Kulturrådet har fordelt støtten - forutsigbarhet er fortsatt savnet

Kulturrådet har fordelt om lag 290 millioner til musikkfestivaler for de kommende tre årene. Musikkorganisasjonene har fått tildelt driftstøtte, mens helårsarrangørene venter i spenning.

Som følge av Stortingets budsjettvedtak har Kulturrådet vedtatt en ramme for musikkfestivalordningen på 147,7 millioner, noe som er en økning på 8,7 millioner fra 2017. Kulturrådet mener selv at tildelingen bidrar til å utjevne ulikheter mellom musikkfestivaler som oppsto som følge av knutepunktordningen, og at fordelingen er mer rettferdig enn tidligere. Det er vel og bra med friske midler og at festivalene er mer likestilt enn under knutepunktordningen, men vi savner fortsatt mer forutsigbarhet og mindre byråkrati for å i det hele tatt motta støtte.

Sjangerskillene opprettholdes

Norske Konsertarrangører (NKA) mener det er urovekkende at utvalget fortsatt favoriserer de tradisjonelle sjangerfestivalene, og ikke bidrar til utjevning mellom sjangeruttrykk. Det utjevnes kun internt innen sjangere og der spydspissene innen jazzen prioriteres, smøres det jevnt ut over populærmusikkfeltet. De tidligere knutepunktfestivalene for rock og country (Øyafestivalen og Norsk Countrytreff), får begge rundt 20% reduksjon i støtte, på tross av at disse har hatt de laveste tilskuddene blant knutepunktfestivalene.

- Vi opplever at ønsket om å satse på spydspissene og lovnaden om forutsigbarhet kun er forbeholdt de tradisjonelle sjangerne, mens populærmusikken fortsatt ikke anerkjennes på samme måte, sier daglig leder i Norske Konsertarrangører, Torbjørn Heitmann Valum.

For krevende

Nå åpnet Kulturrådet endelig opp for at festivalene kunne søke om tilskudd for opp til fem år. Men ingen festivaler er imidlertid gitt tilskudd for mer enn tre år fremover. For å gi femårig støtte måtte festivalene legge ved dokumentasjon fra hjemfylke- og kommune om en forpliktelse på en prosentvis fordelingsnøkkel mellom statlige og regionale midler. Leder for Musikkutvalget for arrangør og festivalstøtte, Jan Ole Otnæs begrunner dette med at få festivaler har kunnet levere tilfredsstillende dokumentasjon. Samtidig har usikkerhet rundt rammen for Musikkfestivalordningen i årene fremover gjort at Kulturrådet foreløpig ikke ønsker å binde tilskuddene lenger enn tre år frem i tid. Det er også begrenset hvor mange som faktisk har fått flerårig støtte.

- Det er arrangørene selv som får lide mest av at politikerne og Kulturrådet ikke blir enige seg imellom og internt. Vi frykter at arbeidet med å dokumentere at hjemfylke- og kommune forplikter seg til en fordelingsnøkkel flere år frem i tid er for omfattende og ressurskrevende for de fleste av landets festivaler. Det blir for mye byråkrati. Dette resulterer i en usikkerhet som gjør det vanskelig å planlegge langsiktig, sier Valum.

Ingen styrking av helårsarrangørene

Kulturrådet har valgt å flytte en rekke mindre festivaler og bransjefestivaler fra arrangørstøtten over til ordningen for musikkfestivaler. Dette har de gjort for å frigjøre midler på arrangørordningen til å kunne prioritere helårsarrangørene. Norske Konsertarrangører er en av flere organisasjoner som lenge har etterlyst en økt satsing på helårsarrangørene innenfor musikkfeltet. Selv med en ekstrabevilling fra Stortinget på 10 millioner til Festivalstøtten og Arrangørstøtten, har Kulturrådet valgt å ikke gjøre noe med skjevfordelingen mellom festivaler og helårsarrangører, og fordeler 7 millioner av ekstrabevillingen til festivaler. De resterende 3 millioner er ikke fordelt enda. For å øke midler til Arrangørstøtten har Rådet valgt å skjerme Festivalstøtten i sin helhet og heller ta 1,7 millioner fra driftstøtte til nasjonale musikkorganisasjoner.

- Dette underbygger bare den eksisterende økonomiske skjevfordelingen mellom festivaler og helårsarrangører, konstaterer Valum.

Driftsstøtten

Norske Konsertarrangører er eneste av de nasjonale musikkorganisasjonene som får et redusert tilskudd. Vårt tilskudd er redusert med 200.000 fra i fjor, under argumentasjonen om at Rådet ønsker å gjøre ”en mindre utjevning av tilskuddene mellom Norske Konsertarrangører og arrangørforeningen Klassisk”. I samme vedtak har Rådet valgt å ikke prisjustere driftstøtten til nasjonale musikkorganisasjoner, men heller overføre 1,7 millioner av det prisjusterte Kulturfondet til Arrangørstøtten.

De nasjonale musikkorganisasjonene har lenge krevd å bli flyttet ut av Kulturrådets støtteordninger og over til Kulturdepartementet, og Kulturrådet har selv anbefalt dette i sin budsjettinnstilling:

Fagutvalg og råd anser det som uheldig at enkelte av medlemsorganisasjonen som i dag mottar virksomhetsstøtte i Kulturfondet må søke midler i konkurranse med egne medlemmer (musikere, festivaler og arrangører). Kulturrådet ber derfor Kulturdepartementet vurdere om tilskuddene til medlems- og interesseorganisasjonene kan overføres til andre poster i kulturbudsjettet. De aktuelle organisasjonene er: Norske konsertarrangører, Norsk jazzforum, Folkorg – organisasjon for folkemusikk og folkedans, og Klassisk.

- Det er vanskelig å argumentere MOT at Arrangørstøtten økes, men samtidig er det et dilemma å måtte konkurrere med våre egne medlemmer om den samme potten i Kulturfondet. Vi gjør en dårlig jobb for våre medlemmer hvis vi argumenterer for mer støtte til drift av organisasjonene våre, for da blir det mindre midler til å støtte aktiviteten til arrangørene der ute. Samtidig gjør vi en dårlig jobb for våre medlemmer hvis vi IKKE argumenter for mer støtte til organisasjonene våre, for da kan vi ikke gjøre så god jobb som vi ønsker – for de samme arrangørene, avslutter Valum.