Ny kunstnermelding 2019: Her er Komponistforeningens innspill

Bakgrunn

Norsk Komponistforening er en fag- og interesseorganisasjon for alle profesjonelle komponister i Norge som jobber med musikk og lyd som kunstform. Vi ønsker å sikre komponisters politiske, økonomiske, faglige og sosiale interesser, styrke arenaer for bruk av norsk musikk, og være en naturlig støttespiller og kunnskapsressurs for hele musikklivet.

Organisasjonen er i markant utvikling og vokser både i antall medlemmer, kunstnerisk mangfold og genrebredde. Medlemmene våre skaper lydkunst, installasjoner, orkestermusikk, kammermusikk, kor- og korpsmusikk, elektronisk musikk, performance, støy, jazz, scenisk musikk og filmmusikk. I dag er rundt 300 profesjonelle komponister medlemmer i Komponistforeningen, mot omlag 200 i 2016.

Komponistforeningens medlemsmasse speiler i dag de ulike komponistrollene i kunstmusikkfeltet. Disse er bredere i dag enn for bare noen tiår siden, og det er vår oppfatning at våre medlemmer til sammen står bak svært mangfoldige musikalske — og tverrkunstneriske — uttrykk som til sammen motvirker ensretting og polarisering, og fremmer nytenkning, diskusjoner og sanselige opplevelser.

Høyt på agendaen vår står derfor politisk arbeid for å sikre vilkårene for et vitalt musikkliv, for å vise hvor omfattende feltet vi representerer faktisk er, både i innhold og med tanke på hvor mange som til sammen arbeider med, berøres av og engasjerer seg for mangfoldet av uttrykk. Vi jobber også med viktige kvalitetsdiskusjoner: Fordi kunst lages fra et subjektivt ståsted vil vi sikre at ulike stemmer får slippe til, uavhengig av kjønn, politisk ståsted, geografi og opphav. Slik jobber vi for likestilling i alle ordets dimensjoner.

Innspill
Vi får stadig mer kunnskap om konsekvensene av digitaliseringen for aktørene i musikkfeltets økosystem, senest i BIs undersøkelse, som vi setter stor pris på at ble initiert av Kulturdepartementet. BIs undersøkelse viser at stadig færre opphavere har en høy inntekt, og at de som tjener mye får en økende andel av totalen. Algoritmer i strømmetjenestene styrer i stadig større grad enn før hvilken musikk som lyttes på. Situasjonen gir et mindre mangfold, og det setter norsk musikk under press i konkurranse med større og sterkere markeder. Utviklingen i det digitale markedet reduserer inntektene til de som skaper, og enda flere presses ned i lavinntektsgruppen. Undersøkelsen forteller at dersom vi ønsker en like mangfoldig musikalsk ytringskultur som tidligere, er presset økt både på at det jobbes politisk med å finne løsninger på markedssituasjonen og at virkemiddelapparatet for øvrig styrkes.

For våre medlemmers del vet vi at utfordringen ikke bare gjelder på det digitale feltet. Fra TONOs statistikk vet vi at medlemmene våre i 2002 i gjennomsnitt fikk utbetalt omlag kr 140 000 i vederlag for bruk av sin musikk. I 2017 var inntekten redusert til kr 32 000. Nedgangen kommer blant annet av endringer i vederlagssituasjonen på grunn av internasjonale tilpasninger, at feltet digitaliseres, og at kollektiv forvaltning er under press. Vi vet også at flere offentlig finansierte institusjoner sjeldnere enn før programmerer vår musikk. TONOs tallmateriale forteller oss at Kulturtanken, tidligere Rikskonsertene, i 2013 arrangerte 1 226 konserter med musikk av våre medlemmer. I 2016 hadde konserttallet sunket til 658. Også i det frie feltet ser vi en mindre, men jevnt fordelt nedgang i antallet konserter. Dette er en direkte og tydelig årsak til inntektstap for våre medlemmer, som i gjennomsnitt bruker 70 % av sin tid som frilansere og selvstendige næringsdrivende kunstnere, ifølge en fersk medlemsundersøkelse.

1. Hvordan kan kunstnere øke inntekter fra kunstnerisk virke?

Vi mener at to politiske grep kan tas for å bedre opphavernes vanskelige markedssituasjon:

A) Vi ber om at forslaget til ordlyd, som ble forelagt Stortingets kulturkomité i forbindelse med arbeidet med ny åndsverklov i 2018 tas inn som del av åndsverkloven:

«Leverandører av nettjenester som lagrer og tilgjengeliggjør store mengder verk og annet kreativt innhold lastet opp av brukere, må i samarbeid med rettighetshavere hvis innhold har blitt lastet opp, inngå avtaler om bruken av slike verk.»

Dagens praksis, hvor plattformtjenester som YouTube og Facebook står uten ansvar for innholdet som lastes opp, umuliggjør en ordinær markedssituasjon og gjør at kunstneriske uttrykk som ikke naturlig skulle trenge offentlig støtte, etterhvert blir avhengige av samfunnets felles midler.

Å legge politisk press på større transparens også i de ordinære strømmetjenestene, for at opphavere skal kunne ha mer kontroll over bruken av deres eget materiale og se beregningene som ligger til grunn for utbetalinger, vil også være et tiltak for å rette opp i en krevende situasjon.

Vi viser for øvrig til BI-underøkselsens tiltak nr. 7.3 og 7.4.

B) Vi ber om man gjør en ny vurdering av oppgangen mellom det å beskytte og stimulere norsk musikkliv og prinsippet om armlengdes avstand. Der store deler av norsk næringsliv er subsidiert for å vinne frem i konkurransen mot utlandet, har kulturpolitikkens prinsipp om armlengdes avstand en slagside: Det gjør at norsk musikk ikke med selvfølge er like høyt prioritert i institusjonene vi mener burde forvalte utviklingen av dette repertoaret.

Vi er for at offentlig finansierte kulturinstitusjoner skal ha kunstnerisk frihet og fri anledning til å stimulere til kritikk, diskusjon og utforsking, men vi tror at norske kunstnere i større grad kan bidra til å skape slik kunst dersom det ligger en tydelig politisk innstilling som stiller krav til at norske kunstnere skal ha større plass i de offentlig finansierte institusjonenes programmer. Vi tror at en slik innstilling vil ha avgjørende betydning for kunstneres inntekter. Også de offentlige institusjonene utgjør vårt marked og vi er av den oppfatning av at kulturpolitikken må ha en helhetlig tenkning rundt dette.

Vi ønsker at kravet til norskandel som er stilt til NRK følges opp, og at det vurderes en norskandel også for festivaler, institusjoner og andre arrangører som disponerer omfattende offentlige midler. I NKR Super er kun 8 % av musikken som brukes skrevet av en norsk komponist. I norske orkestre ligger andelen norsk musikk ofte under dette. Vi vil i løpet av våren 2019 presentere en større undersøkelse knyttet til dette, og deler gjerne resultatene av denne med departementet når det er klart.

For digitale musikktjenester mener vi det er nødvendig å se på hvilke virkemidler som kan benyttes for å sikre at små aktører­ – som aktørene i det norske musikklivet er i global sammenheng – har muligheter for å lykkes, og for at rettighetshaverne gis tilstrekkelige verktøy for å kunne påvirke sin egen markedssituasjon som i dag allerede er meget svak.

Vi viser også til BI-undersøkelsens tiltak 7.1.

2. Hvordan statlige tiltak fungerer for dagens kunstnerpraksis og hvordan de kan gjøres enklere og lettere tilgjengelig

Vår oppfatning er at disse tiltakene i all hovedsak fungerer godt. Norsk Kulturråd forvalter sitt oppdrag på en meget god måte, og i all hovedsak er både ordninger og kunnskap lett tilgjengelig. Kulturrådet har en stadig åpnere holdning til utvikling av både ordninger og tjenester, og vi opplever dem som en lyttende og kunnskapsrik aktør i stadig utvikling.

3. Hvordan og i hvilken grad kunstnere bidrar til samfunnsutviklingen

Kunstneriske ytringer er unike og hypersubjektive og bidrar til mangfoldet i demokratiet med nye, gjerne uventede perspektiver, provokasjoner, innsyn og sanselige opplevelser. Den skapende kunsten er essensiell for samfunnets evne til å fornye seg og folks evne til å tilpasse seg nye realiteter. Et vitalt og mangfoldig kunstfelt er en garantist for kompleksiteten, en motgift til forenkling og generalisering. Komponistforeningen vil arbeide for at grunnlaget for formidling og produksjon av nye åndsverk ikke svekkes, men styrkes. Fordi kunst lages fra et subjektivt ståsted er det viktig å sikre at et mangfold av stemmer får slippe til uavhengig av kjønn, politisk ståsted, geografi og opphav. Kulturmidler må settes inn der musikken skapes, ved å sikre bestillinger og framføringer, og øke interessen for ny musikk.

En overordnet motivasjon for vårt arbeid for norske komponister, er at vi mener at kunsten og det kreative kulturlivet spiller en nøkkelrolle i all utvikling. I vårt samfunn hvor stadig mer arbeid overtas av maskiner og i økende grad baseres på kunstig intelligens, hvor materielle verdier i stor grad styrer utviklingen, og hvor migrasjon og faktakriger er en sentral del av verdensbildet, har kunsten en viktig posisjon. Ikke bare som motkraft til utviklingen, men som en sentral aktør når det gjelder å praktisere kritisk tenkning og formidle sentrale verdier ved det å være menneske. Målet må være å skape et enda større spillerom for fritenkning og det skapende.

I lys av dette bildet er det viktig at kulturpolitikken diskuterer hvordan man kan sikre at befolkningen fremdeles har tilgang til et bredt sett av musikalske ytringer, og at det skapende musikklivet har levedyktige vilkår.

4. Hvordan styrke entreprenørskapskompetansen, rammevilkårene og de sosiale rettighetene for selvstendig næringsdrivende kunstnere

A) Utvikle en komponistallianse

Vi har fulgt arbeidet med Skuespiller- og danseralliansen og tror at en tilsvarende ordning for komponister vil bidra til å gi flere komponister en bærekraftig karriere. Våre medlemmer er profesjonelle og bruker allerede mye tid på komposisjon og på å håndtere sine foretak i dag, men opplever usikkerheten mellom oppdrag som hemmende for det kreative arbeidet.

En ansettelse i en slik allianse vil romme både kursing i entreprenørkompetanse og sosiale rettigheter i en periode hvor den aktuelle komponisten kan ta seg tid til å utvide denne kompetansen uten at det går på bekostning av andre oppdrag.

Vi tror at en allianse vil føre til større formidlingsarbeid, som igjen vil gi hyppigere bruk av de kunstneriske arbeidene. Et ansettelsesforhold i alliansen vil gi komponister større mulighet til å konsentrere seg om relevant kompetansebygging og faglig utvikling og frigjøre tid til å virke som ressurser i sine lokale nærmiljø.

De gode erfaringene fra tilsvarende ordninger i Sverige og Finland, og etter hvert her i Norge, gir all grunn til å tro at ringvirkningene vil veie opp for kostnadene med en slik ordning. Skuespiller- og dansealliansen har 82 ansatte, av en estimert befolkning på 2300 kunstnere. Oversatt til våre forhold ville 10 ansettelser være en god prøveordning, med en estimert kostnad på 3 millioner kroner. Komponistforeningen vil med glede organisere en administrasjon, etter modell fra eksisterende ordning.

B) Utvikle/lyse ut midler til et agentur for kunstmusikken

Etter at Norsk musikkinformasjon (MIC) og Music Export Norway (MEN) ble slått sammen til Music Norway har komponistene mistet en viktig funksjon. MICs arbeid med notetrykk ble flyttet til Nasjonalbiblioteket. Under navnet NB noter trykker de partiturer, bistår med stemmeskriving og oppdaterer notearkivet, slik at partiturene er søkbare. NB Noter gjør imidlertid ikke aktivt formidlingsarbeid på samme nivå som MIC gjorde, og gitt utviklingen i norsk musikkliv og bredden i tilfang av musikalske uttrykk er det behov for å styrke mulighetene aktørene i feltet har for å drive utadrettet arbeid. Vi tror at en styrking av NB noters mandat og økonomi — eventuelt å opprette egne promoteringsselskap for dette feltet — ville være av stor betydning for norske komponister.

Komponistforeningen har også vurdert å igangsette et pilotprosjekt, hvor komponister går sammen om opprettelsen av selskaper hvor flere komponister kan dele ressurser til utadrettet virksomhet. Det kunne i så måte være interessant med en utvidelse av Kulturrådets ordning for støtte til kulturell næringsvirksomhet som er mer tydelig rettet inn mot enkeltkunstnere.

Vårt inntrykk er at det er lettere å satse på større kommersielle aktører i slikt arbeid, og glemme at områdene vi representerer, som i stor grad består av små og mellomstore aktører representert ved et betydelig antall enkeltkunstnere, også trenger innsalg og en forretningsmessig utvikling. Vi trenger ordninger som anerkjenner at mye kunstnerisk virksomhet skjer i enkeltpersonforetak der å øke inntektsnivået opp mot en gjennomsnittlig norsk årsinntekt er et mer plausibelt og akutt nødvendig mål enn store utbytter og selskapsbygging. Vi ønsker oss en kulturpolitikk som anerkjenner at for kunstnerne er det kunstneriske resultatet en mer grunnleggende motivasjon enn det økonomiske utbyttet, samtidig som det er i alles interesse at kunstneren i størst mulig grad kan skape sin egen inntekt.

Oslo 27.01.2018

Jørgen Karlstrøm
styreleder, Norsk Komponistforening

Ida Habbestad
daglig leder, Norsk Komponistforening