Norsk Radiografforbunds innspill til Nasjonal Helse- og Sykehusplan 2020-2023.

«Vi blir flere, vi blir eldre og vi forventer mer. Det gjør det krevende å forene ønsker og muligheter innenfor ressursrammene vi har til rådighet. Det er særlig knapphet på arbeidskraft som vil sette grenser for hvordan vi kan løse oppgavene. En bærekraftig helsetjeneste forutsetter derfor at vi utnytter mulighetene teknologien gir, bruker kompetansen hos de ansatte best mulig og løser oppgavene så effektivt som mulig.»

Utfordringsbildet som beskrives ovenfor er hentet fra NHS-2023 og Norsk Radiografforbund er mye enig i beskrivelsen. For våre grupper innen bildediagnostikk og stråleterapi, radiografer og stråleterapeuter, er det imidlertid ingen umiddelbar knapphet på tilgjengelig arbeidskraft. Tilbakemeldinger fra nyutdannede ved landets radiografutdanninger tyder på at vi for tiden faktisk utdanner flere enn hva behovet er i Norge. I de senere år har vi sett at nyutdannede radiografer eksporteres til våre naboland Danmark og Sverige. Vi mener derfor at her har helsevesenet en ubrukt ressurs å se til når fremtidige utfordringer skal løses.

Kommende demografiske endringer med en eldrebølge, og som følge av den, en anslått økning på
10 000 nye krefttilfeller årlig fra 2030 – vil imidlertid sette store krav til kapasitet innen bildediagnostikk og stråleterapi. Dette vil igjen påvirke behovet også for våre grupper fram mot 2035.
Innen stråleterapi er eksempelvis måloppnåelsen i pakkeforløpene pr. ultimo 2019 på under 50 %, pasientene venter på stråleterapi og der er underkapasitet på palliativ stråleterapi. En videre tilrettelegging for oppgavedeling mellom stråleterapeuter og onkologer vil kunne bidra til å øke total kapasitet på kompetanse og personell innen dette feltet. Planlagt innføring av protonterapi samt planlagte nye sentra for stråleterapi vil på relativt kort sikt øke behovet for personell innen dette feltet. 

«Vi mener radiografer og stråleterapeuter bør anvendes i større grad enn hva tilfellet er i dag, og at vi på enkelte områder bør foretrekkes fremfor andre mer pressede grupper». 

Samtidig ser vi at det flere steder velges å ansette andre yrkesgrupper (som f.eks. spesialsykepleiere) i stillinger hvor det er ville være naturlig å ansette radiografer. Norge er for eksempel ett av få land hvor det tillates at annet personell enn radiografer kan betjene avansert røntgen og gjennomlysningsutstyr ved hjerteundersøkelser (PCI – Percutan koronar intervensjon, hjertekateterisering). Det samme er tilfelle ved ulike gjennomlysninger og avbildninger på ortopediske- og andre operasjonsstuer. Her er det grunn til å spørre seg om krav til strålevernkompetanse og apparatspesifikk kompetanse i strålevernforskrift §47 og §48 i tilstrekkelig grad ivaretas.

Innen dette feltet er også avdekket betydelige avvik gjennom DSA (Strålevernet) sine tilsyn på Strålevernforskriftens krav om årlig opplæring i strålevern og medisinsk strålebruk (§49 i strålevernforskriften). Tilsynsrapportene viser hyppige avvik fra denne paragrafen spesielt i de avdelinger med avansert medisinsk strålebruk utenfor radiologisk avdeling. Ett ferskt eksempel er DSA sitt tilsyn ved Finnmarkssykehuset høsten 2019 (https://www.dsa.no/filer/8ca2bab170.pdf) hvor det står i rapporten «Avvik: Virksomheten kan ikke dokumentere at leger og sykepleiere på operasjonsenhetene har gjennomgått opplæring i strålevern, strålebruk og apparatspesifikk opplæring.» Dette ser vi på som svært alvorlig, da det sammen med flere lignende avvik fra tilsyn utført ved andre sykehus i Norge viser en praksis med at personell med ingen praktisk opplæring i medisinsk strålebruk og strålevern i sine utdanninger, blir satt til å utføre avansert medisinsk strålebruk.

«Radiografkompetanse bør være tilgjengelig ved all bruk av avansert medisinsk strålebruk i sykehusene».

Radiografer må ses på som en ressurs ved steder som har lavt volum av røntgentjenester som ved helsesentre og eller desentraliserte spesialistsentre. Radiografer har i tillegg til sin spesialkompetanse innen bildediagnostikk en bred helsefaglig utdanning, og kan på linje med annet helsepersonell utføre en rekke helsefaglige og merkantile oppgaver. Radiografer har i sin grunnutdanning sammenlignbar utdanning innen legemidler med det f.eks. sykepleiere har. Radiografer kan i tillegg til å benyttes som beskrevet overfor, også utnyttes bedre ved å legge til rette for bedre oppgavedeling innen bildediagnostikken. I tråd med internasjonale anbefalinger fra blant annet den europeiske føderasjonen av radiograf forbund, EFRS (https://api.efrs.eu/api/assets/publications/70) og i fotsporene til en rekke andre land, har vi også i Norge begynt med å ta i bruk beskrivende radiografer innen skjelettundersøkelser og innen ultralyd. Tross i at disse gjør en god jobb og har fått lokal anerkjennelse fra alle faggrupper og ledelse, er antallet beskrivende radiografer pr. i dag veldig lavt. Videreutdanningstilbudet av beskrivende radiografer og ultralyd radiografer mangler nødvendig finansiering for å utdanne nye kull. Så langt er det kun utdannet ett kull på 10 ultralydradiografer (2010 ved Høyskolen i Gjøvik) og ett kull med 6 beskrivende radiografer innen skjelett (HiOA/OsloMet 2019). I tillegg har vi 15-20 radiografer som har fått videreutdanning innen beskrivende radiografi eller innen ultralyd i England og i Danmark.

«Ultralyddiagnostikk bør være et lavterskeltilbud innen bildediagnostikken, imidlertid ser vi at ventetid til slike undersøkelser kan være lang grunnet mangel på spesialutdannet personell».

Radiografforbundet anbefaler at det bevilges midler slik at videreutdanninger i beskrivende radiografi og i UL sikres finansiering og kommer i gang igjen i Norge. Både i form av direkte midler til utdanningene og i form av oppgavedelingsfond der arbeidsgivere og/eller radiografer kan søke støtte.

Mammografi Screening
Norsk Radiografforbund mener at den øvre aldersgrensen for mammografiscreeningen bør økes fra 69 til 74 år. Dette er i tråd med Kreftregisterets egen anbefaling. WHOs ekspertgruppe innen brystkreft kom til samme konklusjon etter en systematisk oppsummering av studier i 2015. Ekspertgruppen fant tilstrekkelig dokumentasjon for å kunne fastslå at organisert screening reduserer dødeligheten av brystkreft også for kvinner i alderen 70 til 74 år.

CT screening mot lungekreft.
På bakgrunn av publiserte studier de senere år og flere internasjonale anbefalinger støtter Norsk Radiografforbund at det settes i gang implementeringsstudier med tanke på innføring av CT screening mot lungekreft i Norge. Radiografer vil sammen med støtte i ny teknologi for detektering av patologi kunne ha en sentral rolle i CT screening mot lungekreft. Helsefellesskap Det skal etableres 19 helsefellesskap der kommuner og helseforetak skal gå sammen om å planlegge tjenestene, som likeverdige partnere. Et slikt samarbeid bør også se på mulighetene for i større utstrekning enn i dag å ta i bruk mobile røntgen og ultralyd tjenester. Dette er i bruk enkelte steder i landet og sparer f.eks. sykehjemspasienter for belastende syketransporter til sykehusene ved behov for enkel bildediagnostikk. Mobile røntgen og ultralydtjenester vil samtidig også avlaste ambulansetjenestene.

«Mobile røntgen og ultralyd tjenester vil være et bidrag til målet om å unngå at pasienter blir forflyttet for mye mellom sykehus og kommunen de bor i, slik det er formulert i planen».

Teknologi positive radiografer Radiografforbundets medlemmer er generelt positive til ny teknologi og nye måter for å bedre undersøkelse og behandlinger av pasienter. Våre erfaringer om dette bekreftes også av UNIO sin undersøkelse utført av NyAnalyse (https://www.unio.no/wp-content/uploads/2019/02/unio-rapport-teknologi-og-kompetanse-i-endring-nyanalyse.pdf ) om helseforbundenes holdninger til og kompetansebehov for ny teknologi. Radiologien var tidlig ute med digitalisering og å ta i bruk elektroniske pasientadministrative systemer, og nå ser vi nye muligheter for ytterligere forbedring og utnyttelse av radiograffaglige ressurser med utviklingen innen systemer med kunstig intelligens (KI). 

«Radiografene og stråleterapeuter er i en nøkkelposisjon innen sine felt da de er bindeleddet mellom teknologi og pasient». 

Radiografene er i en nøkkelposisjon der de er mellomleddet mellom teknologi og pasient, og har med bruk av KI mulighet for å utføre både bedre, raskere og mer helhetlige tjenester. Dette krever imidlertid at profesjonen gis mulighet for å involveres i planlegging, implementering, bruk samt fortløpende evaluering av ny teknologi. Det må sikres mulighet for kompetansepåfyll og kompetanse vedlikehold. Dagens situasjon er preget av stort tidspress og mangel på ressurser, og man har store utfordringer med å etterleve generelle krav om faglig oppdatering i helsepersonelloven og i spesialisthelsetjenesteloven.