Er det bra for helsa og klimaet å redusere konsumet av svinekjøtt?

Norsvin er ikke enige i at færre husdyr er løsningen. Vi kan lett doble produksjonen av norske grønnsaker dyrka på friland, dersom den norske forbrukeren etterspør dette. Norske bønder er mer enn klare for denne oppgaven, og selvforsyningsgraden her er høy. 

Løk, kål og rotgrønnsaker har så store avlinger per arealenhet, at dette ikke vil fortrenge fôrproduksjonen til husdyra. Derimot vil en nedgang i kraftfôrproduksjonen raskt gi oss et overskudd av fôrkorn, som det ikke finnes annen anvendelse for. 

Det er nemlig veldig få norske forbrukere som ønsker å spise det fôrkornet som er aller mest populært og klimasmart å dyrke i Norge, nemlig bygg. Vi er helt enige i at mer burde vært spist direkte, men det vil likevel omtrent ikke merkes på volumet av fôrkorn. 

Om all ris vi spiser blir erstattet med bygg, vil dette bare utgjøre 4 prosent av bygg-avlingen i Norge. Eksport av norsk fôrkorn er ikke en mulighet, og de nye nordiske kostrådene, som nå ble lansert, vil gjøre at en tredjedel av norsk matjord vil gå ut av produksjon. Jord som er brakklagt, vil ikke bidra til matsikkerhet. 

Derimot kan fôrkorn bli menneskemat dersom det er hungersnød. For en kresen forbruker er dette derimot ikke aktuelt gitt de valgmulighetene som i dag finnes i norske butikkhyller. Grisen er en svært god konsument av norskprodusert fôrkorn, og det ville blitt et overskudd av bygg, dersom vi hadde færre griser.

Svinenæringa var først ute med å ha et mål om 100 prosent norske råvarer, og det er gledelig at flere nå har samme målsetning. Soya benyttes stadig mindre, og utgjør nå bare 4 prosent av svinefôret.

Hvordan bruker vi best ressursene?
Hvordan vi utnytter og tar vare på ressursene våre er av økende betydning i den verden vi lever i, men for å forstå dette må man faktisk ha kunnskap om det stedet der maten skal produseres. Denne koblingen er helt fraværende i NNR2023, da de bare bruker globale tall for all matproduksjon.

I NNR2023 lyder det; kyllingkjøtt kan spises i samme mengde, og fisk inkludert oppdrettslaks skal vi spise mer av.

I snitt har griser og kyllinger henholdsvis 78 (inkludert biprodukter fra norsk næringsmiddelindustri) og 45 prosent norskandel i fôret, mens oppdrettslaks har bare åtte prosent. Sett i forhold til selvforsyningsgrad og et klimaperspektiv burde NNR2023 vært mer opptatt av dette når de gir sine anbefalinger om hva vi bør spise. 

Vi spiser hele 88 prosent av slaktevekta hos gris, og dette er betydelig mer enn for noe annet dyreslag og fisk. Griser har også lavere krav til proteinkvalitet i fôret, og kan derfor utnytte mindre verdifulle råvarer. Dermed får grisen høyere proteinutnyttelse enn kylling og oppdrettslaks, og dette er viktig da vi faktisk spiser kjøtt for proteinets skyld. 

Ingen klimagevinst av mindre svinekjøtt

Det gir ingen klimagevinst å produsere gris i mindre omfang, da svinekjøtt er svært klimasmart å produsere i Norge. Svinekjøtt er det kjøttslaget som har lavest klimagassutslipp per kilo spiselig vare, og kjøtt fra svin har ikke mer klimagasser enn grønnsaker og oppdrettsfisk, dersom man måler klimagasser per kalori eller gram protein.

Svinekjøtt har også lavere klimagassutslipp en kjøtterstattere, da disse er beregnet til å ha 3,6 kg CO₂ ekvivalenter per kg matvare, mens norsk svinekjøtt har 3,3 kg, slik det ligger i butikkhylla.

Norsvin har kritisert NNR for å ha brukt globale tall som er fire ganger større enn det norsk svinekjøtt har, og både fra forskningsinstitusjoner og landbruket er det full enighet i at prosessen med å implementere bærekraft i kostholdsrådene er svært lite vitenskapelig og så dårlig forankret i virkeligheten at de norske NIBIO-forskerne også trakk seg.

Grisen er bedre enn kylling og oppdrettslaks i et klima- og bærekraftsperspektiv. Det er derfor uvitenskapelig å gruppere svinekjøtt som rødt kjøtt, og forskjellsbehandle kylling og svinekjøtt i denne sammenhengen. I de endelige rådene fra NNR2023 skilles det også i liten grad på villfisk og oppdrettsfisk, så et økt konsum av fisk slik kostrådene oppfordrer til vil faktisk gi økte utslipp.

Ikke to streker under svaret

Basert på NNR2023 har Helsedirektoratet ansvar for utarbeidingen av nasjonale kostråd, og planen deres er å lansere disse våren 2024. Slik anbefalingen er nå skal inntaket av rødt kjøtt reduseres fra max. 500 g tilberedet vare per uke til max. 350 g.

Det bør for Norge være et mål at mere av maten skal produseres på norske ressurser. Frem til nå er dette ikke i hensyntatt i NNR2023. Det er lov å håpe på at behov for norskprodusert matproduksjon vil veie såpass tungt i prosessen det kommende året, at vi ender opp med norske kostholdsråd som er mer i takt med ressursgrunnlaget i Norge. Sverige dropper bærekraftsdelen av kostrådene. Vi burde gjøre det samme, mener NIBIO-forsker Audun Korsæth, og Norsvin støtter dette.

Norsvin mener at kjøtt må forsvares som en næringsrik matvare. Husdyra er en god tilpasning til et kaldt klima, og nordmenn spiser ikke mye kjøtt sammenlignet med andre europeiske land. Vi mener at det ikke er noen grunn til å anbefale redusert kjøttinntak, i forhold til gjeldene kostholdsråd.

Norsk landbruk har en avtale med myndighetene om reduksjon av klimagasser gjennom bedre agronomi og husdyrhold, og her skal klimagasser reduseres uten reduksjon i matproduksjon.