–Det betyr mye å motta en slik pris og anerkjennelse, sier Ingfrid Breie Nyhus om prisen Årets verk 2022

Ingfrid Breie Nyhus spiller folkemusikk, klassisk og samtidsmusikk på klaver. Hun har mottatt en rekke priser for sine fremførelser og innspillinger, og nylig ble hun tildelt Norsk Komponistforenings pris "Årets verk 2022" for "Slåttepiano II". Her er hennes takkeord.

– Å arbeide med Slåttepiano er noe jeg gjør i stor grad alene, helt fra idé til fremførelse. Jeg bygger materialet ut fra og inn i egne hender samtidig med å lete fram en storform. Det er et kroppslig tålmodighetsarbeid. Videre er jeg alene i den sårbare situasjonen det er å la musikken møte et publikum, der jeg setter meg fore å skape en ny dreining av det skapte, for hver gang det spilles. Jeg produserer også innspillingene mine selv, og gir ut på eget selskap. Å være i en slik omfattende prosess alene er mange ganger veldig krevende, og nettopp derfor betyr det mye for meg å motta en slik pris og anerkjennelse.

Jeg er til stadighet nysgjerrig på potensielle samtaler, flettinger, responser, konflikter, forflytninger, mellom ulike tradisjoner og estetikker - og det preger de fleste arbeidene jeg gjør. Det kan derfor ofte være uklart hvilken sjanger resultatet hører hjemme i. Slike uklarheter og tvetydigheter tiltrekker meg, og jeg liker å jobbe med dem. Det er mange instanser i kulturlivet som holder hardt på ferdigdefinerte båser. Derfor vil jeg takke Komponistforeningen for at dørene holdes åpne for at en utøvende komposisjonsprosess kan vinne prisen Årets Verk. Og at et verk som har en slik tvetydig sjanger- eller tradisjonstilhørighet, kan vinne prisen. Det syns jeg er flott, og jeg er takknemlig for det.

Referansematerialet til "Slåttepiano II" er mangfoldig. Jeg er som nevnt til dels alene om mye av prosessen - men samtidig er jeg sammen med en drøss av stemmer og mennesker og musikker som synger og spiller med meg, i arbeidet med Slåttepiano-musikken.

Jeg vil takke alle de folkemusikkutøverne som inspirerer meg og andre, og jeg vil takke folkemusikkarkivene vi har her i landet, som gjør at det er mulig å dykke inn i et rikt utvalg av lydlig og musikalsk historie fra en fellesskapsmusikk.

Jeg vil takke Agder Folkemusikkarkiv spesielt, og Setesdalsmusikere som Olav Heggland, Såvi Rysstad, Gro Heddi Brokke og Torleif Bjørgum.

Og jeg vil takke alle de pianistene og komponistene som hver dag er med på å utvide og inspirere hva det kan bety å spille musikk på et flygel. Hjertelig tusen takk!