Kildesortering på stedet hvil - men oslofolk kaster mindre avfall

Hvordan går det egentlig med kildesorteringen i Oslo? Annethvert år samler vi avfallet fra ti faste steder i Oslo, åpner posene og analyserer innholdet. Her er noe av det vi fant.

– Først og fremst ser vi med glede på at hver innbygger har kastet 15 kilo mindre avfall i år enn i 2021. Det er veldig bra. Dessverre er det fortsatt for mye som kastes feil. Bare 47 prosent av matavfallet er riktig sortert i grønn pose og 33 prosent plastemballasje i lilla pose. Resten havner i restavfallet, sier avdelingsdirektør Marianne Holen i Renovasjons- og gjenvinningsetaten.

Tallene for grønn og lilla pose er nesten identiske som i analysen i 2021 (henholdsvis 50 og 30 prosent). Men selv om prosenttallene ligner, kan vi altså se forskjell på mengdene. I årets analyse har hver innbygger kastet 74 kilo matavfall, mot 85 kilo i 2021.

– Det er en stor nedgang, og kan nok forklares med at folk nå er mer økonomiske når de kjøper, lager og kaster mat, sier Marianne.

Den totale mengden avfall – restavfall, matavfall og plastemballasje – har gått ned fra 172 kilo per innbygger i 2021 til 157 kilo i år. Dette er i tråd med utviklingen i Oslo over flere år.

Folk kaster for mye i restavfallet
I tillegg til mat og plast, finner vi også papp, tekstiler, glass- og metallemballasje og annet avfall i restavfallsposen – den må slankes.

– En overvektig restavfallspose betyr at alle de viktige råstoffene som er i det feilsorterte avfallet forsvinner ut av kretsløpet. Sortert avfall har en verdi. Hvis matavfallet kastes riktig, kan vi gjenvinne det til biogass og biogjødsel. Da beholder vi ressursene i kretsløpet, for eksempel fosfor og nitrogen som vi trenger for å lage ny mat, sier Marianne.

– Vi finner dessverre også mange batterier i restavfallet. De utgjør en stor brannfare for oss, så her håper jeg folk kan tenke seg om neste gang de står der med et gammelt batteri i hånden, fortsetter hun.

Fortsatt mye matsvinn
Når vi analyserer matavfallet, ser vi også på hvor stor andel som kunne vært spist – altså matsvinn. Da ser vi både på matavfallet som er riktig sortert i grønn pose, og det som er feilsortert i restavfallet.

I 2023 kunne 52 prosent av det totale matavfallet vært spist, noe som tilsvarer 38 kilo per innbygger.

– Når vi vet at å produsere mat gir høye utslipp, er det ille at så store mengder mat transporteres fra andre deler av verden for deretter å bli kastet. Det er ikke bærekraftig.

Hele 62 prosent av matsvinnet er i restavfallet. Blant dette avfallet fant vi også mye mat som fortsatt var i emballasjen sin.

– Siden mesteparten av matsvinnet er i restavfallet, tror vi at mindre matsvinn vil gi bedre sortering i grønn pose. For å si det på en annen måte: Når du først spiser opp maten din, er det større sjanse for at avfallet havner der det skal. Da kan vi lage enda mer biogass og gjødsel, så dette er en vinn-vinn-situasjon, avslutter Marianne Holen.

Hele analyserapporten kan leses HER.