Gå videre til innhold

Emner: Veterinærvitenskap

  • Årets beste på svineavl

    Her presenteres de aller beste svineavlerne i året som har gått. Vinnerne ble avdekket denne uken, under Norsvins årlige avlsbesetningsmøte. En svært dyktig gjeng, som alle bidrar til at det utvikles en fôreffektiv, produktiv og frisk norsk gris med stor etterspørsel i internasjonale markeder.

  • Best i landet på svineproduksjon 2021

    Det knytter seg alltid spenning til hvilke svinebesetninger som blir de beste og hvilke resultater de har. Svineprodusentene bruker programmet Ingris til å registrere hendelser i grisehuset, få oversikt over produksjonen og avdekke forbedringspunkter. Resultatene fra Ingris for 2021 viser at både nye besetninger og tidligere vinnere har klatret til topps på listene. Topp-besetningene leverer impon

  • Grisen er en viktig del av det grønne skiftet

    Pandemier og klimaendringene byr på store utfordringer for landbruket framover. Matproduksjonen må gjøres mer robust, slår FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) fast i sin siste rapport. Norsk svinekjøtt har mindre CO2-utslipp enn alle andre typer kjøtt, inkludert flere typer plantebaserte kjøtterstattere. Ved bruk av mer norskprodusert fôr kan den norske grisen bli enda mer klimavennlig.

  • ​Importert kjøtt – vet forbrukerne hva de velger?

    Mye av kjøttet Norge importerer er produsert under forhold som bryter med norsk lov. Hvis norske svineprodusenter hadde drevet slik, ville de blitt politianmeldt. Er norske landbruksmyndigheter og forbrukermyndigheter komfortable med at det importeres kjøtt som er produsert under forhold som bryter med norsk lov uten at dette opplyses om på emballasjen?

  • ​Ingen villsvin – ingen Afrikansk svinepest

    Villsvin kan være bærere av smittestoffer som kan gi sykdom både hos folk og griser. Nå er Afrikansk svinepest påvist hos villsvin i Tyskland. I Norge har næringen og myndighetene brukt og bruker mye penger på å holde svinepopulasjonen fri for alvorlige smittsomme sykdommer. La ikke villsvinet ødelegge den gode situasjonen.

  • Villsvin – en trussel mot svinehelsa

    Villsvin kan være bærere av smittestoffer som kan gi sykdom både hos folk og griser. Salmonella påvist hos et villsvin felt i Aremark, viser dette, men villsvin er også bærere av en rekke svinesykdommer. Næringen og myndighetene har brukt og bruker mye penger på å holde svinepopulasjonen fri for disse smittsomme sykdommene. La ikke villsvinet ødelegge den gode situasjonen.

  • ​Norsvin ønsker ikke villsvin i Norge

    Norsvin mener at spredningen av villsvin og afrikansk svinepest er alvorlig. I stedet for en handlingsplan burde det ha blitt lagd en bekjempelsesplan for villsvin.

  • Uakseptabel behandling av dyr

    I går viste NRK Brennpunkt opptak fra norske svinebesetninger. I filmen fremkommer svært dårlig behandling av dyr. Norsvin tar sterk avstand fra hvordan dyrene behandles og holdningene som framkommer i filmen.

  • Topigs Norsvin med godt resultat

    Topigs Norsvin bokførte et driftsresultat på 65,8 millioner kroner i 2018. Dekningsbidraget (salgsinntekter minus varekostnader) økte til 726 millioner kroner, en økning på 4% sammenlignet med 2017.

  • Imponerende resultater

    2018 blir nok et rekordår når det gjelder effektivitet hos purker. Ingris-resultatene viser 27,1 beregna avvente per årspurke i gjennomsnitt, som er en økning på 0,2 sammenlignet med 2017. Framgangen skyldes i hovedsak at kullstørrelsen fortsetter å øke, men økt grisingsprosent bidrar også positivt.

  • Er samfunnet tjent med villsvin i Norge?

    Artsdatabanken mener at villsvin har stort invasjonspotensiale og liten økologisk verdi. Vitenskapskomiteen for mat og miljø anslår at villsvinstammen vil øke fra ca. 1.000 dyr i dag til ca. 40.000 dyr om 12-15 år langs kysten fra svenskegrensa til Trøndelag. Myndighetene må utarbeide en samfunnsøkonomisk analyse som beslutningsgrunnlag for den videre håndtering av villsvinpopulasjonen i Norge.

  • ​Delta Canada har CT-skannet sine første råner

    I slutten av september 2018 ble de første rånene CT-skannet ved Delta Canada Forskningssenter. Skanningen ble foretatt på de 35 raskest voksende rånene fra de første TN Tempo-rånene ved Topigs Norsvins nye anlegg i Woodlands Manitoba, Canada. CT-skanningen av rånene markerer et viktig steg i Topigs Norsvins avlsprogram. Fra nå av vil rundt 8.500 råner CT-skannes per år.

  • Topigs Norsvin med et godt resultat

    Topigs Norsvin er et av verdens største selskaper innen svinegenetikk. Norsvin er en av eierne av selskapet og norsk svinegenetikk blir distribuert ut i det internasjonale markedet via Topigs Norsvin. I 2017 oppnådde Topigs Norsvin et driftsresultat (EBIT) på 9,4 millioner € (nærmere 90 millioner norske kroner). Dette er en økning på 140% sammenlignet med 2016, da resultatet var 3,9 millioner €.

  • Økt overlevelse og effektivitet i svineproduksjonen

    Norsk svineproduksjon kan nok en gang vise til en rekordstor effektivitetsutvikling med økt overlevelse hos både smågris og slaktegris. Det viser tallene for 2017, som nå er offentliggjort.

  • ​Finland for TN70

    Topigs Norsvins nye hybridpurke, TN70, har gitt produksjonsløft i både Sverige og Finland. Antikainen er finsk toppbesetning innen HK Scan-systemet, med 100 % TN70-purker og en kurve som bare går oppover.

  • Svinenæringa settes i spill

    Et samlet Storting er opptatt av forutsigbare rammevilkår for norsk jordbruk i et langsiktig perspektiv. Norsvin kan ikke se at Statens tilbud ivaretar dette. Tilbudet gir svekkede rammebetingelser for svinenæringa og store tap for enkeltprodusenter.

  • Duroc blir felles farrase

    Nortura, Norsvin, Fatland AS, Midt-Norge Slakteri AS og Furuseth AS er blitt enige om en felles satsing på duroc som farrase i Norge.

Vis mer