Gå videre til innhold

Kategorier: gris

  • De beste besetningene i Ingris 2024

    Ingris-resultatene for 2024 er klare, og mange dyktige svineprodusenter trekkes frem for imponerende resultater. Både gjengangere og nye navn preger topplistene i kategoriene purker, smågris, slaktegris, purkeringer og satellitter. Felles for de beste er solid drift, godt management og målrettet arbeid over tid.

    Pallplasseringene for 2024 er som følger
    De beste besetningene med purker: <

  • Imponerende resultater hos de beste svineprodusentene

    Tallene for 2023 for norsk svineproduksjon er nå publisert, og viser god framgang på mange områder. Blant de beste besetningene er det mange erfarne svineprodusenter, men det er også noen nye navn med svært gode resultater å vise til. God effektivitet og dyrehelse er viktig både for økonomien til svineprodusentene og for å redusere klimaavtrykket fra svineproduksjonen.

  • Fra svinn til svin: Norsk gris bidrar til å redusere matsvinnet

    Konkurrerer grisen med oss mennesker om mat? Grisen kunne nok konkurrert med nordmenn om maten, men for norsk gris er det helt motsatt. Norske griser spiser nesten 80 prosent norsk fôr, der ca. 10 prosent av grisens fôr er restprodukter fra næringsmiddelindustrien som ellers ville blitt kastet.

  • Kåret årets beste avlsbesetninger

    En tradisjon som strekker seg like langt tilbake som til oppstarten av det organiserte avlsarbeidet på norsk landsvin for 60 år siden, er avlsbesetningsoppgjøret med rangering av besetningene. Årets resultater ble offentliggjort på avlsbesetningsmøtet, som arrangeres over to dager i november hvert år.

  • Svært gode resultater hos de beste svineprodusentene

    2022-tallene for norsk svineproduksjon er nå publisert, og viser god framgang på mange områder. Blant de beste besetningene er det mange erfarne svineprodusenter, men det er også noen nye navn med svært gode resultater å vise til.

  • Norsvin får 6,3 mill til nytt innovasjonsprosjekt

    «Ni nye innovasjonsprosjekter i jordbruk og matindustri er tildelt forskningsmidler», meldte Landbruksdirektoratet 13. desember. Et av de er fra avlsselskapet Norsvin, som skal forske på frysing av griseembryoer.

  • Kakefest – for hvem?

    I NRK sitt program Folkevalgt – makt for nybegynnere, har Venstre «Kakefest for dyrevelferd». Men hva feirer Venstre sammen med ulike dyrevernorganisasjoner? Forteller disse sannheten om norsk husdyrhold? Informasjonen de gir om norsk svineproduksjon er feilaktig, og bygger på utdaterte data og omtrentligheter, mener Peer Ola Hofmo, spesialrådgiver for dyrehelse og dyrevelferd i Norsvin SA.

  • Godgrisen 2022: – Et «dream team» i toppsjiktet

    Svineprodusenter og avlsbesetning. Et "dream team" av de sjeldne. Tonje og Jan Botilsrud har dominert i eliten i norske avlsbesetninger på gris i flere tiår. De sier selv at nettopp samholdet og samarbeidet dem imellom er en av de viktigste grunnene til at de har oppnådd så gode resultater, år etter år. Med det er de til stor inspirasjon for nye produsenter, og andre i næringa.

  • Årets beste på svineavl

    Her presenteres de aller beste svineavlerne i året som har gått. Vinnerne ble avdekket denne uken, under Norsvins årlige avlsbesetningsmøte. En svært dyktig gjeng, som alle bidrar til at det utvikles en fôreffektiv, produktiv og frisk norsk gris med stor etterspørsel i internasjonale markeder.

  • Best i landet på svineproduksjon 2021

    Det knytter seg alltid spenning til hvilke svinebesetninger som blir de beste og hvilke resultater de har. Svineprodusentene bruker programmet Ingris til å registrere hendelser i grisehuset, få oversikt over produksjonen og avdekke forbedringspunkter. Resultatene fra Ingris for 2021 viser at både nye besetninger og tidligere vinnere har klatret til topps på listene. Topp-besetningene leverer impon

  • Grisen er en viktig del av det grønne skiftet

    Pandemier og klimaendringene byr på store utfordringer for landbruket framover. Matproduksjonen må gjøres mer robust, slår FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) fast i sin siste rapport. Norsk svinekjøtt har mindre CO2-utslipp enn alle andre typer kjøtt, inkludert flere typer plantebaserte kjøtterstattere. Ved bruk av mer norskprodusert fôr kan den norske grisen bli enda mer klimavennlig.

  • ​Importert kjøtt – vet forbrukerne hva de velger?

    Mye av kjøttet Norge importerer er produsert under forhold som bryter med norsk lov. Hvis norske svineprodusenter hadde drevet slik, ville de blitt politianmeldt. Er norske landbruksmyndigheter og forbrukermyndigheter komfortable med at det importeres kjøtt som er produsert under forhold som bryter med norsk lov uten at dette opplyses om på emballasjen?

  • ​Ingen villsvin – ingen Afrikansk svinepest

    Villsvin kan være bærere av smittestoffer som kan gi sykdom både hos folk og griser. Nå er Afrikansk svinepest påvist hos villsvin i Tyskland. I Norge har næringen og myndighetene brukt og bruker mye penger på å holde svinepopulasjonen fri for alvorlige smittsomme sykdommer. La ikke villsvinet ødelegge den gode situasjonen.

  • Villsvin – en trussel mot svinehelsa

    Villsvin kan være bærere av smittestoffer som kan gi sykdom både hos folk og griser. Salmonella påvist hos et villsvin felt i Aremark, viser dette, men villsvin er også bærere av en rekke svinesykdommer. Næringen og myndighetene har brukt og bruker mye penger på å holde svinepopulasjonen fri for disse smittsomme sykdommene. La ikke villsvinet ødelegge den gode situasjonen.

  • Jordbruksforhandlingene 2020

    Det blir et svært vanskelig år for svinebonden. Jordbruksforhandlingene for 2020/2021 resulterte i en målprisoppgang på 1, 46 kr pr.kg på gris og full prisnedskriving av årets kornprisøkning. Norsvin er ikke fornøyd med en målprisoppgang på kr 1,46 pr kg. Norsvins mener at vårt innspill på 2 kr i økt målpris + kompensasjon for økt kraftforpris var et svært nøkternt krav.

  • Norsvin - månedens bedrift

    Norsvin mottok denne uken prisen Månedens bedrift av NHO Innlandet. Direktør i Norsvin Olav Eik-Nes sier han er stolt over å motta denne prisen, og deler prisen med alle sine ansatte.

  • Er samfunnet tjent med villsvin i Norge?

    Artsdatabanken mener at villsvin har stort invasjonspotensiale og liten økologisk verdi. Vitenskapskomiteen for mat og miljø anslår at villsvinstammen vil øke fra ca. 1.000 dyr i dag til ca. 40.000 dyr om 12-15 år langs kysten fra svenskegrensa til Trøndelag. Myndighetene må utarbeide en samfunnsøkonomisk analyse som beslutningsgrunnlag for den videre håndtering av villsvinpopulasjonen i Norge.

  • ​Delta Canada har CT-skannet sine første råner

    I slutten av september 2018 ble de første rånene CT-skannet ved Delta Canada Forskningssenter. Skanningen ble foretatt på de 35 raskest voksende rånene fra de første TN Tempo-rånene ved Topigs Norsvins nye anlegg i Woodlands Manitoba, Canada. CT-skanningen av rånene markerer et viktig steg i Topigs Norsvins avlsprogram. Fra nå av vil rundt 8.500 råner CT-skannes per år.

Vis mer