Ikke stjel folkets naturskademilliarder!

Naturskadefondet på 8,5 milliarder skal betale for naturskader som rammer forsikrede nordmenn. I en tid der naturskader blir stadig flere og mer ekstreme vil de store aktørene i forsikringsbransjen putte pengene i egne lommer.

Dette er saken

• Norske forsikringskunder har siden 1979 betalt for å dekke naturskader gjennom boligforsikringen.

• Ordningen har historisk gått med betydelig overskudd. Resultatet er et naturskadefond på 8,5 milliarder kroner – betalt av kundene.

• Problemet er at de oppsparte midlene, med dagens regelverk, ikke kan brukes til å dekke naturskader. Pengene tilhører selskapene og er svært ulikt fordelt mellom dem.

• Det ble i 2018 satt ned et uavhengig offentlig utvalg for å finne en løsning.

• Utvalget anbefaler å etablere et nytt, felles fond og heller bruke av det gamle naturskadefondet ved behov. Vi støtter anbefalingen.

• De største forsikringsselskapene og Finans Norge er imot dette. De vil aller helst avvikle ordningen slik at de fritt kan disponere pengene.

Kundenes interesser må vinne

Dagens ordning har fungert godt for samfunnet i 40 år. Alle har fått mulighet til å forsikre seg mot naturskader og risikoen har blitt utlignet mellom forsikringsselskapene. Med mer ekstremvær og flere naturskader blir dette stadig viktigere. Det er heldigvis bred enighet om at vi må bevare de positive sidene ved dagens ordning.

Men dagens ordning er ikke problemfri. Da den ble etablert var det ingen som så for seg at det skulle bygges opp et gigantisk fond, og eierskapet til pengene har derfor ikke vært avklart. Resultatet er, etter endringer i 2008 og 2016, at milliardene regnes som egenkapital i forsikringsselskapene. Dette har gitt gratis kapital til de fire selskapene som var store i en periode da prisen kunden betalte var for høy (graf 1). Siden pengene tilhører noen få er det ikke mulig å bruke milliardene til å dekke naturskader, uten at dette går ut over nye aktører som i dag har 25 % av markedet.

For at pengene skal komme kundene til gode burde fondet vært overført til et nytt felles fond, men dette er trolig ikke gjennomførbart. Som er kompromiss har utvalget foreslått at selskapene beholder pengene som allerede er oppspart, men at det etableres et felles fond etter dagens hovedprinsipper, men med et avklart eierskap. Den eneste forutsetningen er at dagens fond kan benyttes som en buffer hvis den nye ordningen går med underskudd. På denne måten vil deler av naturskademilliardene komme samfunnet til gode, slik det opprinnelig var tenkt.

Tåkelegging fra Finans Norge

De fire store skadeforsikringsselskapene protesterer høylytt. De ønsker å beholde pengene uten fremtidige heftelser. De argumenterer med at pengene egentlig er brukt opp når de tar hensyn til administrasjonskostnader, og at vi må utrede mer før vi gjør endringer, spesielt i forhold til klimaendringene.

Vi legger derfor frem regnestykker som viser at pengene slett ikke er brukt opp, men har vokst til hele 25 milliarder når vi legger til kapitalinntekter og solvensfordeler. Dette illustrerer tydelig hvor profitabel ordningen har vært (se vedlegg). Vi mener også at den nye ordningen legger akkurat like godt til rette for å jobbe med tiltak for å redusere klimarisikoen som den eksisterende. Alternativet er å slippe priskonkurranse løs i markedet, men det vil være det samme som å avvikle hele naturskadeordningen.

Naturskadeordningen har aldri vært viktigere

Med økt klimarisiko er det viktig at vi verner om naturskadeordningen og krever at fondet faktisk blir brukt til å dekke naturskader. Vi mener at det statlig nedsatte utvalgets prosess har vært god og at den løsningen utvalget nå har foreslått viderefører en unik og solidarisk ordning som har fungert godt i 40 år. Og som kommer til å bli stadig viktigere i fremtiden.

Oslo, 26. august 2019

Frende, Insr, KNIF Trygghet, Landbrukskreditt Forsikring, Ly Forsikring og Protector Forsikring

Kontaktperson for gruppen Sverre Bjerkeli, CEO Protector Forsikring, mobil 92 83 80 72

VEDLEGG

Tabell 1: Finans Norge legger frem beregninger som overdriver kostnadene og underdriver fordelene selskapene har ved å ha et betydelig fond på egen balanse. På den måten kommer de frem til at det kun er 130 millioner kroner igjen av et fond på 8,5 milliarder.

Tabell 1: Ved å systematisk overdrive kostnadene og underdrive fordelene kommer Finans Norge frem til at fondet er så godt som brukt opp.Tabell 2: Tabellen under viser at fordelene selskap med naturskadefond har hatt langt overgår kostnadene. Årsaken er betydelige finansinntekter og solvensfordeler med å ha store fond på egen balanse.

Tabell 2: Ved balanserte forutsetninger kommer vi til et fond som er vesentlig større enn dagens formelle fond. Dette viser fordelen for selskap som har hatt bygget opp et stort naturskadefond.

Graf 1: Grafen nedenfor viser utviklingen i naturskadefondet fra ordningens start og frem til i dag. Fondet vokste kraftig frem til 2010, men har siden dette blitt redusert. Nye aktører har ikke fått tilført egenkapital gjennom ordningen og har finansiert tapene fra 2010 med kapital fra aksjonærene.

Graf 1: I år der kunders innbetalinger er høyere enn utbetalingene for naturskader bygges det opp et fond. Fondet er øremerket til å dekke fremtidige naturskader. De selskapene som var aktive da prisen kundene betalte var for høy, spesielt fra 1992 til 2004, har nå kunstig høye naturskadefond som ikke kommer kundene til gode.