Pressemelding -
Oslofolk kaster 83 kg matavfall i året - 50 % kunne vært spist!
Årets avfallsanalyse viser at Oslos innbyggere ikke spiser opp maten sin og kaster altfor mye i restavfallet.
I år er det 10 år siden Renovasjonsetaten for første gang gjennomførte en analyse av avfallet fra byens husholdninger. Oslofolk kildesorterer samvittighetsfullt og blir litt bedre år for år. Likevel er det en del ting å ta tak i.
I 2019 kaster hver innbygger i Oslo nesten 83 kilo matavfall, noe som er en nedgang fra 87 kilo i 2018. Sorteringsgraden av matavfall i grønne poser er i år på 45 prosent. Det vil si at så mye som 55 prosent av den totale mengden matavfall blir lagt i restavfallet.
Mye matavfall sorteres feil
- Vi skulle gjerne sett at mye mer matavfall blir kastet i grønne poser, sier Kristine Einbu, analyseansvarlig i Renovasjonsetaten. Matavfall i grønne poser blir gjenvunnet til biogass og biogjødsel ved Oslo kommunes biogassanlegg på Nes, mens restavfallet går rett til forbrenning og fjernvarmeproduksjon.
De siste tre årene har analysen også har tatt for seg hvor mye av matavfallet som egentlig kunne blitt spist. Populært kalt matsvinn.
Oslofolk spiser ikke opp maten sin
- Når vi går gjennom avfallet, så ser vi blant annet på hva som kunne vært spist og hva som faktisk er matavfall. Da ser vi at så mye som 50 prosent av innholdet har vært spisbar mat, fortsetter Einbu.
Et annet interessant tall i analysen, er at kun 27 prosent av en gjennomsnittlig restavfallspose faktisk er restavfall. De øvrige 73 prosentene er primært matavfall (37 prosent), papp- og papir (9 prosent), plastemballasje (8,6 prosent), farlig avfall/EE-avfall (1,2 prosent), tekstiler (4,2 prosent) og glass- og metallemballasje (6,1 prosent).
- Restavfallet skal egentlig være siste utvei for avfall som ikke kan gjenvinnes! Det aller meste skal andre steder enn i restavfallet, avslutter Einbu.
Fem hovedfunn fra årets avfallsanalyse
1. Andelen matavfall sortert ut i grønne poser i 2019 er 44,9 vektprosent, mot 44,7 vektprosent i 2018. Det tilsvarer 40 kg per person i grønn pose i året.
2. 50 % av matavfallet som kastes klassifiseres som nyttbart. Det vil si det kunne vært spist. I 2019 vil det kastes 38,6 kg nyttbart matavfall per innbygger.
3. Restavfallsposen må slankes. Kun 27 % av en gjennomsnittlig restavfallspose er sortert riktig, dvs. det aller meste skulle vært sortert et annet sted enn i restavfallet. Det som feilsorteres mest, er matavfall. 37 vektprosent av avfallet i restavfallsposen er matavfall. Andre avfallstyper som feilsorteres i restavfallet er glass- og metallemballasje (8 kg per person årlig), papp- og papir (11,2 kg per person årlig) og farlig avfall/EE-avfall (1,5 kg per person årlig).
4. 32,4 vektprosent av plastemballasjen finner veien til blå pose. Resten av plastemballasjen sorteres altså feil og kastes i restavfallsposen.
5. Den totale mengden avfall per person som kastes i avfallsbeholderen (restavfall, matavfall og plastemballasje) er på 170,6 kg i 2019, noe som er en nedgang på fra 172,9 kg fra 2018. Nedgangen skyldes spesielt en nedgang i mengden matavfall og mengden restavfall.
Trenger du mer informasjon? Ta gjerne kontakt!
Kjersti Kristoffersen
kommunikasjonsdirektør
Tlf 976 97 606
Jørgen Bakke Fredriksen
kommmunikasjonsrådgiver
Tlf 977 15 689
Emner
Renovasjonsetaten har ansvaret for den kommunale avfallshåndteringen i Oslo, og vi tar hånd om alt avfall du produserer hjemme. Når du sorterer matavfall, plastemballasje og restavfall i grønne, blå og vanlige poser, henter vi det og sørger for at det blir til biogass og biogjødsel, nye plastprodukter og miljøvennlig energi.
Oslo kommune, Renovasjonsetaten og Energigjenvinningsetaten ønsker å lykkes med innsamlingen av husholdningsavfall og utvidet kildesortering sammen med Oslos 650.000 innbyggere.
Nøkkeltall om Renovasjonsetaten og avfallsinnsamlingen i Oslo:
- Det er cirka 330.000 privathusholdninger i Oslo, med omtrent 58.000 standplasser/hentesteder.
- Det foretas cirka seks millioner tømminger per år, hvilket tilsvarer omtrent 112.000 tømminger per uke.
- Renovasjonsetaten har årlig i overkant av en million besøkende besøkende på sine gjenbruksstasjoner.
