Bygdekvinner stiller nye beredskapskrav

Norges Bygdekvinnelag setter beredskap som sin viktigste sak i årets stortingsvalg. – Vi vil styrke beredskapen, sier Anne Irene Myhr og Cesilie Aurbakken.

Norges Bygdekvinnelag er partipolitisk uavhengig, men har klare politiske krav inn mot årets stortingsvalg. Det handler om beredskap.

Matberedskap styrker beredskap, er tittelen på en kronikk signert leder Anne Irene Myhr og generalsekretær Cecilie Aurbakken, publisert 26. juni i år.

– Vi har krig i Europa, men vi har også klimaendringer, ekstremvær og et nytt politisk landskap i verden. Det stiller oss overfor nye utfordringer. Mye av svaret handler om å bygge gode lokalsamfunn. Vi må i størst mulig grad kunne klare oss selv. Da er det viktig å bygge trygge og inkluderende fellesskap, gode matvaner og god folkehelse. Da trengs praktiske kunnskaper, særlig om mat og råvarer, sier Myhr og Aurbakken.

Kvinner er nøkkelen

Norges Bygdekvinnelag vil hjelpe politikerne med å forstå viktigheten av inkluderende lokalsamfunn, gode matvaner og praktisk matkunnskap for totalberedskapen.

– Norge er flerkulturelt. Godt integreringsarbeid er viktig i beredskapssammenheng. Frivilligheten kan være en ressurs for å lykkes. Frivillig sektor må derfor synliggjøres i integreringsloven, sier Myhr og Aurbakken.

For Norges Bygdekvinnelag er det sentralt at alle skal ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet. Det gjør lokalsamfunn tryggere og sterkere.

– Frivillige organisasjoner er viktige for demokrati og velferd. Frivillig sektor er viktig for å bygge sterke fellesskap og kan ha en rolle som brobygger, sier Myhr og Aurbakken.

Norges Bygdekvinnelag har god erfaring med å inkludere kvinner med innvandrerbakgrunn.

– Kvinnene er nøkkelen. Lykkes vi med bedre integrering av kvinnene, styrkes også deres familier, for ikke å snakke om at vi også styrker hele det norske samfunnet.

Kunnskap er avgjørende

Tilbud av ferdigmat vokser i butikkhyllene. Det kan handle om tidsklemma, men også om kunnskaper.

– Praktisk matkunnskap er under press. Stadig færre kan lage mat fra bunnen av med norske næringsrike råvarer. Det er en utfordring når vi tenker på å styrke beredskapen, sier Myhr og Aurbakken.

Mat og helse er faget med færrest timer i skolen. Det er kun tilgodesett med 2,5 prosent av skolens totale timetall fra 1. til 10. trinn. I tillegg er mange av lærerne uten formell kompetanse i faget.

– Du trenger praktisk kunnskap for å lage mat fra bunnen av med norske råvarer. Den kunnskapen må sikres i skolen. Da må faget prioriteres høyere. Det handler både om og å gi faget mer plass på timeplanen og om lærernes kompetanse, sier Myhr og Aurbakken.

Norges Bygdekvinnelags politiske krav:

• Frivillige organisasjoner må synliggjøres i integreringsloven.
  • Kommunene må pålegges å skaffe oversikt over frivillige organisasjoner lokalt som vil være et godt supplement til kommunenes lovpålagte oppgaver knyttet til integreringsinnsatsen (§50 om samarbeid og samordning).
  • Kommunene må gjennom utlysning invitere til forpliktende og økonomisk funderte ordninger for langsiktig samarbeid.
• Det må innføres kompetansekrav for lærere som underviser i faget mat og helse.
• Det må innføres flere undervisningstimer i faget mat og helse.
• Retten til gratis skolemåltid må lovfestes.