Nyhet -
Europeiske kulturorganisasjoner krever oppfølging av EUs AI-lov
Gjennom vår paraplyorganisasjon ECSA - European Composer and Songwriter Alliance stiller vi oss bak en uttalelse fra europeiske kulturorganisasjoner, hvor vi uttrykker skuffelse over EUs nylige retningslinjer (GPAI) og mal for åpenhet om treningsdata under artikkel 53 i AI-loven, sier Norsk Komponistforenings styreleder Knut Olaf Sunde.
– Uttalelsen slår fast at GPAI og malen er en tapt mulighet til å sikre reell beskyttelse av immaterielle rettigheter i møte med generativ kunstig intelligens, og at de heller ikke innfrir løftene i EUs AI-lov, forteller Sunde.
Loven skulle "legge til rette for at rettighetshavere kan utøve og håndheve sine rettigheter etter EU-lovgivningen". Men tilbakemeldingene fra de som bestemmelsen skulle beskytte, har i stor grad blitt ignorert – til fordel for noen få globale selskaper innen generativ AI.
Med implementeringen av AI-loven blir Europas kultur- og kreative næringer, samt opphavsrettsintensive industrier, ofret til fordel for selskaper som systematisk begår brudd på opphavsretten.
Undertegnerne ber derfor Europakommisjonen om å gjøre en ny vurdering av materialet og håndheve artikkel 53 på en måte hvor AI-loven faktisk ivaretar europeiske opphavsrettigheter.
Hovedbudskap i uttalelsen
- Til tross for omfattende og konstruktivt samarbeid fra kultursektoren, har resultatet blitt et regelverk som ikke ivaretar rettighetshavernes interesser og behov.
- Retningslinjene og malen for datagjennomsiktighet beskytter ikke åndsverkene og tilbyr ikke tilstrekkelig åpenhet om bruken av opphavsrettslig beskyttet materiale i AI-trening.
- Ordningen med frivillige retningslinjer og rapporteringsmaler for hvordan treningsdata brukes, vil ikke gi noen reell åpenhet eller mulighet til kontroll.
- Kultur- og mediesektoren mener den opprinnelige balansen i loven er tapt, at sektoren er «ofret» og at den politiske målsettingen om å styrke opphavsretten ikke blir fulgt opp i praksis.
- EUs kreative næringer står for rundt 7 % av BNP og gir arbeid til nær 17 millioner mennesker – og skaper større økonomisk verdier enn både farmasi, bilindustri og høyteknologi i Europa.
Om den nye AI-loven og klager fra kultursektoren
- EU vedtok AI-loven for å sikre ansvarlig og rettferdig bruk av kunstig intelligens, spesielt hvor slike systemer trenes på innhold fra forfattere, kunstnere, musikere, filmskapere og andre skapende yrker.
- Ifølge lovens artikkel 53 skal rettighetshavere ha gode muligheter til å beskytte sine verk og overvåke bruken av dem, men denne muligheten svekkes nå av hvordan loven praktiseres i EU.
- Millioner av kreative profesjonelle i Europa er satt til side til fordel for store AI-selskaper som bruker åndsverk uten samtykke eller betaling til rettighetshaverne.
Krav til EU og medlemslandene
- Vi ber EU-kommisjonen om å gjennomgå og forbedre implementeringen, slik at AI-loven faktisk gir den beskyttelsen og rettighetene for skapere og rettighetshavere som var lovet.
- Vi oppfordrer Europaparlamentet og medlemslandene til å utfordre og forbedre prosessen, slik at europeisk kulturliv ikke taper i konkurransen mot store AI-aktører og slik at brudd på opphavsrett faktisk gir konsekvenser.
