Skip to main content

Er samfunnet tjent med villsvin i Norge?

Nyhet   •   okt 11, 2018 14:05 CEST

Artsdatabanken mener at villsvin har stort invasjonspotensiale og liten økologisk verdi. Vitenskapskomiteen for mat og miljø anslår at villsvinstammen vil øke fra ca. 1.000 dyr i dag til ca. 40.000 dyr om 12-15 år langs kysten fra svenskegrensa til Trøndelag. Myndighetene må utarbeide en samfunnsøkonomisk analyse som beslutningsgrunnlag for den videre håndtering av villsvinpopulasjonen i Norge. Det haster med å ta en beslutning.

I Østfold, i grensetraktene mot Sverige har det etablert seg en villsvinstamme på ca. 1.000 dyr. Dyra har innvandret fra Sverige. I motsetning til i Sverige har norske myndigheter klassifisert villsvin som en uønsket art i norsk fauna. Artsdatabanken har plassert villsvin i kategorien «Høy risiko HI» og skriver: «Arten har stort invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.» Artsdatabanken har ikke vurdert skadevirkninger blant annet på landbruk eller potensiell smitterisiko til tamsvin.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har gjort en risikovurdering på oppdrag for Mattilsynet og Miljødirektoratet og konkluderer med at «Villsvinpopulasjonen i Norge vil sannsynligvis vokse og spre seg til nye områder i løpet av få år, dersom det ikke settes inn drastiske tiltak.» I rapporten anslår de at populasjonen dobler seg hvert tredje år og at det vil være ca. 40.000 dyr om 12 – 15 år. Først og fremst vil disse være i lavlandet langs kysten fra Sverige til Trøndelag. VKM har også identifisert en rekke sykdommer som kan smitte fra villsvin til folk og tamsvin.

Til nå har det vært en slags handlingslammelse fra sentrale myndigheter når det gjelder villsvin. Men nå må myndighetene ta grep for å styre den videre utviklingen.

Afrikansk svinepest brer seg nå i Europa. Villsvin er det viktigste smittreservoaret. Sykdommen har en dødelighet på 100 % og angriper også tamsvin. Det finnes ikke vaksiner mot sykdommen. I Belgia er nå 630 km2(630.000 mål) avsperret pga. Afrikansk svinepest hos villsvin, med store konsekvenser for svineproduksjonen og friluftslivet i området, inkludert jaktforbud. Liknende vil skje i Norge om vi får sykdommen hos villsvin.

Da det ble oppdaget MRSA (methicillinresistente Staphylococcus aureus) hos griser i Norge valgte Mattilsynet å slakte ned alle de smittede besetningene. I ettertid ble det utarbeidet en «Samfunnsøkonomisk analyse av aktuelle tiltak for å forebygge spredning av MRSA i norsk svinehold» som grunnlag for det videre forvaltningsregimet. Den førte til at nedslakting av smittede besetninger ble en permanent løsning selv om det koster svineprodusentene ca. 200 mill. kroner over en 10 års periode

Danske myndigheter har anslått at det vil koste rundt 15 milliarder kroner å følge norsk MRSA-bekjempelse. Med rundt 70-80 % av svinepopulasjonen smittet vil det ikke være mulig å gjennomføre dette også fordi det ikke vil være nok dyr tilgjengelig for å starte opp besetningene etter nedslakting.

Jeg trekker fram denne sammenlikningen for å understreke betydningen av rask handling. Hadde danskene handlet da andelen MRSA-smittede besetninger var lav kunne de hindret at MRSA etablerte seg permanent i svinepopulasjonen.

Vi trenger også en samfunnsøkonomisk analyse som omfatter villsvin. Villsvin ønskes velkommen av enkelte på grunn av jaktmuligheter. Andre ønsker ikke villsvin på grunn av skader på landbruksarealer, smitterisiko til tamsvin og utrygghet ved ferdsel i utmark. Kostnader med kontroll og jaktinteresser må derfor sees opp mot skadene som villsvin påfører samfunnet.

Det svenske Jordbruksverkets sjefsøkonom har regnet ut at villsvin koster det svenske samfunnet ca. 500 millioner kroner per år. I Sverige tilsvarer det 5.000 svenske kroner per felte dyr. Da er kjøttverdien trukket fra. Av de om lag 100.000 felte villsvin i Sverige i 2017 ble om lag 20.000 ble gravd ned da det ikke var marked for kjøttet.

AgriAnalyse har utarbeidet et notat som inneholder flere forslag til forvaltningstiltak for å hindre spredning av villsvinpopulasjonen. Vi har et handlingsrom på bare 3-5 år før det er for sent å hindre ytterligere spredning.

Da Skrantesyken ble oppdaget hos villrein i Nordfjella ble hele villreinstammen avlivet for å hindre at smitten kom over på tamrein. Tiltaket kostet flere titalls millioner kroner. Hvis Afrikansk svinepest etablerer seg i villsvinpopulasjonen kan sykdommen trolig ikke bekjempes!

Myndighetene må bli enige om hva som skal skje med villsvin i Norge. Mattilsynet og Miljødirektoratet må snarest utarbeide en objektiv og faglig samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av villsvin i Norge. Det finnes gode tall fra Sverige. Artsdatabanken, VKM og AgriAnalyse har lagt et godt grunnlag for en slik analyse. Det er ingen grunn til å vente. 

- Peer Ola Hofmo, overveterinær Norsvin SA

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar

Agree With Privacy Policy