Vil ha gratis skolemat

Bygdekvinnene vil innføre gratis skolemat. – Vi trenger en ordning for alle. God næring gir god læring.

Skoleungdom mistet fruktordningen i 2013. Kuttet sørget Solberg-regjeringen for. Da forsvant tilbudet om gratis frukt til alle skoler med ungdomstrinn, selv om forskning viste at ordningen hadde en utjevnende effekt. Nå vil bygdekvinnene erstatte det hele med et sunt måltid i løpet av skoledagen.

– Det er på høy tid å innføre et sunt skolemåltid. Det vil være et løft for folkehelsa, sosial utjevning, skolemiljø og gode matvaner. Bosted og hvilken skole du går på bør ikke avgjøre om du får et næringsrikt måltid i løpet av dagen, sier leder Jorun Henriksen og generalsekretær Cesilie Aurbakken.

– Må være gratis

Etter landsmøtet i Senterpartiet sist helg er det for første gang politisk flertall for gratis skolemat, om meningsmålingene gir rødgrønt flertall etter høstens Stortingsvalg. Ap, SV, Rødt og MDG går alle til valg på gratis skolemat.

– Det er veldig gledelig og gir godt håp om at skolemat innføres etter høstens valg. Det er viktig at ordningen treffer alle. Derfor må skolemat bli gratis, sier Henriksen og Aurbakken. 

Over halvparten av lærerne i grunnskolen opplever daglig eller flere ganger i uken at elever er ukonsentrerte fordi de ikke har spist tilstrekkelig i løpet av skoledagen. Bare én av fem skoleansatte oppgir at barna alltid har med seg matpakke i sekken, viser en undersøkelse Norstat har gjennomført.

I dag tilbringer barn store deler av dagen på skole og skolefritidsordning. Folkehelseloven fremhever skolen som en viktig arena for det forebyggende folkehelsearbeidet. Da er et felles offentlig gratis skolemåltid et godt tiltak.

Treffer alle

– På skolen kan vi treffe alle barn og gjøre en forskjell i deres hverdag, sier Henriksen og Aurbakken.

Skoler som har skolemåltid, bekrefter god effekt. Lærerne løfter frem ro og konsentrasjon i klasserommet og bedre læringsmiljø. Elevene fremhever det sosiale rundt måltidet som viktig.

Usunt kosthold og fedme blant barn og unge er et folkehelseproblem som krever innsats der barna er. Gode matvaner i ung alder gir sunne vaner også senere i livet. Ernæringsekspertene bak rapporten «sunnere matomgivelser i Norge» anbefaler skolemat til alle.

– Samfunnet må ta ansvar på de offentlige arenaene, så må foreldre ta ansvar på hjemmebane, sier Henriksen og Aurbakken.

Et økende antall kommuner og fylker ser etter muligheter for å innføre måltider i grunnskolen. Noen får det til. På noen skoler er måltidet gratis. Andre har abonnementsordninger. Ulempen er at egenandel setter de med dårligst råd utenfor. Da når vi ikke de som har størst behov for skolemåltidet.

– Gjør det enkelt

Hovedargumenter mot skolemat er at det er for vanskelig og dyrt å få til. Det snakkes ofte om både lærermangel og mangel på egnet skolekjøkken.

– Se på Vinje. Der får alle barna et gratis måltid med ferske brød, sunt pålegg, grønnsaker og frukt. De gjør det enkelt, uten et stort skolekjøkken, sier Henriksen og Aurbakken.

I Vinje forbereder ansatte på skolefritidsordningen maten. Lærerne spiser sammen med elevene. Næringsrik mat og gode samtaler gir en god hverdag med gode relasjoner.

– Skolemat er for viktig til å overlates hver enkelt kommune. Et gratis skolemåltid er en investering i en best mulig fremtid for barna våre.

Naboland som Finland og Sverige har hatt gratis skolemat i årevis.

– Det samme kan vi få til i Norge. Vi trenger et flertall på Stortinget som vil innføre et gratis skolemåltid til alle, sier Henriksen og Aurbakken.