Siste nytt

⚖️ I går var det 71 år siden Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen trådte i kraft, en avtale som har satt rammer for rettssikkerheten i Norge og Europa. 🎉 NIMs direktør Kai Spurkland gjestet Ekko i P2 for å snakke om konvensjonen, som blant annet var redningen for Fosen-aksjonistene nå i sommer. Hvorfor er den fortsatt viktig? 👇Hør hele samtalen ved å trykke på lenken i kommentarfeltet. 👇

🗣️ En av fire er bekymret for digitalt utenforskap i alderdommen. Det viser en fersk undersøkelse fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Samtidig framkommer det at mange allerede opplever barrierer i møte med digitale offentlige tjenester. NIMs direktør Kai Spurkland mener undersøkelsen viser digitaliseringens skyggeside. – Undersøkelsen viser at digitalt utenforskap er et samfunnsproblem som rammer en stor andel av befolkningen, ikke bare eldre, sier Spurkland. Undersøkelsens hovedfunn viser blant annet at: 👴🏾 🧑🏾‍🦳 1 av 4 er redde for å falle utenfor samfunnet som gammel fordi de ikke klarer å ta i bruk offentlige digitale tjenester i framtiden. 💻 1 av 5 har selv hatt eller kjenner noen som har hatt problemer med å ta i bruk offentlige digitale tjenester i løpet av det siste året. 🖥️ Flest rapporterer at problemene skyldes dårlige digitale løsninger og at de mangler digitale ferdigheter. Manglende tilgang til bankID, dårlig helsetilstand, uforståelig språk og mangel på utstyr eller internett er andre årsaker. 📍 Sårbare grupper er særlig utsatt for digitalt utenforskap. 8 av 10 oppgir at personen(e) som har hatt digitale vansker har ett eller flere kjennetegn som kan gjøre dem digitalt sårbare. 📍 Flest oppgir at høy alder er et kjennetegn ved personer de kjenner som er digitalt sårbare. Samtidig viser undersøkelsen at både digital sårbarhet og bekymring for dette i framtiden finnes blant alle aldersgrupper. 👇Les mer om undersøkelsen via lenke i kommentarfeltet. 👇

NIM er rystet over det grusomme drapet på 34-år gamle Tamima på Kampen i Oslo. 💔 Politiet etterforsker det som høyreekstrem terror. Menneskerettighetene forplikter norske myndigheter å jobbe mot rasisme og høyreekstreme holdninger og handlinger i samfunnet vårt. Drapet på Tamima viser at slike holdninger kan gi seg utslag i ekstreme voldshandlinger. Våre tanker går til Tamimas nærmeste og etterlatte samt til alle i Norge som nå føler seg truet og redde. ❤️

– Domstoler bør ikke utsettes for politisk press. Endringer av det regelverket som regulerer domstolens praksis bør skje gjennom demokratiske prosesser blant Europarådets medlemsstater, skriver NIMs direktør Kai Spurkland i en replikk i VG dag. ⚖️🌎 📍 Tidligere i sommer spurte VG-kommentator Hanne Skartveit: "Hvem skal bestemme over norsk innvandringspolitikk? Våre egne politikere, eller en domstol i Strasbourg?". 📄 Skartveit etterlyste støtte fra den norske regjeringen til et åpent brev fra statsminister Mette Fredriksen, statsminister Giorgia Meloni og statsledere i syv andre EU-land om Den europeiske menneskerettighetsdomstolens (EMD) praksis i utvisningssaker. 📍 Brevet og Skartveit kritiserer domstolens tolkning av menneskerettighetene i enkelte utlendingssaker. I brevet etterlyses blant annet større nasjonalt handlingsrom for statene til å utvise utenlandske kriminelle. NIM mener at brevet fra statslederne bygger på et noe skjevt bilde av fakta. Statistikk fra Europarådet viser nemlig at det er sjelden EMD setter ned foten for nasjonal utlendingspolitikk og praksis. For det andre mener NIM det ligger i sakens natur at menneskerettighetene setter grenser for nasjonal politikk – poenget er jo nettopp å gi innbyggerne beskyttelse mot unødige inngrep og overgrep fra myndighetene. 👇Lenke til hele replikken finner du i kommentarfeltet. 👇

Grip sjansen!🤩 Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) søker en engasjert og strukturert arkivar/administrasjonssekretær til en spennende deltidsstiling (50 %). Du får en unik mulighet til å jobbe i et engasjert og inkluderende fagmiljø – sammen med kollegaer som jobber med et viktig samfunnsoppdrag. Søk da vel! 🔍 Bakgrunn: Vi søker en som har utdanning på minimum bachelornivå. Utdanning innen arkivfag er en fordel, men relevant erfaring kan veie opp for utdanningskravet. ✨ Les mer om stillingen og søk via lenke i kommentarfeltet. ✨

🗣️ Det haster å ruste opp krisesentertilbudet, skriver NIMs seniorrådgivere Stine Langlete og Even Sebastian Skallerud i en kronikk i Ringerikes Blad. Flere voldsutsatte søker hjelp for å komme seg ut av voldelige relasjoner. Men krisesentertilbudet er mangelfullt. Dette er et menneskerettighetsproblem som må løses. ⬇️Lenke til kronikken finner du kommentarfeltet.⬇️ Foto: Hanna Johre/NIM

📰 Advokatbladet var tilstede på debatten om utsatte gruppers rettssikkerhet under Arendalsuka. Hvordan kan vi som samfunn best sikre at alle har reell tilgang til sine rettigheter? spurte NOAS. NIMs direktør Kai Spurkeland er sitert og sier temaet treffer NIM midt i hjertet. Han mente debatten var en fin anledning til å se på fellestrekk for utsatte grupper som det er viktig å ha bevissthet rundt. – Ofte er det en tendens til å se utsatte gruppers rettigheter som særrettigheter. Dette er en lite treffende beskrivelse. Vi snakker om å formidle rettigheter, tilganger og muligheter, som rett til utdanning, arbeid, helse og kulturutøvelse, sa han. 👇Lenke til hele saken finner du i kommentarfeltet. 👇

Gratulerer til samene og andre urfolk med FNs internasjonale urfolks dag som var 9 august! 🎉💫 Urfolksdagen ble etablert i 1994 av FNs generalforsamling. Denne dagen skal markere og anerkjenne urfolks rettigheter, men også sette søkelys på diskriminering og ekskludering av urfolk. FN velger hvert år et tema for dagen. I år er temaet «urfolk og kunstig intelligens». Bildet er fra et FN-møte i juli. Der deltok NIMs Anders Broderstad og Vetle Seierstad på det 18ende møtet til EMRIP (Expert Mechanism on Indigenous Peoples Rights). Det er et FN-organ som har ansvar for å assistere staters gjennomføring av FNs Urfolkserklæring.

🗣️ Altfor få vet når de har plikt til å melde ifra om partnervold, skriver NRK denne uken. Den nye forskningen er helt i tråd med det NIM har uttalt tidligere om avvergingsplikten. Når den som mistenker vold og overgrep ikke sier ifra, kan det få alvorlige konsekvenser. 👮🏽 Alle, også privatpersoner, har en straffebelagt plikt til å avverge en del alvorlige straffbare handlinger gjennom anmeldelse til politiet eller på annen måte. 🌍 Norge er forpliktet etter flere menneskerettighetskonvensjoner til å ha et helhetlig system som forebygger og bekjemper vold, overgrep og omsorgssvikt. I dette ligger at man sørger for at informasjon om slike handlinger tilflyter dem som kan hjelpe. 👥 I mars 2025 gjennomførte NIM en undersøkelse om folks kjennskap til plikten. Undersøkelsen finner at en betydelig andel, over en av fire, ikke kjenner til at også privatpersoner har en lovfestet plikt til å melde ifra eller gripe inn i situasjoner hvor det foregår vold eller overgrep eller hvis de har mistanke om det. Det er bekymringsfullt. 🚨 I NIMs årsmelding til Stortinget for 2024 anbefalte vi derfor myndighetene å gjennomføre flere tiltak for å styrke gjennomføringen av blant annet avvergingsplikten. 🚨 👇Lenke til NRK-sak i kommentarfeltet. 👇

📍 NIM på Arendalsuka 2025 📍 Fra 11.–15. august arrangeres Arendalsuka. Formålet er å skape en demokratisk møteplass for alle som er engasjert i samfunnet vi lever i. NIM deltar på Arendalsuka for å bidra til å sette menneskerettigheter på agendaen. Her er en oversikt over arrangementer som ansatte i NIM skal delta på: 🏛️ Mandag 11. august 15.30: «Utsatte gruppers rettsikkerhet er vår rettsikkerhet». 🌏 Tirsdag 12. august 13.00: «Borte bra, men hjemme… finnes ikke. Hvordan sikre at også de mest sårbare har et egnet sted å bo?». 15.45: «20 år med kritikk – på tide å gi asylbarn et verdig omsorgstilbud?». 🌈 Onsdag 13. august 11.30: «Å bekjempe hat en millimeter om gangen – Regjeringens nye handlingsplaner mot gruppehat». 12.30: «Forberedt i dag eller okkupert i morgen». 👇Lenke til nettsak om arrangementene i kommentarfeltet. 👇

🗣️ I dag er FNs verdensdag mot menneskehandel. 👥 ✋🏾 📍 Også i vårt land foregår handel av mennesker. I perioden 2022-2024 mottok anslagsvis 200 antatte ofre for menneskehandel bistand fra myndighetene eller hjelpetjenestene i Norge, hvert år. Det er god grunn til å tro at mørketallene er store. ⚖️ Grunnleggende sett bryter menneskehandel med menneskets iboende verdighet og integritet, og menneskehandel er ikke bare et samfunnsproblem, men også et brudd på menneskerettighetene. 🇳🇴 I Norge kan menneskehandel ta flere former: Personer kan for eksempel bli utnyttet, tvunget til prostitusjon eller til tvangsarbeid i jordbruket. 🇪🇺 Europarådets menneskehandelskonvensjon trådte i kraft for Norge 1.mai 2008. Den gir en oppskrift på hvordan vi skal bekjempe menneskehandel. Det dreier seg om å ha en helhetlig og samordnet innsats; om forebygging, bistand og beskyttelse av ofre , samt straffeforfølgning av bakmenn. 📍 Norske myndigheter lanserte nylig en egen menneskehandelsstrategi. Se lenke i kommentarfeltet. ⬇️ 💡 NIM er tildelt ansvaret for å vurdere og rapportere om myndighetenes innsats mot menneskehandel etter Menneskehandelskonvensjonen. Lenke til mer informasjon i kommentarfeltet! – NIM ser frem til å bidra til gjennomføringen av Menneskehandelskonvensjonen i Norge, og på den måten bedre menneskerettsbeskyttelsen for de som risikerer å bli eller som er utsatt for menneskehandel, sier NIMs direktør Kai Spurkland.

🗣️ ♻️ Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) har kommet med en viktig og rådgivende uttalelse om staters forpliktelser i tilknytning til klimaendringer. ICJ kommer i uttalelsen med flere viktige avklaringer om både staters forpliktelser etter Paris-avtalen og forholdet mellom menneskerettighetene og klima og miljø. ✅ For det første går ICJ grundig inn på Paris-avtalen og hvordan den skal tolkes. Domstolen tolker avtalen strengt, i lys av avtalepartenes etterfølgende praksis, og legger til grunn at 1,5-gradersmålet danner grunnlag for statenes rettslige forpliktelser. ✅ For det andre sier domstolen at statene forplikter å sikre menneskerettighetene gjennom å treffe nødvendige tiltak for å beskytte klimasystemet og andre deler av miljøet. ✅ For det tredje avklarer domstolen at brudd på forpliktelsene kan medføre mellomstatlig ansvar. Det åpner en mulighet for at stater som er sterkt påvirket av klimaendringer kan saksøke stater som har et særlig ansvar for dem. Lenke til nettsak om dommen i kommentarfeltet. ⬇️⬇️