Produsentansvaret gjelder fortsatt - også for blå poser

Grønt Punkt Norge har sagt opp avtalen med Oslo kommune for transport og håndtering av plastemballasje. Nå må medlemmene deres huske sitt eget samfunnsansvar.

Grønt Punkt kjøper plastemballasje av Renovasjons- og gjenvinningsetaten gjennom returselskapet Plastretur og selger den videre til europeiske anlegg. Avtalen gikk opprinnelig ut 31.12.2019.

Siden den gang har den vært forlenget løpende med vanlige vilkår mens Samfunnsbedriftene (tidligere KS Bedrift) har forhandlet om ny avtale på Oslos og andre kommuners vegne.

– Uenighetene dreier seg primært om prisen for plast og andre kostnader. Nå krever Grønt Punkt 50 prosent redusert betaling på plastemballasje i fire måneder fra hele kommune-Norge på grunn av koronasituasjonen, sier direktør Hans Petter Karlsen i Renovasjons- og gjenvinningsetaten.

– Grønt Punkt og Plastretur ønsker å flytte regningen fra medlemmene sine og over på innbyggerne, og det mener jeg er feil. De har derfor fått et tilbud om betalingsutsettelse på 50 prosent av utbetalingene i perioden mai-august. Dette avslo de, fortsetter han.

Produsentansvar = samfunnsansvar
Produsentansvaret er en av grunnsteinene i norsk avfallspolitikk. En produsent eller importør av et produkt er pålagt å sørge for at det  behandles riktig og miljøvennlig etter bruk; altså når forbrukeren har kastet det i avfallsbeholderen.

I praksis må de betale for medlemskap i Grønt Punkt. Blant medlemmene finner vi for eksempel de store dagligvarekjedene. Slik finansierer de avfallshåndteringen gjennom avgifter som går til Returplast og andre returselskaper.

– Dette er i tråd med prinsippet om at «forurenser betaler» og skal sikre at næringslivet tar samfunnsansvaret sitt på alvor. Produsentansvaret står som en påle. Det er ikke noe de kan velge vekk. Derfor reagerer vi når Plastretur krever 50 prosent avslag i fire måneder på plastemballasjen de kjøper av oss, sier Hans Petter Karlsen.

Hvis kravet innfris, reduseres kommunens budsjetterte inntekter. Lavere inntekter betyr i ytterste konsekvens økt gebyr, og at det er innbyggerne selv som må betale.

– Jeg har sympati med Grønt Punkts posisjon i et utfordrende marked, men jeg mener at vi har vært løsningsorienterte. Dessverre har de ikke godtatt det jeg ser på som gode betingelser i den situasjonen vi er i, sier han.

Alternativer?
Renovasjons- og gjenvinningsetaten ser på alternativer for behandling av plastemballasjen. Men det blir forhåpentligvis ikke nødvendig, sier Hans Petter Karlsen:

– Oppsigelsen vi har mottatt gir oss 30 dager før vi står uten avtale. Dette ønsker vi å utfordre, ettersom opprinnelig oppsigelsestid er seks måneder. Men jeg er trygg på at vi finner en god løsning. I mellomtiden kan alle der hjemme trygt fortsette å legge plastemballasjen sin i den blå posen.

Grønt Punkt Norges standpunkt er at sorteringsanleggene ikke ønsker plast som er samlet inn slik som i Oslo. Den gir «lavest miljønytte» og er «umulig å få solgt».

– Deler av dette er kjent for oss: Vi vet at det er utfordringer med fargen i selve blåposen, og at den ikke alltid går til gjenvinning. Men ellers er en tom salamipakke like mye verdt om den kommer fra Oslo eller fra Tønsberg, avslutter direktør Hans Petter Karlsen.