To scenarier for Ukraina-krigen: Kan bli dobbelt så dyrt for Europa å la Russland vinne

En ny NUPI-rapport sammenlikner kostnader, risiko og konsekvenser for Europa og Norge ved to mulige utfall i krigen i Ukraina.

Rapporten viser at «business as usual» vil ha en langt høyere prislapp enn om Europa bidrar til å sikre Ukraina militært overtak. Blant annet vil russisk framgang føre til flere millioner nye flyktninger til Europa, og i tillegg må det rustes raskere opp langs NATOs østflanke.

Last ned rapporten, To scenarier for krigen i Ukraina: Hva betyr de for Europa, og hva vil det koste? her.

Den tverrfaglige rapporten, av Karsten Friis (NUPI), Trygve Johannes Smidt (tidl. Krigsskolen og Røde Kors), Erlend Bjørtvedt (Corisk), John Karslrud (NUPI), Ole Martin Stormoen (NUPI), Olav Slettebø (SSB) og Casper Waagbø (Corisk, Oslo Nye Høyskole) tar utgangspunkt i to scenarier for krigen i Ukraina.

Hovedspørsmålene er hva som skal til for at Russland eller Ukraina seirer militært: Hva koster det Europa og allierte i økt forsvarsinnsats dersom Russland seirer eller lykkes å nøytralisere Ukraina militært og politisk (Scenario 1), og hvilken kostnad det har å gjøre Ukraina i stand til å motstå russiske angrep og gjenvinne muligheten til begrensede motoffensiver (Scenario 2).

• Scenario 1: Russisk (del)seier. Russland oppnår avgjørende militære seire, tar mer land og lykkes i å presse Ukraina til en klart ufordelaktig fredsslutning. Totalkostnad for Europa gjennom fire år: Ca. 13.978-18.942 milliarder kroner.
• Scenario 2: Ukrainsk (del)seier. Ukraina klarer å stanse videre russisk ekspansjon, samt evner å beskytte luftrommet i hele Ukraina. Dette kan bety at Ukraina enten vinner tilbake okkupert land, eller lykkes med å presse fram en fredsslutning på fordelaktige vilkår. Totalkostnad for Europa gjennom fire år: Ca. 6055-9721 milliarder kroner.

Rapporten er skrevet i samarbeid med Corisk. Forfatterne er ledende eksperter innen sikkerhetspolitikk, militær doktrine og økonomi. Den konkluderer med at videreføring av dagens støtte ikke er tilstrekkelig og i praksis fordyrer krigen for Europa: Det vil være rimeligere å gi Ukraina den kapasiteten som trengs for å snu styrkeforholdet – blant annet stridsvogner, artilleri, luftvern, langtrekkende missiler, motorisert infanteri og droner – enn å håndtere følgene av en russisk framgang.

– Strategisk nøling er dyrt. Vår analyse viser at det er billigere og sikrere å gi Ukraina et tydelig militært overtak enn å håndtere kostnadene ved en russisk framgang og varig ustabilitet i Europa, sier forsker 1 Karsten Friis.

Se lanseringsseminaret for rapporten her (11.11. 13.30-15.00):

Hovedfunn:

• En videreføring av dagens støtte til Ukraina vil bygge opp under en viss russisk militær overlegenhet på slagmarken, Russlandvil gradvis vinne terreng og okkupere mer ukrainsk land og presse fram en fredsslutning på russiske vilkår, som medfører inntil 6-11 millioner nye flyktninger til Europa, og behov for fortsatt stor militær, sosial og humanitær støtte til Rest-Ukraina.
• En slik russisk (del)seier kan i verste fall gi konfrontasjoner som truer Europa slik vi kjenner det. Trusselen vil de neste fire år koste Europa 256 milliarder euro i raskere opprustning for å forsvare Baltikum og Nordområdene, økt støtte til Rest-Ukraina, og inntil 952 milliarder euro i økte kostnader for mottak av flyktninger - totalt inntil 1.633 milliarder euro i økte direkte økonomiske kostnader for Europa.
• Dersom Europa støtter Ukraina med så betydelige mengder våpen at landet oppnår klar overlegenhet på slagmarken, slik landet hadde ved hjelp av større vestlig støtte i 2022, vil det de neste fire årene gi totalt inntil 838 milliarder euro i økte kostnader for Europa, altså om lag halvparten av kostnaden som påløper dersom man ikke foretar en slik opptrapping av Ukrainastøtten.
• Denne kostnaden ved å sette Ukraina i stand til klar militær framgang med rom for en gunstig og mer varig fredsslutning, er altså ørlite mindre (inntil 838 milliarder euro) enn bare den økte flyktningekostnaden som påløper (inntil 952 milliarder euro) hvis Russland seirer og påtvinger Ukraina fredsslutning på dikterte vilkår.
• Norge kan finansiere en betydelig andel av hele Nord-Europas bidrag til ukrainsk seier, over de neste fire årene, uten å bryte handlingsregelen, som er en langsiktig regel. Dersom leveransene av militærmateriell til Ukraina gjøres raskere med høyere kostnad første år, vil det innebære pengebruk over 3 prosent ett enkelt år, men med en begrunnelse helt i tråd med regelens intensjon. Nemlig for å håndtere en europeisk sikkerhetskrise. Over hele fireårsperioden 2026-2029 vil den økte pengebruken til Ukraina kunne håndteres med et årlig fondsuttak på under 3 prosent, selv uten å kutte andre budsjettposter. Handlingsregelen blir altså fulgt.
• Konfiskering av russiske midler i Europa er godt begrunnet juridisk i Russlands bruk av midlene til å forberede en folkeretts-stridig angrepskrig med omfattende krigsforbrytelser. Konfiskering vil kunne finansiere om lag halvparten av kostnaden ved å utruste Ukraina til å seire militært og oppnå gunstig fred.