestad mener funnene understreker behovet for handling fra myndighetene for å bedre ivareta rusavhengiges menneskerettigheter.