KRONIKK: Matkultur og -kunnskap må inngå i totalforsvaret

Vi lever i en urolig tid. Det har utløst debatt om totalforsvaret. I den debatten må vi også snakke om matkultur og -kunnskap, som bygdekvinnelag landet rundt satte på kartet i markeringen av Frivillighetens år 2022.

Over 130 bygdekvinnelag skapte økt oppmerksomhet om matkultur. Samtidig handler det om beredskap som del av totalforsvaret. Det er ikke nok om det i titusener norske hjem er fyrstikker, vann og hermetikk. Det handler også om ressursutnyttelse i et større perspektiv og ikke minst om forvaring og foredling.

I en kronikk i Nationen 10. oktober skriver Norges Bygdekvinnelag at diskusjonen om husholdningenes plass i totalforsvaret også må handle om matkultur og kunnskap.

16. oktober ble Verdens matvaredag markert mange steder i landet. Norges Bygdekvinnelag brukte dagen til en markering for Frivillighetens år med temaet «Sammen for bærekraftig matkunnskap».

Bærekraftig matkunnskap er bærekraftig forbruk og viktig i krisetid med knapphet på ressurser.

Husholdningenes plass i totalforsvaret ble omtalt i en kronikk i Aftenposten 29. september. Der skriver professor i sikkerhetsstudier, Gunhild Hoogensen Gjørv, oberstløytnant og forsker Jardar Gjørv, stipendiat Ørjan N. Karlsson, prosjektleder Marte Aasen og historiker Gjermund Forfang Rognved at «samtalen om totalforsvaret må starte ved middagsbordet».

Vi i Norges Bygdekvinnelag er hjertens enige.

I 2018 ga Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ut brosjyren «Du er en del av Norges beredskap». I den beskriver DBS hva husholdningene må ha på lager for å holde ut i tre døgn.

Siden har det kanskje ikke skjedd så mye. Beredskapslager i hjemmene er bra, men vi ønsker å slå et slag for betydningen av lokal matproduksjon, kunnskap om råvarer, forvaltning, konservering og å utnytte den maten vi har tilgang på.

Det er ikke nok med en samtale rundt bordet. Den må også handle om vårt forbruk, vår evne til å produsere, lagre og foredle maten på en klok måte. Det er også en del av beredskapen. Det må med andre ord handle om mer enn hva den enkelte husholdning har på eget lager og hvor lenge de private lagrene skal vare.

Praktisk kunnskap om mattradisjoner og bruk av lokale råvarer, er nyttig for fremtiden. Den kan hjelpe oss til å lage mat som kan bidra til et mer bærekraftig forbruk og fremme lokal matproduksjon. God matkunnskap er relevant i en krisetid med knapphet på matressurser.

En tredel av maten som produseres i verden blir ikke spist, viser anslag fra FN. I Norge står husholdningene for halvparten av matsvinnet. Hver og en av oss kaster 40,3 kilo spiselig mat hvert eneste år.

Utviklingen må snus. Vi kan sammen gjøre det. Da må vi ta i bruk tidligere generasjoners kunnskap og erfaringer.

Å minimere matsvinn ved å utnytte lokale ressurser er sentralt i den tradisjonelle matkulturen. Ikke bare i den norske, men i de fleste kulturer. Her kan vi inspirere og lære av hverandre.

Med kunnskap om konservering av frukt, bær og grønnsaker kan vi forlenge lagringstiden for maten. Med konservering kan vi også glede oss over smaken av sommer hele året.

Kunnskap om bruk av ville vekster og artsmangfold i naturen kan gi oss et bredere utvalg av råvarer i matlaging.

Å bruke hele slaktedyret fra hode til hale er god ressursutnyttelse og inviterer til mange spennende oppskrifter fra hele verden.

I Norge dyrker vi ulike kornsorter. Korn har lang holdbarhet, og det er næringsrikt og billig. Bak ditt eget brød. Du kan også bytte ut pasta og ris med norsk bygg til middag eller i salaten.

For matbloggeren og kvinnen bak Instagramkontoen @food­_passion, Jamilla El Haddaoui, er bruk av lokale råvarer og mattradisjoner viktig.

– Når jeg lager mat, bruker jeg kunnskapen og teknikkene jeg lærte fra min bestemor. Det gir gode smaker og gode minner.

Bygdekvinner over hele landet ønsker å fremme kunnskap og løfte fram solide ressurspersoner i våre mange lokalsamfunn som kan gjøre en forskjell. Lokale ressurspersoner kan være nøkkelpersoner i arbeidet med å sikre god beredskap for Norge.

Da gjør vi noe bra for oss selv, men også noe bra i solidaritet med verdens befolkning.

Cesilie Aurbakken, generalsekretær

Jorun Henriksen, leder