Når stillhet er gull

Tenk deg at du har kommet hjem fra nattarbeid. Du har akkurat lagt deg for å sove når en dieselmotor øker turtallet like utenfor soverommet ditt. Nå skal naboen få byggevarer levert! Motorstøyen er plagsom. Lastebilsjåføren og naboen hever i tillegg stemmen for å høre hverandre. I Kristiansand har Rølland Transport AS eliminert denne problemstillingen. Med sin elektriske Scania 25P leverer de byggevarer for Optimera, nesten helt lydløst. Det skaper en bedre hverdag for sjåfør, naboer og varemottakere.

[ Tekst og foto: Bjørn Røst Kjørmo ]

Vi møter sjåfør Hans Roger Rølland (41) i Sørlandsparken utenfor Kristiansand. Bilen er allerede lastet med varer fra Optimeras avdeling i Snelldalen, og vi blir med ut på dagens tredje leveringsrunde.

Optimera – aktiv pådriver
Allerede i 2021 satset Optimera på innfasing av elektriske kranbiler. Dette ble først gjort i Oslo-området, i samarbeid med Østkran AS. De to første el-lastebilene i fast trafikk for byggevarekjeden var med 19 tonnmeter kran, og hadde en rekkevidde på 15 mil.
Når Hans Roger svinger ut på veien for å levere byggevarer i Kristiansand, er det med en betydelig kraftigere arbeidshest. Da ønsket om elektrisk kranbil ble fremmet av Optimera, valgte familiebedriften Rølland Transport AS å satse på Scania. Med en rekkevidde på opptil 25 mil, drøye 10 tonns nyttelast og en kran på 28 tonnmeter, kan Hans Roger utføre de aller fleste oppdrag - helt utslippsfritt. Skulle det være nødvendig, kan krana strekke seg hele 21,8 meter, med opptil 640 kg hengende i kroken.

- Jeg husker den første gangen jeg kjørte denne bilen, det var en utrolig opplevelse, sier Hans Roger og smiler. Vi skjønner hva han mener. Det er en unik opplevelse å suse bortover E18 i tilnærmet stillhet. Med seks års erfaring som kranbilsjåfør, har Hans Roger mange timer bak rattet i dieseldrevet kranbil. Siden september 2022 har Scanias elektriske 25P vært hans faste bil. Han har derfor mer enn nok erfaring til å kunne uttale seg om overgangen fra diesel til elektrisitet.

Rekkevidde er null problem
Vi svinger av fra hovedveien, og inn mot et byggefelt. Veien blir smalere og brattere, og vi kommer inn på hvordan vinteren har vært.
- Denne bilen har en momentan respons når du trår på gasspedalen, så du må være litt mer forsiktig på glatta. Ellers er den utrolig myk og fin i bevegelsene. Den går helt jevnt, uten girskiftene som man ellers er vant med. Dette gjør den veldig behagelig å kjøre, sier Hans Roger. I vinteren som var, så han at rekkevidden ble noe redusert da temperaturen krøp nedover, men han legger heller ikke skjul på at han hadde det godt og varmt inne i førerhuset.

- Rekkevidde er ikke et problem på denne kjøringen. Jeg kjører 3-4 leveringsrunder om dagen, og har som regel mer enn nok strøm til det. Om nødvendig kan jeg hurtiglade hos Optimera mens bilen lastes. I løpet av 35-40 minutter oppnår jeg 80% batterikapasitet, ved hjelp av en 130 kW hurtiglader, forteller han.

Savner ikke V8
På toppen av bakken svinger vi inn en sidevei. Nå befinner vi oss i et byggefelt, med både gående og syklende langs veien. At lastebilen beveger seg så rolig, krever økt oppmerksomhet fra sjåføren. Langt fra alle hører at vi kommer, og man må derfor være ekstra på vakt. Folk kan plutselig krysse veien uten å se seg for. Innerst i gaten er vi fremme ved rutens første leveringspunkt. Dette er en levering til en privatkunde, men ingen mottaker er å se. Ingen har vel hørt at vi kom?

Etter å ha fått kontakt med kunden via telefon, gjør Hans Roger klar til lossing. Støttebeina fremme og bak på bilen blir drevet av samme system som driver krana, nemlig en elektrisk hydraulikkpumpe. - Jeg syns det er tøft å høre en V8er, men jeg savner det ikke. Det er deilig å stå i et nabolag og krane uten å høre motordur. Står du lenge med en dieselbil, så blir du etter hvert ganske ør i hodet av motorstøy og eksos, sier Hans Roger, mens han med stødig hånd manøvrerer stabelen med planker dit den skal være.

Lavere risiko - mer sosialt
Neste stopp på ruta er en byggeplass. Hans Roger forteller at de stadig oftere opplever at byggherrer krever levering med nullutslippsbiler. Det betyr at firma som har våget å investere i slike kjøretøy, også har et konkurransefortrinn. Elektriske tippbiler, krokbiler og søppelbiler har derfor blitt et dagligdags syn i sørlandsbyen. Ved ankomst på losseplass slår Hans Roger av en kjapp prat med snekkerne. Denne gangen er det en enkel levering. Materialene skal bare legges på bakken inntil nybygget. Ofte er det likevel byggeplassleveringer som er dagens høydepunkt for den drevne kranbilsjåføren. - Kraningen er det gøyeste med jobben, spesielt når det er utfordrende oppgaver som etasjeleveringer og monteringsjobber. Da er man nødt til å samarbeide med andre som dirigerer og ser for deg, forteller Hans Roger. Fraværet av motorstøy minsker i slike tilfeller risikoen for misforståelser, samtidig som det åpner for en mer sosial arbeidsdag. - Innen dette yrket er det kranbil som gjelder for meg. Jeg trives med å kjøre lokalt, og har blitt godt kjent med snekkerne, sier Hans Roger og smiler.

Lite problemer
Dagens siste levering byr på litt utfordringer. Nye terrassebord skal leveres til en enebolig. Her er det strømledninger mellom hus og vei, og lastebilen må i tillegg stå i en bratt bakke. - Jeg husker da bilen var helt ny. Da skulle jeg rygge opp en bakke, men det var ikke snakk om at bilen ville opp, forteller Hans Roger, mens han setter på håndbrekket, og forsikrer seg om at bilen står trygt.
Løsningen ble en tur innom Scanias lokale verksted. Etter en kjapp oppdatering av programvaren fungerte alt som det skulle, og feilen har ikke oppstått siden. Utover dette har det vært lite problemer, noe flere og flere har begynt å legge merke til. - Det er noen hardbarka sjåfører som mener dette er helt pyton, men når de har sett bilen i sving, syns de ikke det er så ille. Mange er nok positivt overrasket, sier Hans Roger.

Oppmerksom på egen kjørestil
Med tom bil setter vi kursen tilbake mot Optimeras anlegg i Snelldalen. Bilen har en egenvekt på snaue 18 tonn, og akselererer kjapt når vi skal ut på motorveien. - Den går som ei kule opp til 50 km/t, men i oppoverbakker kan den slite litt. Jeg klarer ikke mer enn 75 km/t opp mot Sørlandsparken, forteller Hans Roger. Selv om han var opptatt av å kjøre økonomisk før, har den elektriske lastebilen gjort ham vesentlig mer fokusert på egen kjørestil. - Jeg har blitt veldig bevisst på når jeg bruker mye strøm, og ikke minst hvor mye jeg regenererer.

- Utrullingen må jeg si er helt vanvittig bra. Bilen triller utrolig langt, og høres oppriktig imponert ut. Han slipper gasspedalen og triller inn på Optimeras anlegg. Her parkeres lastebilen ved siden av laderen. Dagens oppdrag er utført. Nå kan både sjåfør og lastebil lade batteriene før en ny dag på veien for Optimera starter.

Saken ble først publisert i Scania Fokus nr 2, 2023.