Skal kartlegge kunnskap om KI og arbeidsliv

Hvilke utfordringer oppstår når kunstig intelligens innføres på arbeidsplassen? En kunnskapsoppsummering fra Nordlandsforskning og Vestlandsforsking skal hjelpe Norge å være i front på etisk og trygg bruk av KI.

I et nytt prosjekt, med Arbeids- og inkluderingsdepartementet som oppdragsgiver, skal forskere fra Nordlandsforskning og Vestlandsforsking gjennomgå eksisterende kunnskap om KI og algoritmestyrt ledelse i arbeidslivet.

– Formålet er å gi myndighetene et grunnlag for en sunn utvikling av KI i arbeidslivet og eventuelle endringer i de lovverkene som er relevante, sier Stian Bragtvedt, seniorforsker ved Nordlandsforskning og prosjektleder for kunnskapsoppsummeringen.

Det er forventet at KI og algoritmestyrt ledelse vil ha stor innvirkning på arbeidslivet. Mye er positivt, men mange frykter også negative konsekvenser. Overdreven overvåking, fare for diskriminering, samt redusert autonomi og jobbtilfredshet er nevnt som potensielle trusler for de ansatte.

– Det er viktig å ha en oversikt over hva vi vet om effektene av KI i arbeidslivet, for å sikre at Norge leder an i utformingen og utviklingen av trygg og etisk KI, sier Bragtvedt.

KI og norsk tradisjon

Det er mange spørsmål som skal undersøkes i kunnskapsoppsummeringen. Hvordan påvirker KI og algoritmer arbeidsoppgaver og arbeidsforhold? Hvilke arbeidsmiljøutfordringer oppstår? Hvilke bekymringer og utfordringer opplever de ansatte? Og hvordan blir tariffavtaler, partssamarbeid og tillitsvalgte påvirket av KI?

– Jeg ser frem til å finne ut hva som finnes av forskning på KI og den norske arbeidslivsmodellen, sier Bragtvedt.

– Det finnes mye forskning på KI, plattformøkonomi og algoritmestyrte bransjer. Når det gjelder den nordiske modellen, med sterke fagforeninger, institusjonelle forhandlinger og kollektiv lønnsdannelse, er jeg usikker på hvor mye som er undersøkt, spesielt med tanke på effekten av å introdusere KI i stor skala.

Norsk og nordisk arbeidsliv er Bragtvedts eget ekspertområde. I tillegg stiller prosjektgruppen med Cheshta Arora, som er seniorforsker ved Vestlandsforsking og blant annet forsker på KI og det grønne skiftet. Med på laget er også Hilde G. Korneliussen, forsker 1 og forskningsleder ved Vestlandsforsking, samt metodeekspert og forsker 1 ved Nordlandsforskning, Helga Eggebø. Brigt Dale, forskningsleder og forsker 1 ved Nordlandsforskning, kvalitetssikrer arbeidet til gruppen.

Skarp konkurranse

Nordlandsforskning og Vestlandsforsking ble tildelt oppdraget i skarp konkurranse med ti sterke forskningsaktører. Nordlandsforskning sin omfattende erfaring med litteratursøk og forskning på den norske arbeidslivsmodellen, kombinert med Vestlandsforsking sin kompetanse på samfunnsvitenskapelig forskning på KI, slo godt an.

– Det er gledelig å se at vi kan levere forskning på nivå med langt større aktører i Oslo, sier Bragtvedt.

– Dette viser at institutter i distriktene ikke er noen karrieremessig bakevje sammenlignet med større aktører i sentrale strøk.

Direktør André Wallann Larsen er svært fornøyd med at Nordlandsforskning har fått dette viktige oppdraget.

– Mye tyder på at kunstig intelligens vil endre arbeidslivet grunnleggende, og vi har allerede sett eksempler på at det kan gå galt når KI ikke brukes på en trygg og etisk måte, sier Larsen.

– Med vår solide kompetanse på arbeidsliv tar vi nå et viktig steg inn i KI-forskningen, og dette prosjektet gjør Nordlandsforskning enda bedre rustet for nye oppgaver innenfor dette spennende og samfunnskritiske feltet, sier han.

Prosjektet skal levere sin sluttrapport i april 2026.