Villsvin – en trussel mot svinehelsa

Først publisert i Nationen, 15.08.2020

Av: Peer Ola Hofmo, Overveterinær Norsvin SA

Villsvin kan være bærere av smittestoffer som kan gi sykdom både hos folk og griser. Salmonella påvist hos et villsvin felt i Aremark, viser dette, men villsvin er også bærere av en rekke svinesykdommer. Næringen og myndighetene har brukt og bruker mye penger på å holde svinepopulasjonen fri for disse smittsomme sykdommene. La ikke villsvinet ødelegge den gode situasjonen.

De siste ukene har det blitt påvist Salmonella Typhimurium hos to villsvin skutt i Østfold. Dette funnet er i seg selv ikke spesielt oppsiktsvekkende. Bakterien finnes hos villfugl, men funnene bekrefter at også norske villsvin er bærere av zoonotiske agens (smittestoffer som kan gi sykdom hos både mennesker og dyr).

Salmonellabakterier kan gi alvorlig sykdom hos folk. Det offentlige overvåknings- og kontrollprogrammet for salmonella hos gris viser at den norske svinepopulasjonen kan defineres som fri for salmonella. Dersom den salmonellavarianten som ble påvist hos disse villsvinene påvises i en svinebesetning, vil Mattilsynet pålegge besetningen strenge restriksjoner. Det vil i utgangspunktet bli forbudt å selge dyr til andre besetninger og ved slakting må dyrene slaktes under spesielle smittehygieniske tiltak.

I Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) sin rapport fra 2018 om villsvin lister de opp en rekke smittestoffer som villsvin kan være bærere av, blant annet salmonella. Villsvin kan imidlertid være bærere av mange smittestoffer som kan gi svært alvorlige sykdommer hos tamsvin. Mest fokus de siste årene har det vært på Afrikansk svinepestvirus. Denne dødelige sykdommen har spredt seg over store deler av verden og med villsvin som smittereservoar. Sykdommen sprer seg østover i Europa og er nå påvist bare noen kilometer fra grensa mellom Polen og Tyskland.

Denne smittetrusselen er årsaken til at Norsvin mener at villsvinstammen i Norge bør bekjempes. I 2019 utarbeidet Miljødirektoratet og Mattilsynet en handlingsplan mot villsvin. Handlingsplanen har som mål: «Minst mulig villsvin på minst mulig område». Hva er «minst mulig»? Hvordan skal man evaluere effekten av tiltakene i planen når målet ikke er målbart? Norsvins innspill i prosessen var: «Ingen ynglende suggegrupper i Norge». Det er målbart!

Villsvin har stor reproduksjonsrate og er svært tilpasningsdyktige. Derfor har Artsdatabanken klassifisert villsvin som en fremmed art med stort invasjonspotensial og med høy risiko. For å hindre en økning i populasjonen må totredeler av villsvinstammen felles hvert år.

I Sverige sier de selv at de har mistet kontrollen over villsvinet. Derfor hadde det svenske tidsskriftet «Land – Lantbruk» viet et helt nummer i mai til villsvin. I Sverige satte de ut villsvin for jaktformål på 1970-tallet. Redaktøren i Land skriver følgende om villsvinsituasjonen i Sverige: «Bildet som trer fram er glassklart: Det går ikke lenger å se noen positive effekter». Et samstemt Sverige synes nå å innse problemene som villsvinet skaper, og utsagn som går igjen er: «Man skulle ikke sluppet det så langt». Svenske eksperter anslår at den svenske villsvinstammen nå er på 400 – 450.000 individer. Så langt som det har gått i Sverige kommer det neppe til å gå i Norge.

I Danmark har myndighetene bestemt at villsvinet skal utryddes. Årsaken er først og fremst begrunnet i smittefaren og hensynet til dansk svineproduksjon.

Norske svineprodusenter har de siste tiårene brukt store summer for å sikre og bedre helsetilstanden hos norske griser. Det har vi gjort sammen med myndighetene, som også bruker store summer på å holde smittsomme sykdommer borte fra landet. Det har resultert i at vi har en svinepopulasjon som er fri for en rekke sykdommer og som påfører dyr store lidelser i andre land og store tap for bonden. Vi kan ikke la villsvinet ødelegge den gode helsetilstanden vi har opparbeidet hos norske griser gjennom årtier.