Bygdekvinnene får gjennomslag - har plass til flere

Vi er blitt hørt. Den nye regjeringen går inn for full momskompensasjon, strengere vern av matjord, skolemat og bredbånd til alle. Nå må løftene bli ny politikk. Vær med oss for å forandre Norge.

Norges Bygdekvinnelag er en frivillig organisasjon og en pådriver for levende bygder, norsk matproduksjon og matkultur. Vi kjemper for likestilling, folkehelse og et aktivt og inkluderende lokalmiljø. Vi har 11.000 medlemmer, 430 lokallag og 17 distriktslag.

– Vi har plass til flere engasjerte medlemmer, sier Jorun Henriksen og Cesilie Aurbakken. Nå starter de en landsomfattende vervekampanje.

Norges Bygdekvinnelag satte søkelyset på fire ulike saker i årets Stortingsvalg. Regjeringen Støre har hørt på bygdekvinnene.

– Vi skal følge opp. Det er flott vi er hørt, men jobben er ikke gjort før løftene blir ny politikk.

Over 100 leserinnlegg

Bygdekvinner over hele landet har i forkant av Stortingsvalget engasjert seg med saker som handler om at bygda skal være et godt sted å bo for alle, og at vi må slutte å bygge ned matjorda.

– Vi har bidratt til å sette våre saker på dagsordenen. Godt over 130 leserbrev og nyhetssaker er registrert fra lokallag, distriktslag og sentralt. Spennet i medier er stort, fra Nationen, Dag og Tid, Telecom Revy og Kommunal Rapport til Vigga, Driva, OPP og andre av landets mange store og mindre lokalaviser, sier Aurbakken.

Ikke en jordlapp å miste

Norges Bygdekvinnelag mener at vern av matjord er en forutsetning for at vi kan produsere mat i Norge og opprettholde en nasjonal matberedskap. Det er en forutsetning for at vi som forbrukere skal sikres retten til å velge norsk, trygg og næringsrik mat basert på lokale naturressurser.

• Det nasjonale jordvernet må styrkes med mål om en nullvisjon for nedbygging av dyrka og dyrkbar mark.
• Time kommunes vedtak om nedbygging av matjord til datasenter på Kalberg i Rogaland må stoppes.
• Sette et nytt langsiktig mål om maksimal omdisponering av 2000 dekar dyrka mark årlig.

Regjeringen Støre sier:

• Sikre at jordvern blir et overordnet hensyn i arealforvaltningen.
• Vurdere forbud mot opsjonsavtaler på dyrka eller dyrkbar mark.
• Gå kritisk gjennom konkrete nedbyggingsprosjekter for å vurdere om mengde prosjekt er forenlig med det fastsatte jordvernmålet.

Gratis skolemat til alle

Norges Bygdekvinnelag mener at det må innføres et gratis skolemåltid for alle barn og unge. Det vil være et løft for folkehelsen, sosial utjevning, skolemiljø og gode matvaner.

• Et gratis skolemåltid for alle barn og unge i Norge må lovfestes.
• Ved innføring av skolemat i Norge skal maten så langt det er mulig produseres på norske ressurser, i tråd med FNs anbefalinger fra Matsystemtoppmøtet 23. september 2021.
• Gradvis innføre et daglig sunt, enkelt skolemåltid og daglig fysisk aktivitet i skolen, med frihet for skolene til å organisere dette selv.

Regjeringen Støre sier:

• Gradvis innføre et daglig sunt, enkelt skolemåltid og daglig fysisk aktivitet i skolen, med frihet for skolene til å organisere dette selv.

Null skatt på frivillighet

Norges Bygdekvinnelag mener at frivilligheten er en bærebjelke i livskraftige lokalsamfunn. En mangfoldig og sterk frivillighet skaper engasjement og aktiviteter som gir gode liv og levende bygder. Mangfold i frivilligheten er en forutsetning for et åpent og inkluderende samfunn.

• Det må innføres full momskompensasjon for frivilligheten for kjøp av varer og tjenester på samme måte som for næringslivet og kommunene.
• Organisasjonsstøtten over Landbruks- og matdepartementets budsjett må styrkes. Støtten er holdt uendret over flere år.
• Frivilligheten kan i langt større grad enn i dag være en ressurs og samarbeidspartner for å lykkes med det nasjonale integreringsløftet. Her kan Bygdekvinnelaget være en viktig aktør for øke innvandrerkvinners deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Det må settes av økonomiske ressurser til dette.

Regjeringen Støre sier:

• Gi full momskompensasjon gjennom ei regelstyrt ordning til idrett, frivillighet og kultur.
• Styrke de frivillige organisasjonenes rolle i integreringsarbeidet

Godt bredbånd til alle

Norges Bygdekvinnelag mener at digital infrastruktur må bygges ut i hele landet. Tilgang på høyhastighetsbredbånd med stabilt og godt nettverk er avgjørende for folks trygghet, bosetning og verdiskaping.

• Innen 2025 skal minimum 95 prosent av alle husstander, bedrifter og offentlige kontorer ha tilgang til bredbånd med hastigheter på minimum 1000 Mbit/s og for resten av landet minimum 100 Mbit/s.
• Det må settes av 1 milliard i året de neste fire årene – for å holde utbyggingstempoet tempoet oppe og gi alle innbyggere i Norge et stabilt bredbånd.
• Robusthet i nettet er viktig. For å sikre dette må man sørge for at det bygges ut konkurrerende infrastruktur. Selv om vi får 5G dekning, bør vi ha fiber i tillegg. Løsningene bør være tilknyttet forskjellige transportnett. Det gir bedre motstand mot trusler slik at vi kan kommunisere til tross for at ett av nettene er nede.
• Gjøre tilgangen til høykapasitets internett til en rettighet på lik linje med strøm, og sikre at alle husstander der det bor fastboende skal ha tilgang til høyhastighetsbredbånd innen 2025.

Regjeringen Støre sier:

• Gjøre tilgangen til høykapasitets internett til en rettighet på lik linje med strøm, og sikre at alle husstander der det bor fastboende skal ha tilgang til høyhastighetsbredbånd innen 2025.

Må følge opp i praksis

Selv om vi har fått et flertall på Stortinget som har lovet at sakene som skolemat, momsfritak for frivilligheten, bredbånd til alle og et sterkere vern av matjord, skal innføres, skal det realiseres i praksis.

– Vi må passe på at skolematen faktisk blir gratis og tilgjengelig for alle og ikke bare for noen skoler eller kommuner. Penger til bredbånd må settes av på statsbudsjettet og full momskompensasjon må gjelde fra og med regnskapsåret 2021. Jobben er ikke slutt med valgresultat og ny regjering. Vi må fortsette å holde søkelys på disse sakene lokalt, regionalt og sentralt, sier Henriksen og Aurbakken.