Vil ha nasjonal plan for skolemat
Gratis frokost for alle gir en bedre skole. Det bekrefter bygdekvinnenes pilotprosjekt med grøt. Generalsekretær Cesilie Aurbakken ber Stortinget følge opp. Hun vil ha skolemåltid på statsbudsjettet for 2023.
Kategorier: valg 2021
-
-
Bygdekvinnene får gjennomslag - har plass til flere
Vi er blitt hørt. Den nye regjeringen går inn for full momskompensasjon, strengere vern av matjord, skolemat og bredbånd til alle. Nå må løftene bli ny politikk. Vær med oss for å forandre Norge.
-
Ber Støre lovfeste rett til gratis skolemat
Ny regjering må levere på valgløfter. Det betyr blant annet lovfesting av gratis skolemåltid, mener bygdekvinnene. Sist uke sendte Norges Bygdekvinnelag innspill til arbeidet med ny regjeringsplattform. Skolemåltid ett av fire innspill.
-
Kronikk: Skolemat på FNs toppmøte
Vi vil ha FNs oppslutning om gratis skolemat for alle barn. Forslaget skal behandles på FN-toppmøtet i New York 23. september. Vi står sammen med bl.a. Utviklingsfondet om forslaget.
-
Dropp skatt på frivillighet
Norges Bygdekvinnelag ber regjeringen fjerne skatt på frivillighet. Kravet fikk landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad med seg fra dagens møtet med bygdekvinnene på Hauer gård i Frogn.
-
Presseinvitasjon: Møte med Bollestad
Vi inviterer pressen til vårt møte med landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad klokken 10.00 onsdag 7. juli på Hauer gård og gartneri i Frogn kommune.
-
Vil ha gratis skolemat
Bygdekvinnene vil innføre gratis skolemat. – Vi trenger en ordning for alle. God næring gir god læring, sier leder Jorun Henriksen og generalsekretær Cesilie Aurbakken. Skoleungdom mistet fruktordningen i 2013. Kuttet sørget Solberg-regjeringen for. Da forsvant tilbudet om gratis frukt til alle skoler med ungdomstrinn, selv om forskning viste at ordningen hadde en utjevnende effekt.
-
Vil skjerpe jordvernet
Norges Bygdekvinnelag mener Solberg-regjeringen mangler en bærekraftig jordvernpolitikk. Norge har ikke matjord å miste. – Det nasjonale målet om vern av matjord små settes til null og ikke 3000 dekar. Matjord er det mest verdifulle arealet vi har. Likevel pågår omfattende nedbygging. Det provoserer bygdekvinner over hele landet.
