Ny NIM-rapport: Eldres menneskerettigheter utfordres på flere områder

Det finnes en rekke svakheter i hvordan menneskerettighetene ivaretas i norsk eldreomsorg. Det er konklusjonen i en rapport fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), som lanseres i dag. I rapporten fremmes tre anbefalinger til hvordan myndighetene kan styrke eldres menneskerettigheter.

Rapporten vurderer sårbare eldres menneskerettighetssituasjon i Norge, og tar for seg temaene vold og overgrep mot eldre, tvungen helsehjelp, og underernæring og uheldig legemiddelbruk. NIM finner at eldre møter vedvarende menneskerettslige utfordringer på disse områdene i Norge i dag.

– Rapporten viser at det finnes en rekke svakheter i hvordan menneskerettighetene ivaretas i norsk eldreomsorg. Flere av funnene i rapporten er alvorlige, og gir grunn til bekymring. NIM har derfor fremmet anbefalinger for å styrke eldres menneskerettslige situasjon, uttaler NIMs assisterende direktør Gro Nystuen.

Rapporten bygger videre på NIMs rapport «Eldres menneskerettigheter – syv utfordringer» fra 2019, som fant at eldre møter menneskerettslige utfordringer på en rekke samfunnsområder i Norge. NIMs nye rapport finner at flere av de menneskerettslige utfordringene fortsatt eksisterer.

– Funnene i rapporten understreker også behovet for solide rettssikkerhetsmekanismer i eldreomsorgen. Dette kan for eksempel gjøres ved å sørge for at reglene om når og hvordan det skal fattes vedtak følges, at det gjøres tilsyn overfor tjenestene eller at det sørges for kompetanseheving i førstelinja og blant ledere. Sårbare eldre er en gruppe som ofte ikke kan ivareta egne rettigheter, sier Nystuen.

Rapporten er ikke ment å gi et representativt bilde av eldreomsorgen over hele landet, eller gi et fullstendig bilde av alle menneskerettslige utfordringer eldre møter.

– Det er mange eldre som får god helsehjelp i Norge. Samtidig viser både forskning og rapporter fra ulike faginstanser at det eksisterer menneskerettslige utfordringer både med tanke på vold og overgrep, tvungen helsehjelp samt underernæring og feilmedisinering. Det er viktig å påpeke disse utfordringene for å kunne gjøre noe med dem, og det er det rapporten gjør, sier Nystuen.

Rapporten finner blant annet at:

• Flere studier og rapporter tyder på at vold og overgrep mot eldre ikke blir avdekket og håndtert tilstrekkelig. Det er fortsatt mangel på strategier, tiltak, og kunnskap på området. Eldre voldsutsatte nevnes også i liten grad i handlingsplaner mot vold i nære relasjoner, og det mangler kunnskap og forskning om tematikken. Dette kan utfordre rettigheter etter Istanbulkonvensjonen og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).
• Praktiseringen av tvungen helsehjelp overfor eldre synes i flere tilfeller å ikke være i tråd med menneskerettslige krav, særlig retten til privatliv. Helsetilsynet kom i april i år med et landsomfattende tilsyn der de fant at regelverket om tvungen helsehjelp ikke er tilstrekkelig forstått og innarbeidet i tjenestene, og identifiserte en rekke lovbrudd. Funnene sammenfaller med mange av konklusjonene fra et tilsvarende tilsyn som fant sted for ti år siden. Det er for eksempel varierende kunnskap blant helsepersonell om hvordan samtykkekompetanse skal vurderes, og hva som utgjør motstand fra pasienten. I tillegg er vedtakspraksisen i flere tilfeller mangelfull.
• Mange eldre på sykehjem og hjemmeboende er underernærte og utsettes for uheldig legemiddelbruk i eldreomsorgen. Det er også varierende i hvilken grad eldre pasienter kartlegges for risiko for underernæring eller om de får gjennomgang av egen legemiddelbruk. Dette kan utfordre retten til helse i FNs konvensjon for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), samt rettigheter i EMK.

Les rapporten på våre nettsider her.