Pressemelding -
NIM feirer 10 år, og spør: Hvordan ser situasjonen for menneskerettighetene ut fremover?
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) ble vedtatt opprettet ved lov 22. mai 2015. Det betyr at NIM feirer 10-årsjubileum i disse dager.
10-årsdagen markeres med et jubileumsseminar i Gamle Logen i Oslo, torsdag 22.mai.
– Siden oppstarten i 2015 har NIM etablert seg som en tydelig og faglig tung stemme i den offentlige debatten, og satt menneskerettigheter på agendaen i Norge. Når vi nå feier 10 år som institusjon retter vi blikket fremover og tar tempen på menneskerettighetssituasjonen i verden og i Norge – og spør oss «hvordan kan vi fremme og beskytte menneskerettighetene i dag?», sier NIMs konstituerte direktør Gro Nystuen.
Se hele programmet for jubileumsseminaret her
Om opprettelsen av NIM
FN sier at alle stater bør ha en uavhengig institusjon som jobber for å sikre menneskerettighetene. Før NIM ble opprettet lå denne oppgaven hos Senter for menneskerettigheter (SMR) ved Universitetet i Oslo, men da FN nedgraderte SMR fra såkalt A-status til B-status i 2012, startet prosessen med å etablere en helt uavhengig institusjon
To år senere vedtok Stortinget enstemmig at det skulle etableres en ny nasjonal institusjon for menneskerettigheter som skulle være administrativt tilknyttet Stortinget.
Den endelige NIM-loven ble vedtatt av Stortinget 22. mai 2015 og NIM ble formelt opprettet 1. juli samme år. I januar 2017 ble Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter, innlemmet i NIM. Det innebar at NIM fikk økt kompetanse på urfolksrettigheter, og et eget kontor i Kautokeino.
– Som stortingspolitiker var jeg med på opprettelsen av NIM. Dette skjedde i kjølvannet av 200-årsjubileet for Grunnloven og inkluderingen av et eget menneskerettighetskapittel i Grunnloven. Siden da har NIM blitt en sterk faglig aktør som beslutningstakere og offentligheten lytter til. I dag kan jeg som stolt styreleder si at NIM absolutt har blitt den institusjonen Stortinget ønsket at den skulle bli, sier NIMs styreleder Trine Skei Grande.
Siden oppstarten med kun noen få ansatte er NIM nå rundt 25 ansatte fordelt på de to kontorene i Oslo og Kautokeino.
Hvem er NIM?
NIM har som hovedoppgave å fremme og beskytte menneskerettighetene i tråd med Grunnloven, menneskerettsloven og den øvrige lovgivning, internasjonale traktater og folkeretten for øvrig. Siden oppstarten av NIM for ti år siden har institusjonen skrevet 313 høringsuttalelser, 117 brev og skriftlige innspill til myndighetene. Institusjonen har skrevet 43 lengre rapporter og utredninger, og levert ti årsmeldinger til Stortinget med redegjørelse for utviklingen av menneskerettighetssituasjonen i Norge og anbefalinger til myndighetene.
NIM jobber med et bredt spekter av menneskerettigheter, fra ytringsfrihet og personvern til rettigheter for urfolk og sårbare grupper som asylsøkere, , rusbrukere, barn og eldre. NIM har i særdeleshet markert seg i saker som Fosen-dommen, grunnlovfesting av domstolsuavhengighet, forholdet mellom klimaendringer og menneskerettigheter, rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, samt offentlig ansattes ytringsfrihet.
Emner
NIM har som hovedoppgave å fremme og beskytte menneskerettighetene i tråd med Grunnloven, menneskerettsloven og den øvrige lovgivning, internasjonale traktater og folkeretten for øvrig.
