Pressemelding -
Liz' tidevanns-forskning har nådd 287 millioner mennesker
Det skjer ikke så ofte i forskningsverdenen, men artikkelen til Nordlandsforsknings Liz Morris-Webb har gått viralt.
Morris-Webb jobber med havforskning fra Rana-kontoret til Nordlandsforskning. I april skrev hun en vitenskapelig artikkel om tidevann. Der kom det frem at en fjerdedel av befolkningen i Storbritannia og Irland ikke forstår en standard tidevannstabell, og at omtrent 10 millioner mennesker hadde opplevd å bli fanget eller nesten fanget av tidevannet.
En slik oppsiktsvekkende mangel på helt grunnleggende og livsviktig kunnskap gikk ikke upåaktet hen i britiske og irske medier.
Bangor University i Wales, der Morris-Webb er æresforsker, sendte ut en pressemelding om saken sammen med RNLI (Royal National Lifeboat Institution), en organisasjon som jobber for å redde liv til sjøs.
Så tok det av.
– I Storbritannia kan tidevannet stige opp til 10 meter, og like etter at artikkelen vår ble publisert, sammenfalt en skikkelig storflo med påskeferien. Dermed skapte forskningen vår overskrifter, sier Morris-Webb.
– Alle skrev om saken, som dukket opp i alt fra nasjonale nyheter på TV til små artikler i lokalaviser, sier hun.
De store mediehusene BBC og ITV sørget for at forskningen til den ferske ranværingen nådde ut til millioner av seere, lyttere og lesere. Særlig omtale i BBC World News gjorde susen.
– Tall fra medieanalysebyrået Vuelio viser at potensielt 287 millioner mennesker har sett saken, opplyser RNLIs pressekontor.
Vuelio benytter begrepet OTS, som står for "Opportunities To See" og estimerer hvor mange ganger publikum har blitt eksponert for medieomtale av en sak.
Liz Morris-Webb synes det er kult at en vitenskapelig artikkel får så mye oppmerksomhet i samfunnet. Også her i Norge er kunnskap om bruk av havet livsviktig og blant annet gjennom organisasjonen Flyte blir drukningsforebyggende arbeid satt på agendaen over hele landet.
– Jeg synes det er veldig spennende hvordan undersøkelser som dette kan bidra til å forbedre sikkerhetsbudskap og redde liv også i Norge, sier Morris-Webb.
– Selv om vi har mindre forskjell mellom flo og fjære enn Storbritannia, har vi den nest største kystlinjen i verden, og dette kan utgjøre mange typer risiko hvis folk ikke har den nødvendige kunnskapen, sier hun.
Related links
Emner
Kategorier
Regions
Nordlandsforskning er det eneste samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttet i Norge med både eierskap og hovedkontor i nord.
Vi har ambisjoner om å fortsette å være et fremragende forskningsmiljø og en foretrukket kunnskapsleverandør lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Vår forskning benyttes i utredninger, planer og høringer. Når avgjørelser tas, er det ofte kunnskap fra Nordlandsforskning som ligger til grunn.
Instituttets forskningsaktiviteter er forankret i nordområdene og vi bruker det lokale fortrinnet til å belyse større spørsmål og problemstillinger. Med prosjekter knyttet til omstilling, innovasjon og tilpasning, er vår forskning med på å forme fremtidens samfunn. Det er dette vi brenner for.
Våre ansatte har erfaring i å lede forsknings- og utviklingsprosjekter som bygger på samproduksjon. Forskerne har store nettverk på tvers av ulike fagdisipliner, fra humaniora til naturvitenskap, og samarbeider med ulike samfunnsaktører som innbyggere, privat næringsliv, sivilsamfunnsorganisasjoner, offentlige aktører, forskningsmiljøer og politiske myndigheter.
Nordlandsforskning ble etablert i 1979 i Bodø. I dag har vi også kontorer i Svolvær og Mo i Rana.
