Gå videre til innhold

Siste nytt

Sosiale medier

📰 Advokatbladet var tilstede på debatten om utsatte gruppers rettssikkerhet under Arendalsuka. Hvordan kan vi som samfunn best sikre at alle har reell tilgang til sine rettigheter? spurte NOAS. 

NIMs direktør Kai Spurkeland er sitert og sier temaet treffer NIM midt i hjertet. Han mente debatten var en fin anledning til å se på fellestrekk for utsatte grupper som det er viktig å ha bevissthet rundt. 

– Ofte er det en tendens til å se utsatte gruppers rettigheter som særrettigheter. Dette er en lite treffende beskrivelse. Vi snakker om å formidle rettigheter, tilganger og muligheter, som rett til utdanning, arbeid, helse og kulturutøvelse, sa han.

👇Lenke til hele saken finner du i kommentarfeltet. 👇

📰 Advokatbladet var tilstede på debatten om utsatte gruppers rettssikkerhet under Arendalsuka. Hvordan kan vi som samfunn best sikre at alle har reell tilgang til sine rettigheter? spurte NOAS. NIMs direktør Kai Spurkeland er sitert og sier temaet treffer NIM midt i hjertet. Han mente debatten var en fin anledning til å se på fellestrekk for utsatte grupper som det er viktig å ha bevissthet rundt. – Ofte er det en tendens til å se utsatte gruppers rettigheter som særrettigheter. Dette er en lite treffende beskrivelse. Vi snakker om å formidle rettigheter, tilganger og muligheter, som rett til utdanning, arbeid, helse og kulturutøvelse, sa han. 👇Lenke til hele saken finner du i kommentarfeltet. 👇

Gratulerer til samene og andre urfolk med FNs internasjonale urfolks dag som var 9 august! 🎉💫 

Urfolksdagen ble etablert i 1994 av FNs generalforsamling. Denne dagen skal markere og anerkjenne urfolks rettigheter, men også sette søkelys på diskriminering og ekskludering av urfolk. FN velger hvert år et tema for dagen. I år er temaet «urfolk og kunstig intelligens». 

Bildet er fra et FN-møte i juli. Der deltok NIMs Anders Broderstad og Vetle Seierstad på det 18ende møtet til EMRIP (Expert Mechanism on Indigenous Peoples Rights). Det er et FN-organ som har ansvar for å assistere staters gjennomføring av FNs Urfolkserklæring.

Gratulerer til samene og andre urfolk med FNs internasjonale urfolks dag som var 9 august! 🎉💫 Urfolksdagen ble etablert i 1994 av FNs generalforsamling. Denne dagen skal markere og anerkjenne urfolks rettigheter, men også sette søkelys på diskriminering og ekskludering av urfolk. FN velger hvert år et tema for dagen. I år er temaet «urfolk og kunstig intelligens». Bildet er fra et FN-møte i juli. Der deltok NIMs Anders Broderstad og Vetle Seierstad på det 18ende møtet til EMRIP (Expert Mechanism on Indigenous Peoples Rights). Det er et FN-organ som har ansvar for å assistere staters gjennomføring av FNs Urfolkserklæring.

🗣️ Altfor få vet når de har plikt til å melde ifra om partnervold, skriver NRK denne uken. 

Den nye forskningen er helt i tråd med det NIM har uttalt tidligere om avvergingsplikten. Når den som mistenker vold og overgrep ikke sier ifra, kan det få alvorlige konsekvenser.  

👮🏽 Alle, også privatpersoner, har en straffebelagt plikt til å avverge en del alvorlige straffbare handlinger gjennom anmeldelse til politiet eller på annen måte.

🌍 Norge er forpliktet etter flere menneskerettighetskonvensjoner til å ha et helhetlig system som forebygger og bekjemper vold, overgrep og omsorgssvikt. I dette ligger at man sørger for at informasjon om slike handlinger tilflyter dem som kan hjelpe. 

👥 I mars 2025 gjennomførte NIM en undersøkelse om folks kjennskap til plikten. Undersøkelsen finner at en betydelig andel, over en av fire, ikke kjenner til at også privatpersoner har en lovfestet plikt til å melde ifra eller gripe inn i situasjoner hvor det foregår vold eller overgrep eller hvis de har mistanke om det. Det er bekymringsfullt. 

🚨 I NIMs årsmelding til Stortinget for 2024 anbefalte vi derfor myndighetene å gjennomføre flere tiltak for å styrke gjennomføringen av blant annet avvergingsplikten. 🚨

👇Lenke til NRK-sak i kommentarfeltet. 👇

🗣️ Altfor få vet når de har plikt til å melde ifra om partnervold, skriver NRK denne uken. Den nye forskningen er helt i tråd med det NIM har uttalt tidligere om avvergingsplikten. Når den som mistenker vold og overgrep ikke sier ifra, kan det få alvorlige konsekvenser. 👮🏽 Alle, også privatpersoner, har en straffebelagt plikt til å avverge en del alvorlige straffbare handlinger gjennom anmeldelse til politiet eller på annen måte. 🌍 Norge er forpliktet etter flere menneskerettighetskonvensjoner til å ha et helhetlig system som forebygger og bekjemper vold, overgrep og omsorgssvikt. I dette ligger at man sørger for at informasjon om slike handlinger tilflyter dem som kan hjelpe. 👥 I mars 2025 gjennomførte NIM en undersøkelse om folks kjennskap til plikten. Undersøkelsen finner at en betydelig andel, over en av fire, ikke kjenner til at også privatpersoner har en lovfestet plikt til å melde ifra eller gripe inn i situasjoner hvor det foregår vold eller overgrep eller hvis de har mistanke om det. Det er bekymringsfullt. 🚨 I NIMs årsmelding til Stortinget for 2024 anbefalte vi derfor myndighetene å gjennomføre flere tiltak for å styrke gjennomføringen av blant annet avvergingsplikten. 🚨 👇Lenke til NRK-sak i kommentarfeltet. 👇

📍 NIM på Arendalsuka 2025 📍 

Fra 11.–15. august arrangeres Arendalsuka. Formålet er å skape en demokratisk møteplass for alle som er engasjert i samfunnet vi lever i. NIM deltar på Arendalsuka for å bidra til å sette menneskerettigheter på agendaen. 

Her er en oversikt over arrangementer som ansatte i NIM skal delta på:

🏛️ Mandag 11. august
15.30: «Utsatte gruppers rettsikkerhet er vår rettsikkerhet». 

🌏 Tirsdag 12. august 
13.00: «Borte bra, men hjemme… finnes ikke. Hvordan sikre at også de mest sårbare har et egnet sted å bo?». 

15.45: «20 år med kritikk – på tide å gi asylbarn et verdig omsorgstilbud?». 

🌈 Onsdag 13. august
11.30: «Å bekjempe hat en millimeter om gangen – Regjeringens nye handlingsplaner mot gruppehat». 

12.30: «Forberedt i dag eller okkupert i morgen». 

👇Lenke til nettsak om arrangementene i kommentarfeltet. 👇

📍 NIM på Arendalsuka 2025 📍 Fra 11.–15. august arrangeres Arendalsuka. Formålet er å skape en demokratisk møteplass for alle som er engasjert i samfunnet vi lever i. NIM deltar på Arendalsuka for å bidra til å sette menneskerettigheter på agendaen. Her er en oversikt over arrangementer som ansatte i NIM skal delta på: 🏛️ Mandag 11. august 15.30: «Utsatte gruppers rettsikkerhet er vår rettsikkerhet». 🌏 Tirsdag 12. august 13.00: «Borte bra, men hjemme… finnes ikke. Hvordan sikre at også de mest sårbare har et egnet sted å bo?». 15.45: «20 år med kritikk – på tide å gi asylbarn et verdig omsorgstilbud?». 🌈 Onsdag 13. august 11.30: «Å bekjempe hat en millimeter om gangen – Regjeringens nye handlingsplaner mot gruppehat». 12.30: «Forberedt i dag eller okkupert i morgen». 👇Lenke til nettsak om arrangementene i kommentarfeltet. 👇

🗣️ I dag er FNs verdensdag mot menneskehandel. 👥 ✋🏾 

📍 Også i vårt land foregår handel av mennesker. I perioden 2022-2024 mottok anslagsvis 200 antatte ofre for menneskehandel bistand fra myndighetene eller hjelpetjenestene i Norge, hvert år. Det er god grunn til å tro at mørketallene er store. 

⚖️ Grunnleggende sett bryter menneskehandel med menneskets iboende verdighet og integritet, og menneskehandel er ikke bare et samfunnsproblem, men også et brudd på menneskerettighetene. 

🇳🇴 I Norge kan menneskehandel ta flere former: Personer kan for eksempel bli utnyttet, tvunget til prostitusjon eller til tvangsarbeid i jordbruket.

🇪🇺 Europarådets menneskehandelskonvensjon trådte i kraft for Norge 1.mai 2008. Den gir en oppskrift på hvordan vi skal bekjempe menneskehandel. Det dreier seg om å ha en helhetlig og samordnet innsats; om forebygging, bistand og beskyttelse av ofre , samt straffeforfølgning av bakmenn.

📍 Norske myndigheter lanserte nylig en egen menneskehandelsstrategi. Se lenke i kommentarfeltet. ⬇️

💡 NIM er tildelt ansvaret for å vurdere og rapportere om myndighetenes innsats mot menneskehandel etter Menneskehandelskonvensjonen. Lenke til mer informasjon i kommentarfeltet! 

– NIM ser frem til å bidra til gjennomføringen av Menneskehandelskonvensjonen i Norge, og på den måten bedre menneskerettsbeskyttelsen for de som risikerer å bli eller som er utsatt for menneskehandel, sier NIMs direktør Kai Spurkland.

🗣️ I dag er FNs verdensdag mot menneskehandel. 👥 ✋🏾 📍 Også i vårt land foregår handel av mennesker. I perioden 2022-2024 mottok anslagsvis 200 antatte ofre for menneskehandel bistand fra myndighetene eller hjelpetjenestene i Norge, hvert år. Det er god grunn til å tro at mørketallene er store. ⚖️ Grunnleggende sett bryter menneskehandel med menneskets iboende verdighet og integritet, og menneskehandel er ikke bare et samfunnsproblem, men også et brudd på menneskerettighetene. 🇳🇴 I Norge kan menneskehandel ta flere former: Personer kan for eksempel bli utnyttet, tvunget til prostitusjon eller til tvangsarbeid i jordbruket. 🇪🇺 Europarådets menneskehandelskonvensjon trådte i kraft for Norge 1.mai 2008. Den gir en oppskrift på hvordan vi skal bekjempe menneskehandel. Det dreier seg om å ha en helhetlig og samordnet innsats; om forebygging, bistand og beskyttelse av ofre , samt straffeforfølgning av bakmenn. 📍 Norske myndigheter lanserte nylig en egen menneskehandelsstrategi. Se lenke i kommentarfeltet. ⬇️ 💡 NIM er tildelt ansvaret for å vurdere og rapportere om myndighetenes innsats mot menneskehandel etter Menneskehandelskonvensjonen. Lenke til mer informasjon i kommentarfeltet! – NIM ser frem til å bidra til gjennomføringen av Menneskehandelskonvensjonen i Norge, og på den måten bedre menneskerettsbeskyttelsen for de som risikerer å bli eller som er utsatt for menneskehandel, sier NIMs direktør Kai Spurkland.

🗣️ ♻️ Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) har kommet med en viktig og rådgivende uttalelse om staters forpliktelser i tilknytning til klimaendringer. 

ICJ kommer i uttalelsen med flere viktige avklaringer om både staters forpliktelser etter Paris-avtalen og forholdet mellom menneskerettighetene og klima og miljø. 

✅ For det første går ICJ grundig inn på Paris-avtalen og hvordan den skal tolkes. Domstolen tolker avtalen strengt, i lys av avtalepartenes etterfølgende praksis, og legger til grunn at 1,5-gradersmålet danner grunnlag for statenes rettslige forpliktelser. 

✅ For det andre sier domstolen at statene forplikter å sikre menneskerettighetene gjennom å treffe nødvendige tiltak for å beskytte klimasystemet og andre deler av miljøet. 

✅ For det tredje avklarer domstolen at brudd på forpliktelsene kan medføre mellomstatlig ansvar. Det åpner en mulighet for at stater som er sterkt påvirket av klimaendringer kan saksøke stater som har et særlig ansvar for dem. 

Lenke til nettsak om dommen i kommentarfeltet. ⬇️⬇️

🗣️ ♻️ Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) har kommet med en viktig og rådgivende uttalelse om staters forpliktelser i tilknytning til klimaendringer. ICJ kommer i uttalelsen med flere viktige avklaringer om både staters forpliktelser etter Paris-avtalen og forholdet mellom menneskerettighetene og klima og miljø. ✅ For det første går ICJ grundig inn på Paris-avtalen og hvordan den skal tolkes. Domstolen tolker avtalen strengt, i lys av avtalepartenes etterfølgende praksis, og legger til grunn at 1,5-gradersmålet danner grunnlag for statenes rettslige forpliktelser. ✅ For det andre sier domstolen at statene forplikter å sikre menneskerettighetene gjennom å treffe nødvendige tiltak for å beskytte klimasystemet og andre deler av miljøet. ✅ For det tredje avklarer domstolen at brudd på forpliktelsene kan medføre mellomstatlig ansvar. Det åpner en mulighet for at stater som er sterkt påvirket av klimaendringer kan saksøke stater som har et særlig ansvar for dem. Lenke til nettsak om dommen i kommentarfeltet. ⬇️⬇️

📣 Fosen-aksjonister frifunnet i Høyesterett. 

⚖️ Høyesterett frifant i dag 13 aksjonister som ble bøtelagt for å ha satt seg ned i resepsjonen i departementet ved 500-dagers markeringen av Fosen-dommen, og nektet å flytte seg.

Høyesterett begrunnet dette med at en bot ville vært et uforholdsmessig inngrep i retten til å demonstrere. 

👮🏾‍♀️ Høyesterett la betydelig vekt på at politiets frihetsberøvelse var uhjemlet og at det dreide seg om «en politisk ytring om spørsmål av stor samfunnsmessig betydning og allmenn interesse». 

🗣️ Høyesterett la også vekt på at de siktede ikke hadde «alternative ytringsmåter som ville vært mindre forstyrrende og samtidig effektive».

📍 –  Dommen er viktig fordi den slår fast at sivil ulydighetsaksjoner har et rettslig vern så lenge det skjer i fredelige former. Det dommen ikke gir oss svar på, er om det er større rom for å ytre seg gjennom sivil ulydighet hvis man aksjonerer mot manglende oppfølging av en Høyesterettsdom eller en annen rettslig forpliktelse, sier NIMs direktør Kai Spurkland.

👇Lenke til dommen finner du i kommentarfeltet. 👇

📣 Fosen-aksjonister frifunnet i Høyesterett. ⚖️ Høyesterett frifant i dag 13 aksjonister som ble bøtelagt for å ha satt seg ned i resepsjonen i departementet ved 500-dagers markeringen av Fosen-dommen, og nektet å flytte seg. Høyesterett begrunnet dette med at en bot ville vært et uforholdsmessig inngrep i retten til å demonstrere. 👮🏾‍♀️ Høyesterett la betydelig vekt på at politiets frihetsberøvelse var uhjemlet og at det dreide seg om «en politisk ytring om spørsmål av stor samfunnsmessig betydning og allmenn interesse». 🗣️ Høyesterett la også vekt på at de siktede ikke hadde «alternative ytringsmåter som ville vært mindre forstyrrende og samtidig effektive». 📍 – Dommen er viktig fordi den slår fast at sivil ulydighetsaksjoner har et rettslig vern så lenge det skjer i fredelige former. Det dommen ikke gir oss svar på, er om det er større rom for å ytre seg gjennom sivil ulydighet hvis man aksjonerer mot manglende oppfølging av en Høyesterettsdom eller en annen rettslig forpliktelse, sier NIMs direktør Kai Spurkland. 👇Lenke til dommen finner du i kommentarfeltet. 👇

Staten har et ansvar for å beskytte skeive mot hatmotivert vold. 👮‍♀️ 🏳️‍🌈 

✋🏾 – Retten til å uttrykke identitet og kjærlighet uten frykt for vold eller represalier er en del av kjernen i menneskeverdet, som menneskerettighetene beskytter, skriver NIMs direktør Kai Spurkland i en kronikk i rett24.no i dag. 

📃 I en fersk studie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) opplever majoriteten at de ikke har denne beskyttelsen, og at det er blitt verre siden terrorangrepet 25. juni 2022. Tall fra politiet viser en økning i antall anmeldelser om hatkriminalitet. 

– Tallene viser at det fortsatt er behov for kontinuerlig innsats for å bekjempe hatkriminalitet og konkrete tiltak for å styrke tilliten til politiet i slike saker. 

👇Lenke til kronikken finner du i kommentarfeltet. 👇

Foto: Hanna Johre/NIM.

Staten har et ansvar for å beskytte skeive mot hatmotivert vold. 👮‍♀️ 🏳️‍🌈 ✋🏾 – Retten til å uttrykke identitet og kjærlighet uten frykt for vold eller represalier er en del av kjernen i menneskeverdet, som menneskerettighetene beskytter, skriver NIMs direktør Kai Spurkland i en kronikk i rett24.no i dag. 📃 I en fersk studie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) opplever majoriteten at de ikke har denne beskyttelsen, og at det er blitt verre siden terrorangrepet 25. juni 2022. Tall fra politiet viser en økning i antall anmeldelser om hatkriminalitet. – Tallene viser at det fortsatt er behov for kontinuerlig innsats for å bekjempe hatkriminalitet og konkrete tiltak for å styrke tilliten til politiet i slike saker. 👇Lenke til kronikken finner du i kommentarfeltet. 👇 Foto: Hanna Johre/NIM.

Hvordan kan Norge bli bedre på medvirkningsprosesser for barn og unge? 👧🏽👦🏻

Ny kunnskap peker på mulige løsninger. 💡 

📍 Dyktige Leon Bell har i sin nylig innleverte master identifisert hva ungdom mener er viktig for at nasjonale medvirkningsprosesser skal bli reelle. I oppgaven viser han også hvor Norge har forbedringspotensial. 

📍 Barnekonvensjonen forplikter staten til å sørge for at barn får si sin mening og bli hørt, for eksempel i lovarbeid, handlingsplaner og strategier. 

Les mer om funnene til Leon her: https://www.nhri.no/2025/ny-kunnskap-peker-pa-losninger-for-bedre-medvirkningsprosesser-for-barn-og-ungdom/

Bell har hatt skriveplass hos NIM siden høsten 2024 og vant også   UIOs demokrati-pris for beste masteroppgave.

Hvordan kan Norge bli bedre på medvirkningsprosesser for barn og unge? 👧🏽👦🏻 Ny kunnskap peker på mulige løsninger. 💡 📍 Dyktige Leon Bell har i sin nylig innleverte master identifisert hva ungdom mener er viktig for at nasjonale medvirkningsprosesser skal bli reelle. I oppgaven viser han også hvor Norge har forbedringspotensial. 📍 Barnekonvensjonen forplikter staten til å sørge for at barn får si sin mening og bli hørt, for eksempel i lovarbeid, handlingsplaner og strategier. Les mer om funnene til Leon her: https://www.nhri.no/2025/ny-kunnskap-peker-pa-losninger-for-bedre-medvirkningsprosesser-for-barn-og-ungdom/ Bell har hatt skriveplass hos NIM siden høsten 2024 og vant også UIOs demokrati-pris for beste masteroppgave.

Aftenposten har den siste tiden satt søkelys på verdighetsgarantien i eldreomsorgen. Avisen har gransket 500 klager på sykehjem over hele landet, og i helgen publiserte de nok en leseverdig sak. 🚨📰📣 📍 NIMs assisterende direktør Gro Nystuen kaller Aftenpostens avsløringer for nedslående lesning. 📍 NIM understreker at eldre på sykehjem har samme menneskerettigheter som alle andre. ⚖️ Blant annet har de krav på å bli beskyttet mot nedverdigende handling. 📍 – Dårlig behandling av eldre kan være brudd på menneskerettighetene. Funnene viser at det er risiko for manglende ivaretagelse av rettighetene til noen av samfunnets mest sårbare, sier Nystuen.

Denne uka er NIM i Warszawa. 🇵🇱 ✨

NIM deltar på det årlige NHRI-akademiet, arrangert av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og det europeiske nettverket for menneskerettighetsinstitusjoner (ENNHRI). 🤝

– Dette året handler akademiet om hva institusjoner som NIM kan gjøre for å sørge for å støtte menneskerettighetsforsvarere og bidra til at de kan operere trygt, i en tid der de i økende grad er under press, forklarer NIMs rådgiver Even Skallerud.

Denne uka er NIM i Warszawa. 🇵🇱 ✨ NIM deltar på det årlige NHRI-akademiet, arrangert av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og det europeiske nettverket for menneskerettighetsinstitusjoner (ENNHRI). 🤝 – Dette året handler akademiet om hva institusjoner som NIM kan gjøre for å sørge for å støtte menneskerettighetsforsvarere og bidra til at de kan operere trygt, i en tid der de i økende grad er under press, forklarer NIMs rådgiver Even Skallerud.

Kontakter