NIM: Manglende reparasjon av menneskerettighetsbruddet i Fosen-saken kan utgjøre et nytt brudd

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) mener det er fare for at den manglende oppfølgingen av Fosen-dommen kan føre til et nytt menneskerettighetsbrudd. Det fremkommer i et brev NIM har sendt til Statsministerens kontor (SMK). I det samme brevet ber NIM om at SMK bør vurdere å iverksette en uavhengig evaluering av Olje- og energidepartementets håndtering av saken.

– Når Høyesterett finner at staten har krenket menneskerettighetene, som i denne saken, har staten en plikt til å reparere bruddet. Å ikke reparere et brudd på menneskerettigheter, kan innebære et brudd i seg selv, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad.

Denne uken er det to år siden Høyesterett fastslo at byggingen av to vindkraftanlegg på Fosen er et brudd på menneskerettighetene til reindriftsamene, etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP), artikkel 27. Vindkraftverkene drives som før og menneskerettighetsbruddet er ikke reparert utover at regjeringen i mars 2023 beklaget det.

– Slik vi ser det, er ikke reparasjonsplikten oppfylt. Det er derfor nå en klar risiko for at også forpliktelsene staten har til å reparere dette bruddet, er i ferd med å brytes, fortsetter Mestad.

Om plikten til å reparere brudd

Plikten til å reparere menneskerettighetsbrudd følger av SP artikkel 2 (3), og sier at staten må sikre at alle som har opplevd menneskerettighetsbrudd skal ha «adgang til effektive rettsmidler.» I dette begrepet ligger mer enn bare tilgang til domstolsapparatet. For det første må pågående menneskerettighetsbrudd stanses. Også rehabilitering av områder, tilbud om erstatningsområder, kompensasjon eller andre tiltak som offentlige beklagelser, samt å gi garantier mot gjentakelse av bruddet, for eksempel gjennom endringer i lover og praksis, kan være aktuelle tiltak.

Vanlig praksis i FN er at i saker hvor det er konstatert brudd, må statene rapportere innen seks måneder om hvilke planer de har for reparasjon av bruddet.

– NIM opplever at tilliten de samiske miljøene har til regjeringen er tynnslitt. Reindriften stiller spørsmål ved om norske rettsstatsgarantier gjelder dem. Staten har vært tungt inne på vindkraftselskapenes side, mot reindriften, med betydelige ressurser i omfattende rettsprosesser. Når reindriften, til tross for dette, vant i Høyesterett, opplever de at avgjørelsen ikke blir fulgt opp med konkrete tiltak, sier Mestad.

Ber om evaluering

– Vi har i brevet bedt statsministeren om å vurdere å iverksette en uavhengig evaluering av departementets håndtering av saken, både for å sikre at tilsvarende brudd ikke skjer i årene som kommer, men også for å sikre læring som kan bidra til bedre dialog og prosesser fremover. Nå haster det, avslutter Mestad.

Brevet i sin helhet kan leses på våre nettsider her.

Mer informasjon om «menneskerettslig reparasjonsplikt» kan du lese om i vår artikkel om temaet her.