Stortinget føres bak lyset om bistand til utdanning

Andelen norsk bistand som går til utdanning ligger på et bunnivå, stikk i strid med Stortingets ønsker og fremlagte statsbudsjetter. – Utdanning er nøkkelen til utvikling, og Plan synes det er skuffende at regjeringen ikke prioriterer barns skolegang. At dette skjer uten å varsle det i statsbudsjettet, viser en alvorlig mangel på åpenhet, sier Helen Bjørnøy, generalsekretær i Plan Norge. 

Stortinget reagerte da utdanning i sin tid ikke ble nevnt som et prioritert mål for Erik Solheims utviklingspolitikk. En enstemmig utenrikskomite ba i 2009 om at «den andelen av norsk bistand som går til utdanningssektoren, må økes». Siden har andelen bilateral bistand til utdanning fortsatt å falle, til den nådde et foreløpig bunnivå i fjor, med bare 5,5 % av den totale bistanden. Totalt har norsk bistand økt med nesten 10 milliarder under den rød-grønne regjeringen. Samtidig har støtten til bilateral bistand til utdanning sunket med nesten 150 millioner kroner.

- Støtten til skole og utdanning har gått ned både i andel og i kroner og øre. Dette viser en skuffende nedprioritering av en av barns mest grunnleggende rettigheter og den viktigste nøkkelen til langsiktig utvikling, sier Helen Bjørnøy, generalsekretær i Plan Norge.

Norads regnskaper viser at det i 2011 ble gitt 86 millioner mindre i utdanningsbistand enn året før. Statsbudsjettet for 2011 sa imidlertid at «Nivået på den bilaterale støtten til utdanning skal opprettholdes som ledd i satsingen på tusenårsmål 2, utdanning.» Ikke på noe sted i budsjettet eller i Stortingets merknader ble det gitt signaler om at støtten til utdanning skulle gå ned.

- I utviklingspolitikken er det et viktig mål å bidra til større åpenhet og gjennomsiktighet i budsjettprosessene i fattige land. Det gjør det særlig oppsiktsvekkende at regjeringen selv praktiserer så lite åpenhet i behandlingen av det norske bistandsbudsjettet, sier Helen Bjørnøy, generalsekretær i Plan Norge.

- Dersom regjeringen ikke ønsker å prioritere bistand til utdanning, må den si det rett ut og sikre flertall for dette i Stortinget, sier Bjørnøy.

– Plan Norge håper imidlertid at den nye utviklingsministeren Heikki Holmås vil prioritere både utdanning og barns rettigheter generelt høyere enn det Solheim gjorde, avslutter Helen Bjørnøy.

Tall fra Norads budsjetter i vedlagte PDF.

Kilder:

Utdrag fra Statsbudsjettet 2011:

«Nivået på den bilaterale støtten til utdanning skal opprettholdes som ledd i satsingen på tusenårsmål 2, utdanning.» (s.134)

 «Norge skal fortsette å være en storinvestor i utdanning i utviklingsland. 80 pst. av Norges innsats i utdanningssektoren er rettet mot grunnskoleutdanning. Målet om utdanning er det tusenårsmålet hvor man har kommet lengst. (s.15)

«Norsk støtte til global helse og utdanning vil også være en av de sentrale prioriteringene.» (s. 36)

«Regjeringen viderefører satsingen på tusenårsmål 2, utdanning.» (s. 43)

Utdrag fra Stortingets merknader til statsbudsjettet for 2011:

«I lys av tidligere kritikk av at regjeringen ikke lenger har utdanning blant de prioriterte satsingsområder, noterer komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti seg at det i den framlagte budsjettproposisjon presiseres at «Nivået på den bilaterale støtten til utdanning skal opprettholdes som ledd i satsingen på tusenårsmål 2, utdanning.»»

«Komiteen viser til at barn og unge utgjør en meget stor andel av befolkningen i mange utviklingsland, og i det langsiktige utviklingssamarbeidet er det viktig å satse på barns og unges utdanning, helse og deltakelse i samsvar med FNs barnekonvensjon.»

Utdrag fra Innst. S. nr. 269 (2008–2009) til St.meld. nr. 13 (2008–2009) Klima, konflikt og kapital:

 «Komiteen mener at den andelen av norsk bistand som går til utdanningssektoren, må økes.» (s.13)