Gå videre til innhold

Siste nytt

  • Betydningen av å være del av Havforskningstiåret for et raudåte prosjekt

    Bli kjent med det havforskningstiårs godkjente prosjektet CliN-BluFeed: et multiplattformsystem for å overvåke og forutsi fangstbare forekomster av raudåte. Les intervju med prosjektleder Lionel Camus, FoU sjef for digitale løsninger ved Akvaplan-niva. Hva handler prosjektet om?Vi skal utvikle en ny metodikk for overvåking, modellering og bærekraftig forvaltning av hoppekrepsen Calanus finmarchicu

  • Akvaplan-niva takes part in HORIZON Europe project CLEAR-WATER

    The CLEAR-WATER consortium came together in Brussels on 22 and 23 September 2026 for the project’s official kick-off meeting. Hosted at the SINTEF offices and chaired by project coordinator Sophie Jensen of MATIS, the two-day meeting marked the start of four years of collaboration on aquatic litter monitoring and assessment.
    The meeting brought together project partners, representatives of the

  • Polar oceans could help mitigate climate change — but science and policy are not yet ready to recognise them

    A new review by researchers of the Horizon Europe project POMP maps what is known — and what remains uncertain — about “polar blue carbon”, and sets out what is needed before carbon-rich Arctic and Antarctic habitats can be better recognised and integrated into climate and conservation policy.
    A new review by an international team of polar scientists, published within the Horizon Europe project

  • Lokalitetsklarering for havbruk – veien mot større forutsigbarhet

    Av Linda Simensen og Trude Borch, Akvaplan-niva
    Vi har over flere tiår gjennomført mye havbruksforskning på tema som samspillet mellom havbruk og natur, fiskehelse og smittespredning. Forvaltningen har i tillegg tilgang til omfattende databaser, kartverktøy, modeller, overvåkingsdata og veiledere. Likevel finner vi, i en studie av alle søknadsavslag i perioden 2020-2024, at kunnskapsmangel elle

  • Kartlegger lydavtrykket fra seismiske undersøkelser ved hjelp av glidere

    Ved marine seismiske undersøkelser benyttes kraftige, lavfrekvente undervannslydbølger for å kartlegge strukturer under havbunnen, for eksempel oljereservoarer. Siden disse lydbølgene sprer seg over store avstander, må man foreta målinger over store områder for å identifisere eventuelle miljø effekter, for eksempel i hvilken grad de forstyrrer marine dyr.
    Av: Virginie Ramasco og Katherine Dunn

  • Using gliders to assess the sonic footprint of marine seismic surveys

    Marine seismic surveys use high-intensity low-frequency underwater sound waves to map sub-seabed structures, such as oil reservoirs. These sound waves travel long distances, requiring large-range measurements to assess their environmental impact, including potential disturbance of marine fauna.
    By: Virginie Ramasco and Katherine Dunning // Akvaplan-nivaGeir Pedersen and Tonje Nesse Forland // I

  • Hvordan forvalte samlet kystbelastning?

    Kystmiljøet vårt påvirkes av en rekke menneskelige aktiviteter – fra oppdrett, fiskeri og skipsfart til industri, jordbruk og kloakkutslipp. Problemene som har oppstått i Oslofjorden viser tydelig konsekvensene av den samlede belastningen fra mange, uavhengige kilder. Tilstanden i Oslofjorden viser også at forvaltningen må være tidlig ute for å hindre omfattende og kanskje uopprettelig miljøskade.

Kommende events

Sosiale medier

Les NFR sitt intervju med Lionel Camus som er vår FoU-sjef for digitale løsninger og leder for Akvaplan-niva AS prosjektet CliN-BluFeed som er godkjent som del av Havforskningstiåret/ UN Ocean Decade. ❓ Hva handler prosjektet om? 🧑‍🔬 Vi skal utvikle en ny metodikk for overvåking, modellering og bærekraftig forvaltning av hoppekrepsen Calanus finmarchicus i Norskehavet. Denne hoppekrepsen, kjent som raudåte, er et fettrikt dyreplankton med stort potensial som ingrediens til fôr til havbruk. Den overordnede ambisjonen er å bidra til utviklingen av en klimanøytral verdikjede for «blått fôr», som reduserer belastningen på konvensjonelle fôringredienser og samtidig støtter vekst i havbruksnæringen. ❓ Hvorfor ville dere bli med i FNs havforskningstiår? 🧑‍🔬 For det første å vise at prosjektet, gjennom nyskapende forskning og praktisk gjennomføring, bidrar til havtiårets misjon om å fremskaffe den kunnskapen som trengs for det havet vi ønsker oss. For det andre ville vi styrke mulighetene for internasjonale partnerskap, kunnskapsutveksling og samarbeid med aktører som kan bidra til å omsette vitenskapelige resultater til praktiske løsninger. For det tredje ønsket vi å øke prosjektets rekkevidde og langsiktige effekt ved å knytte det til en anerkjent plattform som støtter skalerbare og inkluderende tiltak for havet. Intensjonen var også å forplikte prosjektet til prinsippene om åpenhet, samarbeid, vitenskapelig kvalitet og samfunnsmessig relevans som ligger til grunn for FNs havforskningstiår. Godkjenningen bidrar til å sikre at prosjektet støtter opp under den felles fremgangen mot sunnere, mer robuste og bærekraftig forvaltede marine økosystemer. ❓ Hva har det å bli en del av FNs havforskningstiår ført til? 🧑‍🔬 For både CliN-BluFeed-prosjektet og Akvaplan-niva har godkjenningen fra FNs havtiår en verdi som går langt utover symbolsk anerkjennelse. Den endrer hvordan prosjektet posisjoneres internasjonalt, og hvordan resultatene kan tas i bruk. Godkjenningen signaliserer at prosjektet er i tråd med globale prioriteringer for bærekraftig havutvikling. Godkjenningen fremhever prosjektets bidrag til havobservasjon, bærekraftige blå matsystemer, prediktiv havvitenskap, og kunnskapsbasert ressursforvaltning. Dette kan gjøre det enklere å engasjere aktører innen fiskeri og havbruk, myndigheter og fremtidige brukere av varslingstjenestene som vi ønsker å utvikle. Godkjenningen gir som nevnt også økt synlighet og økte muligheter for samarbeid. Videre bidrar godkjenningen til å styrke Akvaplan-nivas internasjonale profil blant annet ved å vise fram kompetansen som instituttet har bygget opp innen autonom havovervåking, modellering, jordobservasjon og forvaltning av marine økosystemer. Godkjenningen gir en ekstern bekreftelse på at denne kompetansen er globalt relevant. Norges forskningsråd, CSCS, AIR Centre - Atlantic International Research Centre, IOPAN - Institute of Oceanology of Polish Academy of Sciences, Alfred Wegener Institute, Helmholtz Centre for Polar and Marine Research (AWI), Sustainable Blue Economy Partnership #CliNBluFeed #SBEP

Akvaplan-niva er partner i FHF prosjektet ReBunn som er ledet av vårt moderinstitutt Norsk institutt for vannforskning - NIVA. Fokus i prosjektet er på restituering av havbunn under oppdrettsanlegg. 28. oktober arrangerer prosjektet et webinar om hva vi vet så langt og hva som skal være forskningsaktiviteter i ReBunn prosjektet. PROGRAM 09:00-09:05 Velkommen til FHF ReBunn webinar 09:05-09:20 Hvilke forventninger har FHF til ReBunn-prosjektet, v. Renate Johansen, FHF 09:10-09:35 Hva vet vi så langt om restituering av bunnforhold, og hva vil vi finne ut? v. prosjekteder Trine Dale 09:35-09:50 Hva kjennetegner lokaliteter med god restitusjonsevne? v. Cermaq 09:50-10:05 Kan hurtigmetoder supplere B- og C-undersøkelser? v. Gro Harlaug Refseth, Akvaplan-niva 10:05-10:15 Spørsmål og oppsummering Påmelding her: https://www.letsreg.com/no/event/fhf_rebunn_-_restitusjon_av_bunnokosystemer_ved_oppdrettslokaliteter_28102026#init FHF Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering Prosjektpartnere er Akvaplan-niva AS - Blue Planet AS - Stim AS- NCE Aquaculture - Cermaq Norway AS - Nordlaks - Bremnes Seashore - Mowi

Nordic Association of University Administrators – NUAS – arrangerte nylig en konferanse for 350 kommunikasjonsrådgivere i Sverige. Forrige uke var arrangementskomiteen i Tromsø for å evaluere arrangementet. Da de først var i byen så ville de besøke oss på Framsenteret for å lære mer om forskningssamarbeidet generelt og kommunikasjonsarbeidet spesielt. Kathryn Donnelly fra Framsenteret Drift fortalte om programmene og Trude Borch, fra Akvaplan-niva AS og Framsenterets Formidlingsgruppe, fortalte om de felles kommunikasjons-aktivitetene. Tilbakemeldingen fra den engasjerte gjengen var at de syntes det var interessant å lære om Framsenteret organisering og så var de litt misunnelige på dette at vi har midler som gir insentiv til samarbeid og fellesaktiviteter. Takk for besøket. NUAS Kommunikation - Communications Foto: Trude Borch

Målsettingen med FHF-prosjektet OPTIFLEKK er å optimalisere produksjonsmetoder og protokoller for en stabil produksjon av yngel for oppdrett av flekksteinbit. Prosjektet er ledet av Akvaplan-niva som nå har produsert en film om prosjektet, ved Frida Cnossen og Lars Olav Sparboe. Prosjektleder er Atle Foss. Se filmen her: https://akvaplan.no/no/video/2026-06-30/optiflekk-optimalisering-av-produksjonsmetoder-og-protokoller-for-stabil-produksjon-av-flekksteinbityngel-122685 FHF Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering Prosjektpartnere: Nord universitet UiT Norges arktiske universitet Aminor As Amar

DEVELOPING OUR OCEAN OBSERVATION SYSTEMS The EU funded CLEAR-WATER project provides Akvaplan-niva AS with the possibility to expand our innovations in the use of ocean technologies. We participate with Claudia Halsband, Morten Thorstensen and Debanshu Ratha. The main activities in this marine litter project is to review current monitoring programmes, advance methods and technologies from macro litter to nanoplastics, examine governance barriers, involve stakeholders through Transformation Labs and translate results into practical guidance and policy-ready resources. Read more: https://akvaplan.no/no/nyhet/2026-09-26/akvaplan-niva-takes-part-in-horizon-europe-project-clear-water-513286

Alltid så fint med Forskningsdagene og arrangementet Fritt Fram på Framsenteret i Tromsø. Tusen takk til engasjerte kollegaer Kanchana Bandara, Pierre Priou og en helt spesielt takk til besøkende Varshani Brabaharan for det i dag presenterte digitale spillet om "The small superhero ocean animal, the Calanus". Takk også til Framsenterets Helge M. Markusson for nok en gang å ha koordinert og organisert #FrittFram på beste vis. #migratorycrossroads Norges forskningsråd #calanus

A Sentinel-3 OLCI image from 1 July 2024 and added 2024 route of the Akvaplan-niva surface glider "the Sailbuoy". The largest part of the bloom was during the whole July, each time the Sailbuoy entered the shelf. The image aims to depict this major cross-shelf change in ocean colour properties, potentially linked to the copepod, Calanus. The image shows low-reflectance water along the shelf, indicating a higher content of absorbing materials, with Calanus as one likely contributor

Kontakter