En helt vanlig dag på jobben

TEKST OG FOTO: TONE RISE

Camilla Grindeland Boer og Jannicke Nøkling Moi er begge stråleterapeuter med spesialistgodkjenning fra Norsk Radiografforbund. Camilla jobber med doseplanlegging ved Seksjon for medisinsk fysikk, og Jannicke jobber med stråleterapibehandling ved Seksjon for stråleterapi, begge på Kreftklinikken ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen. De to er hittil de eneste som innehar NRFs spesialistgodkjenning innen stråleterapi.

Hvordan ser en typisk arbeidshverdag ut for dem, og hvordan kommer spesialisttittelen til nytte?

– Jeg jobber utelukkende på doseplan, arbeidet består blant annet av import og kontroll av bildegrunnlag (MR, CT eller PET), sier Camilla.

Hun tegner risikoroganer for onkologene. Det vil si organer som er kritiske for planen, for eksempel lunger eller hjerte hvis det er bryst som skal bestråles.

– Og så lager jeg doseplan, bestemmer hvor strålene skal gå. Onkologen bestemmer hvilken dose tumoren skal få, så er det min jobb at tumoren får den rekvirerte dosen samt at risikoorganer får så lite stråling som mulig, sier hun.

Hun forteller at hun også bidrar litt inn mot forskning.

– Det er viktig at radiografer og stråleterapeuters kunnskap kommer til nytte i forskning, vi er veldig verdifulle ressurser faglig sett, sier hun og legger til:

– Jeg er opptatt av at stråleterapeuter og radiografer skal eie sitt eget fag.

– Kan du si litt om hvordan du bidrar i forskning?

– Det er gjerne med kunnskap og opplæring av forskere, og så hjelper jeg med prosedyrer eller lager doseplan for forskningen.

Jannicke jobber direkte med behandling av pasienter. Noen dager gir hun strålebehandling, andre ganger tar hun MR-bilder som skal brukes som bakgrunn for doseplan og strålebehandling.

– Når planen er laget, er det vår oppgave å sørge for at behandlingen gjennomføres som det er tenkt, forteller hun.

Hun forteller at de også tidvis jobber med såkalt online adapsjon, hvor de tar hensyn til de daglige anatomiske endringene hos pasienten.

– På den tradisjonelle måten prøver vi å få det til å ligne på utgangspunktet fra bildene på dag én, da må vi få pasienten til å ligge helt likt hver gang, slik at for eksempel tarm og blære ligger så likt som mulig under bestrålingen.

– Men vi kan også tilpasse hver dag en ny doseplan som tar hensyn til dagens anatomi – for organer beveger som kjent på seg.

Dette gjør de takket være KI og en Ethos Linac.

Online adapsjon har de hatt tilgang til på Haukeland i tre-fire år. Snart kommer St. Olavs hospital etter.

– Det er langt fra alle som tilbyr dette nå, men det er fremtiden, og min hverdag dreier seg mye om det, sier Jannicke.

Ved siden av den daglige jobben underviser Jannicke radiografstudenter i stråleterapi ved Høgskolen på Vestlandet, og i online adapsjon ved OsloMet. Camilla underviser i henholdsvis i doseplanlegging og protondoseplanlegging ved de samme utdanningsinstitusjonene.

Som Hold Pusten tidligere har omtalt, kom Bergen i gang med sitt protonterapitilbud i mai, noen uker etter Oslo.

Men Camilla har jobbet med protonterapi siden 2017.

– Jeg har blant annet laget sammenlignende doseplan med fotoner og protoner frem til i våres for pasienter som ble vurdert sendt ut av landet for protonbehandling.

Jannicke er ikke direkte involvert i protonbehandling, men tar MR-bilder som brukes som grunnlag for doseplan ved slik behandling.

Jannicke har vært spesialist i tre år, Camilla i to.

– Kan dere si litt om prosessen frem mot godkjenning?

– Det var litt jobb å samle attester på noe av undervisningen jeg har gitt, sier Camilla, som også forteller at hun har passet på å spare på dokumentasjon når hun har tatt kurs eller selv formidlet fag til andre.

– Det er for eksempel artikler jeg har vært medforfatter på, eller ting jeg har presentert på konferanser, sier Camilla, som har en master i helsevitenskap, som også var en viktig del av dokumentasjonen.

Også Jannicke forteller at hun er blitt god på å dokumentere alt det ekstra faglige arbeidet hun innlater seg på, så hun har dokumentasjonen klar.

Og du som leser: Ta det som et tips hvis du tenker at du en gang vil søke.

Begge de to stråleterapeutene har fagansvar på arbeidsplassen. De bidrar altså blant annet med undervisning. Camilla forteller om opplæring av andre i protonterapi.

– Jeg har lenge jobbet med kompetansebygging ved seksjonen, så mye av dokumentasjonen var på egen arbeidsplass, sier hun.

– Da vi så kravene for å bli spesialist, så vi at vi stort sett kunne sjekke ut alt. Så det er mer en anerkjennelse og systematisering av den kompetansen vi sitter på, sier Jannicke.

– Blir det til at dere deltar mer i faglig aktivitet som å undervise eller gå på kurs når det nærmer seg regodkjenningen som dere må søke om hvert femte år?

– Jeg tror at det er ganske likt uansett, sier Jannicke og legger til:

– Men det er positivt med kravene som stilles for at man skal få regodkjenning, spesielt når det gjelder det å dele av sin egen kompetanse. Og til at man følger med i utviklingen og passer på å holde seg faglig oppdatert.

– Hvorfor valgte dere i sin tid stråleterapi:

– Jeg begynte å jobbe med doseplan før jeg tok videreutdanning, så jeg kunne like gjerne ta den, når jeg allerede jobbet med det, sier Camilla.

Jannicke forteller at det var litt tilfeldig at hun tok videreutdanningen da den ble tilgjengelig for tyve år siden.

– Men for en utvikling det har vært innen vårt fagfelt! sier Camilla.

De forteller om et variert yrke med mange muligheter.

– Vil dere anbefale videreutdanningen til andre?

– Absolutt! Det er veldig mange veier å gå. Doseplan, CT, MR, PET, protonterapi.

– En stor del av arbeidet vårt handler om radiografi og å kunne tolke normalanatomi og patologi i både CT- og MR-bilder, sier Camilla.

– Vi tar bilder og analyserer dem, vi må kjenne igjen anatomien i bildene for å sikre at vi gir riktig behandling.

– Slik var det ikke for 20 år siden, da jobbet vi mer på bakgrunn av ytre markører, da hadde vi ikke tilgang på slike bilder som vi har i dag, sier Jannicke og legger til:

– Og husk, du er fortsatt radiograf selv om du velger å satse på stråleterapi, det er mye radiografi i min hverdag, mye MR, CT og PET.

– Ja man slutter ikke å være radiograf, tvert imot, istemmer Camilla.

– Mye av vår kompetanse innen radiografi er nyttig og gjør arbeidet spennende!

Dette er NRFs spesialistgodkjenningsordning

NRFs spesialistgodkjenningsordning er en intern godkjenning i forbundet, i motsetning til den offentlige godkjenningsordningen som for eksempel legespesialister får. Godkjenningen er ment å være et kvalitetsstempel. Målet er å sikre faglig oppdatering og at de som blir spesialister, skal kunne dokumentere at de har kompetanse på et visst nivå.

– Den rivende utviklingen vi har hatt og har innen vår profesjon, gir et ekstra stort behov for en slik ordning, har forbundsleder Bent R. Mikalsen tidligere uttalt til Hold Pusten.

For å kunne søke spesialistgodkjenning må du være medlem i NRF og oppfylle visse krav med tanke på erfaring, faglig videreutvikling og formidling av eget fagområde. Når du først er godkjent, må du søke hvert femte år om å få regodkjenning, og da dokumentere at du stadig oppdaterer deg faglig for eksempel gjennom deltagelse på relevante kurs, og at du fortsatt er aktiv i formidling av eget fagområde. Det er NRFs spesialistråd som avgjør hvem som oppfyller kravene til godkjenning som spesialist.

Områder det kan søkes innen: MR, CT, mammografi, nukleærmedisin, beskrivende radiografi/ultralyd, angiografi og intervensjon konvensjonell radiografi og stråleterapi.

Les mer om ordningen her. https://www.radiograf.no/spesialistgodkjenning